Gammeldags helbredelse

Lenge trodde vi at man kunne bli frisk av å la en blodigle drikke blodet ditt. Derfor ble blodigla satt ut i tjern i store deler av landet. Det var flaks for igla.

I denne ukas episode av Skaperverket leter vi etter Norges heldigste skapning. Blodigla er en god kandidat i akkurat denne kategorien. Siden den ikke har bein og er dårlig på å forflytte seg fra vann til vann, var det heldig for igla at menneskene hjalp den ut i den norske flora.

Det å la igla suge blod av et menneske kalles årelating. Det regnes som en av de eldste behandlingsformene vi kjenner, og har sannsynligvis blitt brukt siden begynnelsen av legevitenskapen. På midten av 1800-tallet ble det brukt millioner av igler årlig, og de kunne fås tak i på alle apotek.

I tillegg fantes det såkalte “iglekoner” som reiste rundt og behandlet folk. Siden iglene må være levende for å kunne gjøre årelating, ble de satt ut i tjern rundt om i landet. At menneskene fikk for seg at igla har helbredende effekt, må sies å være god lykke for igla, som nesten fikk et helt land å boltre seg i.

I Skaperverket torsdag 21:30 på NRK3, kan du se hvordan det gikk da programleder Ludvig Løkholm Lewin og hans assistent Andreas Hedemann dro for å bade i et av de tjernene i landet med tettest populasjon av igler.

På grunn av risikoen for infeksjoner i såret, gikk bruken av igler kraftig ned rundt 1900-tallet. Nå er iglene igjen i bruk på moderne sykehus. Når man for eksempel har sydd på et avrevet lem, plasseres de på lemmet og hjelper til med å opprettholde sirkulasjonen ved å suge blod.

  • Blodigler kan bli 15–20 cm, og har en mørk grågrønn hud, med rustrøde striper.
  • Med tre sine tre sylskarpe tenner eller kjever, biter de seg effektivt igjennom huden og injiserer et stoff som gjør at blod ikke koagulerer.
  • Blodiglene kan klare seg med ett godt blodmåltid i året.
Se Skaperverket torsdager 21:30 på NRK3
Se også: Episode 1 | Episode 2 | episode 3