Bergen blir i mange sammenhenger trukket frem som Norges gatekunsthovedstad, et resultat av blant annet den verdenskjente kunstnerens Banksys inspirerende besøk i 2000. I ettertid har kommunen fulgt opp trenden. I år bevilget de 150 000 kroner til gatekunst med et ønske om å være en toneangivende by for graffiti og gatekunst både i Norge og i Norden.
Se: Del 1 – Graffiti VS. gatekunst her!
Se andre episode “Fra gata til galleri” øverst i saken og les mer om gatekunstneren Aram under.
På en tur i Bergen by kan du bivåne gateverk av en rekke norske og utenlandske kunstnere og graffitimalere. For mannen i gata er gatekunst de humoristiske, politiske eller uttrykksfulle bildene som blir sprayet eller malt opp på en vegg når du ikke ser, og som overrasker, gleder eller provoserer på vei mellom daglige gjøremål.
Dermed gjenstår det store spørsmålet: Er gatekunst gatekunst hvis det ikke er på gata?
Les også: P3s kræsjkurs i gatekunst
Les også: Fuck street art!
Aram er en av mange som gjennom maling og lakk er med på å prege bybildet i Bergen. Han er også en av de som velger å ta kunsten sin bort fra gatene, ned på lerret og inn på galleri.
På veggen i Kaos galleri henger tre av Arams stensilarbeider. De triste, grå murveggene er byttet ut med rene, hvite lerreter. Det mest kjente, som også pryder coveret på boken Street Art Norway, er allerede solgt.
Les også: Fra gata til galleriene
Hvor ofte er du ute på gata og sprayer?
– Det var da jeg startet, i 2008, at jeg var mest ute på gata. Siden den gang har det gått i perioder, men jeg har vært veldig forsiktig med å velge ut veggene, jeg ville ikke gjøre det hvor som helst. Nå i det siste har jeg prøvd meg på lerret.
Hvorfor ville du ikke spraye hvor som helst?
– Jeg føler sympati med de som ikke vil ha noe på veggene sine og jeg vil ikke ødelegge private vegger. De få jeg har malt, har jeg likevel gjort uten tillatelse.
Hvordan velger du ut veggene du maler på?
– Jeg går stort sett for de veggene som ikke brukes til noe, eller de veggene som har godt av å pyntes litt på.
Opplevelsen av å male på lerret var mye bedre enn jeg hadde trodd.
Hvordan synes du det er å male på lerret kontra vegg?
– Det er veldig fristende å male på lerret. Man kan bruke mer tid til flere detaljer og mer farger, i stedet for å gjøre seg fort ferdig for å stikke av. Opplevelsen av å male på lerret var mye bedre enn jeg hadde trodd.
Hva liker du best av å stille ut bildene på en utstilling og på gata?
– Det er vanskelig å si enten eller. Gata gir en helt egen følelse, å gjøre det ute midt på natten er noe helt annet enn å stille det ut på en utstilling. Jeg foretrekker helst gata på grunn av den personlige følelsen jeg har når jeg lager bildene.
Mange mener at gatekunsten tilhører gata og ikke galleriet, hva tenker du om det?
– Jeg er ikke så konservativ sånn sett, men jeg skjønner hva de mener. Mange av motivene gir kanskje mer mening på gata enn på et lerret, men det går an å lage arbeider som ikke prøver å vise noe mer enn seg selv. Jeg synes det funker begge veier.
Hvorfor begynte du å male på gata?
– Jeg ville veldig gjerne tømme meg og det ble en slags terapi for meg. Det var spennende å gå ut på gaten å gjøre det på natten, og følelsen av at det dagen etter blir synlig for folk var et kick.
Nå som du har erfaring fra både gata og galleri, hva kommer du til å gjøre mest fremover?
– Jeg tror absolutt jeg vil gjøre det igjen på lerret, mye på grunn av den hvite, rene overflaten. Hvis jeg skal gjøre det mer på vegger ute, kommer til å være steder jeg har tillatelse. Jeg kommer ikke til å gjøre male mer uten lov, det synes jeg bare er dårlig gjort.