Filmpolitets Birger Vestmo er imponert over den nye norske filmen Vegas.
”Vegas” handler om drømmer, ikke byen.
Vi møter tre ungdommer i drift gjennom Bergens gater, mens de sårt søker vennskap, trygghet og kjærlighet. Gunnar Vikenes film er både tøff, myk, stygg og vakker, med noen virkelig imponerende skuespillerprestasjoner. Det er kanskje ikke den kule typen ungdomsfilm som markedsføringen vil ha deg til å tro, men den når noen skikkelige topper som gjør den lett å anbefale!
Felles forståelse og vennskap i sentrum
Thomas (Jørgen Hausberg Nilsen) forsøker å holde familien samlet, men mislykkes. Marianne (Karoline Stemre) har nettopp rømt fra sitt tredje fosterhjem på ett år. Terje (Sindre Kvalvåg Jacobsen) har mistet moren sin, og faren ser seg ikke i stand til å ta seg av sønnen. De møtes på midlertidig ungdomshjem, og finner en felles forståelse for hverandres situasjon. Alle er blitt sviktet av voksne. Kanskje kan vennskapet hjelpe dem til å få det som de vil.
Imponerende trekløver
La meg ta det beste først: skuespillerne er fantastiske! Fra veteran Helge Jordals velkomne comeback på film som trygg leder av ungdomshjemmet, til 5 år gamle Jacob Moldestads hjerteskjærende rolle som lillebroren til Thomas. Men mest imponert er jeg likevel over trekløveret i hovedrollene. Karoline Stemre, Jørgen Hausberg Nilsen og Sindre Kvalvåg Jacobsen må bære historien på sine skuldre gjennom flere vanskelige scener, med dialog som fører dem ut i potensielt farlig farvann. Men de takler rollene sine med glans, og hevder seg problemfritt mot mer erfarne og meritterte skuespillere, som blant andre Anders Baasmo Christiansen, Eindride Eidsvold og før nevnte Helge Jordal.
Sympati uten overspill
Jeg må innrømme at jeg innledningsvis slet med å komme i riktig stemning med ”Vegas”. Men det er ikke filmens skyld, det er min. Jeg var kanskje ikke helt klar for en film om vanskeligstilt ungdom. Men filmen fikk meg snart over på sin side, og fikk meg til å føle håp for sine figurer. Den fikk meg til å forstå problemene de opplever, og få sympati for måten de forsøker å løse dem på. Det er også til filmens fordel at den ikke trykker tristessen inn i oss, men lar historien synke inn gradvis, uten overspill og andre overdrivelser.
Favner bredt
”Vegas” har blitt en overraskende god film, som jeg håper treffer sitt publikum. Den markedsføres aggressivt mot ungdom, men voksne bør også se den. Dette handler jo om hva som skjer med barn når de voksne svikter, så kanskje har filmen sin misjon også utenfor tenåringssegmentet. Gunnar Vikene har både skrevet og regissert godt i sin tredje spillefilm, hans hittil beste. Byen er Bergen, og filmen er ”Vegas”!
