– Vi er helt crazy

Jamal mener at U-landslagets viktigste fellesnevner er at hele gjengen er crazy.

Navn: Jamel Ahmed Abdulle
Født: Mogadishu, Somalia
Alder: 28
Sivilstatus: singel, har en sønn
Jobb: Tolk og fotballtrener
Favorittlåt: K’Naan – waving flag
Liker damer som: Har selvtillit og er seg selv.
Funfacts: Skriver somaliske sangtekster på fritida
Beste med Norge: Fred, Sjømannskirken og gratis studier
Verste med Norge: Institusjon istedenfor kjærlighet

Midt i Bergens brosteinsbonanza, på hjørnet av et hvitt trehus, står Jamal lent opp mot veggen og snakker i telefonen. Han gestikulerer med hendene, store bevegelser. Jeg har ikke møtt han før, og vi hilser kjapt mens han fortsetter samtalen på øret. Noen timer senere har jeg lært at telefonen til Jamal aldri står stille.

Han tar meg med til stamcafeen hans. Her liker han å drikke chai-latte å røyke vannpipe. Han forteller at han ble kjent med Soya og AP gjennom Leo, og hver gang han nevner sin bosniske kamerat legger han til noen uanstrengte godord.

Om Leo

– Leo er helt unik, han er den morsomste jeg vet om, han har et helt sinnsykt talent, han spør alltid om det er noe han kan hjelpe meg med, han er den beste vennen du kan ha, sier Jamal.

Hvorfor ble du med på U-landslaget?

Norge bruker milliarder på å prøve å integrere innvandrere, men har vi egentlig noen sjanse?

– For å finne ut mye som er uvisst for meg. Sprenge noen grenser, kanskje. Norge bruker milliarder på å prøve å integrere innvandrerjke, men har vi egentlig noen sjanse? Er det egentlig vits?

Han utdyper.

– Hvis jeg går på byen på natta sammen med tre somaliske kompiser, så er det garantert at politiet stopper oss for å høre hva vi driver med. Men hvis ti nordmenn raver rundt i gatene, da er de bare studenter eller ute og leker seg. Det er ikke noe fett å være stempla fra starten av, når man skal prøve å bli en del av det norske samfunnet.

Jamal fra U-landslaget snakker i telefonen. Foto: Sigrid Velle Dypbukt

Leve som norsk

Jamal ser fram til å se de åtte episodene av U-landslagets integreringsreise på nrk3, men har allerede opplevd noen av ulempene med å stille opp på riksdekkende tv. Det er alltid noen som mener noe.

– Jeg er jo egentlig muslim, men jeg har tenkt at når jeg bor i Norge så har jeg lyst til å prøve å leve slik man gjør her. Jeg tenker at jeg er Jamal og jeg er med i et tv-program, mens mange av somalierne jeg kjenner tenker at jeg representerer dem, og at jeg skal si eller gjøre noe som gir dårlig inntrykk av alle muslimer.

Nedsig

Etter at Jamal har drukket opp chai-latten sin og tatt seg en sigg i bakgården, vil han videre. Telefonen hans har aldri sluttet å ringe. Han har gjort litt tolkearbeid over telefon og snakket med en engelskmann som har en leilighet han har avtalt å dra på visning til. Jamal leter etter et nytt sted å bo.

– Jeg liker meg i Bergen. Kunne aldri bodd i Oslo, det er for mange farer som frister der. Det hadde nok sklidd ut. Her i Bergen er det alltid noen som kjenner deg. Det eneste som er nedsig er været.

Barnesoldat i Somalia

Det regner i Bergen og Jamal har kamuflert seg under hoodien på jakka si. Det er tilsynelatende den eneste forhåndsregelen han har tatt mot vestlandsværet. Det er 12 år siden Jamal kom til Norge. Barneåra i Mogadishu tenker han helst ikke så mye på.

Det er helt fucked up å tenke på hvordan vi hadde det.

– Jeg var barnesoldat fra jeg var ni til jeg var 12. Jeg måtte passe på familien siden jeg var eldst. Vi trente og ble lært opp til å tenke at alle var våre fiender. Det er helt fucked up å tenke på hvordan vi hadde det. Jeg mistet sju familiemedlemmer. Helt fucked up.

Han tenker litt på det. Men ikke lenge, og han lander på sitt faste uttrykk; et smil. Han vil snakke om resten av gjengen nå.

Crazy gjeng

– Vi er en helt crazy gjeng da. Det er nok derfor vi har blitt venner, på en måte. Leo er helt crazy på vitser. Det er ingen som kan få meg til å le som han. AP er helt crazy på damene, Soya er crazy sjenert og jeg er crazy på snakk. Jeg elsker å prate hele tida.

Ja, du elsker å prate i telefonen?

– Plutselig er det så mye som skjer på en gang. Men jeg elsker å prate. Jeg har så mange meninger. Derfor skriver jeg somaliske dikt også. Jeg har faktisk skrevet sangtekster for en somalisk artist som heter Jooqle. Jeg laget en låt om at vi må slutte å krige og som handler at vi må redde det som er igjen av Somalia. Save the rest, liksom..

Hva fikk du ut av reisa med U-landslaget da?

– Mye! Det var først og fremst gøy. Men jeg har også lært mye. Jeg har lært meg å sette mer pris på det jeg har. Og så har jeg lært meg å tolerere homofile, og så har jeg bestemt meg for at jeg skal feire 17.mai fra nå av.

Leo og U-landslaget går på nrk3, tirsdager klokka 21.30. Her kan du lese mer om Leo og gjengen!