I slutten av søndagens episode går det opp for Ella hvem det må være som står bak drapene på Arturo og Jakob. Vi skal ikke avsløre hvem det er her i tilfelle du ennå ikke har sett tredje episode. Den kan du se her på NRKs sider. Men dersom du har spilt på thespiral.eu det siste døgnet vil du ha oppdaget at det sjette maleriet, det som ble stjålet av Jakob Poulsen og som det ikke har vært mulig å spore til nå, har kommet med i spillet. Har du sett episoden vet du hvorfor.
Et møte med spilldesigneren Adriana Skarped
Vi tok en tur til Stockholm for å snakke med Adriana Skarped fra Bardo Transmedia Storytelling Company, en av skaperne av spillet rundt TV serien The Spiral. Her snakket vi med henne om hvordan fiksjon og virkelighet krysser over i hverandre.
The Spiral blir presentert som en en transmediaserie. Hva er transmedia?
– Transmedia er noe som krysser ulike medieplatformer. Historiene fortelles ikke bare i et fomat. Det spesielle med transmedia for meg er det som oppstår i glippene mellom serie, spill, nett og virkeligheten. De som blir med i spillet kan fylle inn selv med seg egen fantasi og bygge ut historien.
Hva har din jobb i prosjektet vært?
– Sammen med min partner i i Bardo Martin Elricsson har jeg designet fysiske events ute i «virkeligheten» og utviklet utfordringer til thespiral.eu sammen med programmererne av nettsiden.
Jobben din som transmedia spilldesigner høres interessant ut. Hvordan blir en en det?
– For min del tror jeg det handlet om at jeg hadde så brede interesser. Jeg har prøvd meg på teater, fotografi og programmering av dataspill, men jeg hadde problemer med å velge. Jeg var en slags jack of all trades. Plutselig så innså jeg at i stedet for å prøve å velge så vil jeg heller gjøre prosjekter som tar i bruk alle disse medieformene.
Hvordan har responsen vært på spillet etter at TV-serien startet.
– Det har vært helt ville tall sammenlignet med andre prosjekter vi har gjort tidligere. thespiral.eu hadde 80 000 treff før serien ble sendt. Og det er ikke bare rollespillere eller gamercommunityet som spiller aktivt. Vi har klart å nå et bredere publikum.
Har du en personlig favoritt blant utfordringene på the spiral.eu?
– Jeg tror favoritten min er Frame What You Value siden den er så sterkt knyttet til et hovedtema for The Spiral. Jeg liker også veldig godt Undo Gravity, selv om den kanskje kan virke litt fjollete. Men den gir meg veldig gode assosiasjoner til å ha en grunn til å bare leke med kameraet. Og det er en enkel greie å gjøre. Utfordringene skal være ganske lette å utfør på kort tid, samtidig som en også kan gjøre noe ambisiøst om en får inspirasjon til det. Jeg husker et begrep som en dataspillutvikler jeg møtte på en konferanse brukte. Det gjelder å ha en magic crayon – det som gjør dataspill morsomme å spille er at en får forsterket sine egne skills . Når en spiller Guitar Hero så hjelper spillet deg til at resultatet høres bedre ut, og du blir kanskje bedre i noen egenskaper også. Og vi er langt fra ferdige med å lansere utfordringer. Det vil kommer nye overraskende utfordringer på thespiral.eu.i dagene og ukene framover.
Er det spillbidrag som har gjort spesielt inntrykk?
– Noe jeg har lagt merke til på Frame your most valuable posession-utfordringen er at mange har lastet opp passene sine. Det sier en del om hva slags samfunn vi lever; hvordan vi håndterer grenser og migrasjon. Jeg liker hvordan den utfordringen bidrar til å trekke inn politiske utsagn i prosjektet.
Har dere også et politisk budskap med serien og spillet?
– Det er en vanskelig spørsmål. Det er jo en thrillerserie så noe av politikken og kunstdiskusjonen har kanskje blitt nedtonet i prosessen, men for meg har historien klare politiske implikasjoner. Arturo konfronterer deler av det økonomiske systemet som er spesielt aktuelt nå med den europiske bankkrisen. Og siden The Spiral er mer enn en tv-serie så kan en ta tak i politikken i det bredere universet i spillet og på Facebook om en ønsker det.
Ved flere tilfeller har dere bedt skuespillerne i serien spille rollene sine utenfor selve innspillingen av serien. Kunstnerkollektivet The Warehouse som hovedpersonene var en del av ble skapt gjennom et tre dagers levende rollespill, og denne uka dukket Aldo Berg, spilt av Donald Högberg, opp live under en minnesamling for Arturo i Malmö. Hva har tilbakemeldingene fra skuespillerne på denne måten å jobbe på vært?
– Det morsomme har vært at en del av apparatet rundt har vært veldig nervøse på forhånd, mens skuespillerne har hoppet uti det med stor entusiasme. Thomas Ryckewaert som spiller Francis sa at han var nervøs på forhånd for å skulle spille rollen over lang tid uten skript , men når vi improviserte fram The Warehouse mistet han aldri rollen og ga alle andre så mye å spille på. Viktoria Winge dukket også opp på nettet og spilte Ella der. Og Tuva har vært helt fantastisk under prosessen. Til live eventet vi gjorde i Malmø spilte hun inn en videobeskjed fra Sigrid når hun hadde en halvtimes pause midt i et annen innspilling hun holder på med nå. Å improvisere med rollen i spill er en type method acting som flere av dem har sagt at en burde ha tid til i mange flere innspillinger.
I serien er nettstedet thespiral.eu et deltakende kunstverk. Vil du kalle det et kunstverk i «virkeligheten» også?
– Jeg bryr meg ikke noe særlig om noe kvalifiserer til kunst eller ikke. Det er ikke det mest interessante. Vi sikter ikke etter å gjøre «high art». Men kriteriet mitt for om noe er bra eller dårlig er om det legger igjen et avtrykk hos meg; om det forandrer meg på en eller annen måte. Da er det bra kunst for meg.
Har du noen meldinger til spillerne nå når det er to uker igjen til den store avslutningen?
– Arturo gjør saker uten å være 100% sikker på utfallet. Selv om rollen nå er død er det en innstilling vi kan inspireres av. Resultatet trenger ikke være genialt eller perfekt for at det skal være verd å prøve å skape noe. Vi trenger ikke å bli lammet av følelsen av at dette kan jeg egentlig ikke. Prøv det ut og se hva som skjer!
