PÅ KINO 31. MAI 2024: I denne herlige, lille indiefilmen blir vi med på en merkverdig og uforutsigbar odysse på den amerikanske østkysten.
Akkurat som en Alice i Eventyrland eller Judy på vei bortover Yellow Brick Road snubler hovedpersonen inn i den ene pussige situasjonen etter den andre, bare mer rotfestet i vår egen virkelighet.
ANMELDELSE: «Hit Man» er en enkel, liten komedie som likevel underholder stort
Man må kanskje legge godviljen til for å finne et tydelig budskap, og det er nok best å merke seg den avsluttende setningen «it’s just a movie».
Regidebutant Sean Price Williams, som også er en erfaren fotograf, har likevel greid å tegne et finurlig bilde av et USA som gjennomgår foruroligende forandringer.
Her finner vi blant andre søppeldykkere som protesterer for miljøet og filmskapere som forsøker å utøve kunst uten midler, samt nynazister og terrorister som ønsker å skape kaos for å fremme sitt forskrudde tankegods.
ANMELDELSE: «Atlas» er en flat og traust KI-dommedagsfilm
Resultatet er et sosialrealistisk eventyr fortalt med både velplassert humor, interessante betraktninger og innslag av bittersøt surrealisme.
Lar seg rive med
Den uimotståelige hovedpersonen er 19 år gamle Lillian, glitrende spilt av stortalentet Talia Ryder («Never Rarely Sometimes», «West Side Story»).
Hun har dratt på klassetur fra Sør-Carolina til Washington, men en uventet hendelse sender henne ut på en surrealistisk reise der hun møter flere vilt forskjellige figurer.
En av dem er Lawrence (Simon Rex), en høyreradikal universitetsprofessor som hun møter på en hvit makt-samling, og som inviterer henne med seg hjem, tilsynelatende uten suspekte baktanker.
Hun blir også oppdaget på gata av regissøren Molly (Ayo Edebiri) og produsenten Matthew (Jeremy O. Harris) og havner på en filminnspilling sammen med den kjente skuespilleren Ian Reynolds (Jacob Elordi).
Der møter hun også assistenten Mo (Rish Shah), som bor sammen med en gruppe unge menn som muligens legger lyssky planer.
ANMELDELSE: «MILF of Norway» er både artig og oppriktig
Filmkritiker Nick Pinkertons morsomme manus beveger seg fra den ene situasjonen til den andre, uten å bry seg om å ha en rød tråd mellom alle.
En moderne vagabond
«The Sweet East» kaster et satirisk blikk på noen av utkantene av det amerikanske samfunnet, preget av negativt ladede strømninger som vi kjenner igjen fra nyhetsbildet det siste tiåret.
Talia Ryder skinner i den sentrale hovedrollen, der opportunistiske Lillian kanskje betrakter hendelsene og omgivelsene med et litt naivt blikk, men hun utmerker seg også med både mot og snarrådighet på sin reise som en slags moderne vagabond.
Sean Price Williams blander flere sjangere inn i filmen, slik at den plutselig kan ha uventede innslag av både action, musikal og animasjon.
Det kan virke som en litt tilfeldig miks, men «The Sweet East» fremstår som en frisk, energisk og rampete, slik en god indiefilm skal være, med hint av David Lynch, Jim Jarmusch og John Waters.
Legg også merke til et aggressivt lydspor som kjemper med dialogen om publikums oppmerksomhet (filmen er heldigvis tekstet).
ANMELDELSE: «Armand» bekrefter mistanken mange har hatt
Avslutningen går litt umotivert mot bekmørk tematikk i periferien på en mistenkelig lystig måte, men igjen er det verdt å høre filmens eget utsagn: «It’s just a movie».
