BigBang: Edendale
[GrandSport Records/Warner]
BigBang med god stemning til folket.
Endendale er oppkalt etter gamlenavnet på et distrikt i Los Angeles, hvor smått legendariske Sound City Studios befinner seg. Her har storheter som Fleetwod Mac og Nirvana spilt inn hvert sitt mesterverk, og det at BigBang fant veien hit vitner om at det er lenge siden Greni solgte sin Vespa for å finansiere Electric Psalmbook.
Trioen har nytt godt av Amerika-oppholdet, noe som manifesterer seg i form av sammensatt og ryddig produksjon, stemningsfulle gitarriff og superharmoniske singalong-koringer. Lydbildet er detaljrikt, organisk og låter umiskjennelig som BigBang. Bandet blir flinkere, streitere og ryddigere for hvert album, og de er nå så flinkis de kan tillate seg å være med rockestempelet i god behold.
Det er lett å savne det litt rufsete og støvete uttrykket, men allerede på albumets tredje spor, ”Swedish Television”, går det opp for meg hvor delikat og fengende denne delvis friksjonsfrie og mjuke rocken er. Og når Greni drar på med nerve, tilstedeværelse og kraft i ”Freeway Flower”, er nesten alt tilgitt. En latterlig oppildende låt som egner seg perfekt til biltur i vårsola med nedrulla vinduer. «It’s not gonna bee a easy ride»… Kanskje ikke, men helvete, så stemningsfullt det kan bli i en Toyota Yaris.
Vokalmessig har Øystein Greni utviklet seg i positiv retning. Han fremstår som stødigere og mer kraftfull, og har med hell tillatt seg å eksperimentere. På ”Jumpsuit”, som er en vaskeekte rock`n roll låt, legger Greni an en fortellende vokalstil, med flust av cool attityde. Låten er skrevet av Christian Engfeldt og har et tydelig Cato Salsa-tilsnitt. ”Now Is Not A Good Time” ligger an til å bli sommerens klinelåt, og jeg har allerede satt penger på at våte pikeøyne blir å se når Greni sårt og sjelfullt fremfører låten på Storåsfestivalen. Edendale er god steming til folket, kort og godt.
Trine Sollie
