Merkevaren har bare fortsatt å vokse, men som artist har Jay Zs relevans blitt mindre det siste tiåret. Sist rapperen ga ut en soloskive som tåler tidens tann var for temmelig nøyaktig ti år siden. Black Album holder fortsatt formen etter mange utskiftninger og omrokeringer i rapspillet. Hans nyeste album, Magna Carta Holy Grail – og soloutgivelsene man kan spore tilbake til Black Album – viser en langt mettere artist. Jay Z har vunnet på alle plattformer. Å repetere seire på albumformatet er for Jay Zs del trolig over. Han har jobbet seg opp et stort lager med kvalitetsmusikk nå. Men heldigvis er 43-åringen fortsatt et beist på scenen.
Misforstå meg rett: Han forflytter legemet i sneglefart i Oslo Spektrum. Kledd i helsvart, keiserens nye merkeklær, matcher han den estetisk industrielle sceneriggen. Store deler av flaten er dekket med stillas hvor bandet – inkludert superprodusent Timbaland som står og vugger som en fornøyd bamse – står og jobber, med clean lyssetting og bra visuell backdrop. Jay Z trenger ikke å gjøgle og løpe rundt. Det er han alt for gammel til. Jigga har til gjengjeld en markant tilstedeværelse i all sin enkelhet og sterkere låtkatalog enn noen andre rappere som har bikket førti.
Stemmen hans er tydelig og godt bevart. Han utsetter holdbarhetsdatoen som relevant sceneartist, kanskje grunnet en sunn livsstil og en kone som holder ham i ørene. Hva vet jeg. Poenget er at når Jay Z flekker opp prima vare etter prima vare – «Dead Presidents II», «Big Pimpin», «Nigga What Nigga Who», «99 Problems», «Public Service Announcement», «Encore», «Fuckwithmeyouknowigotit», «Izzo (H.O.V.A)» – og tre håndfuller andre spor, beviser han at den godt voksne mannen har opparbeidet seg et vanvittig lager. Magasinet går ikke tomt.
Publikum klikker i vinkel ved flere anledninger. «Niggas In Paris» og albumversjonen av «Encore» er briliante kutt som begeistrer maks. Og man ser at sjefen er storfornøyd med kvelden. Han gliser og virker i storform. Det skulle bare mangle. Dedikerte fans gir han masse god energi som fyrer opp Jay Z. Konserten i Oslo sentrums storstue bekrefter for så vidt også ankepunket til Jay Z. Han virker noen ganger litt ensom – til tross for hans tidligere nevnte presence. Og så får vi prøve å begrave minnene om at han runder av showet med den blodfattige Alphaville-«coveren» «Young Forever».
I Telenor Arena med Kanye West hadde duoen et stilig salt/søtt-forhold, noe jeg savnet litt i kveldens ellers råstilige oppvisning fra klodens største rapper. Lenge leve den eldre rapgarde.
Ali Soufi
