Gad vite om Weezer egentlig treffer nye bølger med 16-åringer med Raditude og Hurley, de to siste og Viagra-proppfulle fremstøtene derfra, eller om det bare er oss som fniste av Dungeons & Dragons-referansene på The Blue Album som fortsatt henger med Rivers Cuomo og hans blide bande gjennom deres førtiårskrise med hårtap, skilsmisser og begeistring for Katy Perry.
Det er ihvertfall fortsatt med ungdommelig iver de fortsetter å pøse ut powerpophits, og den største (og beste) forskjellen fra fjorårets Raditude (anmeldt her) er Hurleys fullstendige fravær av Lil’ Wayne, noe som egentlig er grunn nok til å være positiv fra starten av. I stedet har de her samlet inn låtskrivingshjelp fra størrelser som Ryan Adams, Desmond Child (se den nye Ida Maria-singelen) og, på obskuritets-siden, Dan Wilson – vokalist i Semisonic. Ut herfra fremstår Hurley som en langt mindre eksperimenterende (takk Gud, jamfør flopp-o-ramaet The Red Album) og mer rocka plate enn Raditude.
Slik sett fungerer Hurley som en “velkommen tilbake til folden”-invitasjon til gammel-fansen som satte kamferdropset i halsen da de hørte Rivers rappe på «The Greatest Man That Ever Lived» -her kan man til og med få assosiasjoner til Pinkerton – noe vi ikke akkurat har vært bortskjemte med (“Where’s My Sex?” og førstesingel «Memories»).
I tillegg til å være fengende, skamløs og alt det der, er Hurley også en overraskende kjøttfull utgivelse, med mange låter som utviser dybde og lang levetid. Her er spesielt Ryan Adams-låten “Run Away” verdt å nevne – en fantastisk midtempo-smygare som nesten blir for flinkis for resten av albumet, men som til syvende og sist fremstår som bestenotering. Desmond Childs “Trainwrecks” er nydelig, mens “Where’s My Sex”, med en tekst som selv manusforfatterne bak American Pie Presents: Band Camp ville hatt problemer med å levere fra seg uten å rødme, har et refreng som fremkaller en type gåsehud kun kvalitets-powerpop klarer.
Dermed er Hurley et nytt bevis på at Weezers tredje bølge av kreativitet er i ferd med å vokse seg overraskende sterk; de vralter rundt på dansegulvet som den kåteste og fulleste gammelonkelen i bryllupet, og danser ræva av de fleste.
Jørgen Hegstad
