Kan spillet bli for virkelig?

Er det greit at spill og virkelighet glir over i hverandre, eller kan det skape farlige situasjoner?

Spillskapere sier seg ofte ikke lenger fornøyd med å bare være i en liten nisje av populærkulturen. De vil ikke bare at spillene skal bli mainstream og spilles av mange. Nå vil de også at spill og virkelighet skal flyte over i hverandre. Men kan ikke det bli plagsomt eller direkte farlig? The Spiral er et eksempel på et spill og en fortelling som har som ambisjon om å være tilstede og spilles på mange steder samtidig. Spillet som pågår parallelt med TV-serien har sin egen spillside på thespiral.eu, men det foregår også på Facebook, på seks museer og ute i byrommet når deltagere løser en av spillets mange utfordringer. The Spiral prøver ikke å skjule at det er et spill, men det er ikke selvsagt at en person som uforvarende  kommer inn på Facebook gruppen til The Warehouse  og leser poster av personer som sørger over Arturos død eller advarsler mot Aldo Berg skulle skjønne at disse meldingene er TV-seere som rollespiller i universet til serien. Og dersom en tilfeldig forbipasserende i forrige uke hadde kommet inn på et galleri i Malmø i det noen maskerte gisseltagere på oppdrag fra Sigrid nektet å la gjestene gå før de hadde utpekt hvem de trodde var morderen, er det ikke sikkert at det var åpenbart for dem at hele galleripublikumet var med på et spill.

 

Farlig sammenblanding av fiksjon og virkelighet?

Plutselig dukket det opp en SMS fra Ella på telefonen min

Men det er akkurat dette kicket mange av dem som spiller denne type spill er ute etter. Noe kanskje flere opplevde på tirsdag da en del spillerne fikk en SMS fra Viktoria Winges rolle, Ella. En av spillerne skriver på Facebookveggen til The Warehouse:
At what point do fiction stops to become reality?The more I go into the spiral the less I’m able to tell…  I just made a list: reality/fiction but it is still a mess! I’m loosing my mind! I spend too much time on-line, I would like to meet real people to figure out.
En rekke andre spillere svarer og forteller om sine opplevelser av at spill og virkelighet glir inn i hverandre. Men de virker mer fasinert enn ukomfortable med dette. Dersom en skulle sette sin lit til filmer eller bøker som handler om mennesker som blir dratt inn i virkelighetsspill burde de kanskje være litt mer nervøse?  Det klassiske eksempelet på historien om spillet som blir for virkelig er filmen The Game med Michael Douglas og Sean Penn der forretningsmannen Nicholas Van Orton  blir dratt  inn i et virkelighetsspill som viser seg å være alt annet enn ufarlig. Snart tviler han på hvilke av hans relasjoner som er ekte og hvilke som bare er skuespill utført av aktører i spillet. Annika Waern, spillforsker ved Stockholms universitet påpeker imidlertid at alle filmer som tar opp spill på ett eller annet vis går ut på at spillet blir virkelig.

– Det hører til estetikken rundt spill at de blir virkelig spennende når de nærmer seg virkeligheten. Vi forskere snakker om såkalte breaking games, spill som er helt på grensen. Vi vet at de er spill, men vi kan ikke helt ta dem bare som spill.

Men hva er hennes råd for at spillet ikke krysser en grense der mennesker som ikke vet om at det er et spill blir dratt med på en måte som kan skape farlige situasjoner?

– Denne grensen mellom fiksjon og virkelighet er spennende for den som spiller, men den som kommer inn utenfra har jo ikke i det hele tatt samme opplevelse. Så det kommer an på fra hvilken retninger en kommer inn i det fra om det er en morsom eller ubehagelig grense å gå over. … Dra ikke inn i spillet folk som har som jobb å ta ta ting på alvor, da kan det skjære seg skikkelig; så som politi, leger, psykologer og vektere. Ja særlig vaktselskaper kan være vanskelige .

Disse forehåndsreglene skulle ikke være så vanskelige å følge om vi vil ta The Spiral eller andre spill ut i “virkeligheten”. Hele intervjuet med Annika Waern, samt med Anders de la Motte, forfatteren av romanen [geim]  kan du se på Inn i Spiralen, et lite talkshow som SVT sender etter hver episode av The Spiral. I programmet finnes det hver uke også gjemt koder som kan brukes til å få energipoeng på thespiral.eu

 

Free Pussy Riot som utfordring i spillet

The Spiral trekker på en rekke fenomener innen netthumor og gatekunst i de utfordringene de gir spillerne. Når har de også latt tatt inn en utfordring i spillet knyttet til kampanjen til støtte for det russiske punkebandet Pussy Riot som ble dømt til to års straffarbeid  for en protest de utførte i en katedral i Moskva. I utfordringen på thespiral.eu oppfordres spillerne til å fotografere seg selv og sine venner i Pussy Riots karakteristiske fargerike finnlandshetter til støtte for fri kunst. En bra måte å trekke inn en aktuell sak i spillet eller smakløs bruk av en virkelig  hendelse i et underholdningsprosjekt? Forfølgelsen av Pussy Riot har uansett ført til det The Spiral spillet oppfordrer til. En mengde mennesker har tatt bilder “Pussy Riot style”  og lastet opp på nettet som deres støtte til de tre russiske punkerne.

De siste bildene tagget med #freepussyriot fra Instagram:
[instapress tag=”freepussyriot” piccount=”6″ size=”200″ title=”1″ effect=”fancybox”]