Med et rykende ferskt andrealbum rett rundt hjørnet, gjestet den britiske elektropop-trioen Years & Years Kadettens andre og siste festivaldag. Sånt kan være dristig. Det er jo helt forståelig at et band vil spille nytt materiale live, men går det hjem hos publikum? Med dansbare popfavoritter som «Desire» og «King» fra 2015s Communion var jeg redd de nye låtene ville drukne i veletablerte hits. Det hadde jeg ingen grunn til.
For herregud! Hvor skal jeg i det hele tatt begynne? Fra start til slutt var dette en av de beste konsertene jeg har vært på på lenge. Opptredenen på Løkkescenen var så gjennomført og proff, og samtidig energisk og sjarmerende. Mye takket være vokalist Olly Alexander, som kanskje er det mest ydmyke mennesket England har hostet opp i moderne tid, men også resten av bandet, koristene og danserne skal ha for innsatsen.
Første låt ut er «Sanctify», den første singelen fra det kommende albumet Palo Santo. Det funker å åpne med noe nytt. Selve sceneshowet er fett, lyden er god og underholdningsverdien høy. Allerede her får jeg inntrykket av Years & Years har tenkt til å gjøre noe mer ut av denne festivalkonserten.
Og jammen har jeg ikke rett. «Take Shelter» og «Shine» gjør meg rent nostalgisk og på sistnevnte kommer det ikke bare én, men tre(!) nye dansere ut på scenen, som alle viser helt ville prestasjoner. Jeg elsker dette konseptet, og jeg synes egentlig det er kleint med dansere på konserter. Dessuten er Olly med og danser store deler av tiden, og bare sparker myten om at gutter ikke kan gjøre to ting på en gang rett i trynet.
Dessuten har han en helt unik evne til å få publikumskontakt. Dette beviser han på balladen «Eyes Shut», som heldigvis ikke blir kjedelig takket være imponerende vokalprestasjon, nydelig koring, glitrende pianolinjer og akkurat passe energiske trommer.
Years & Years både viser og sier at de er glade for å være tilbake i Oslo. Olly understreker også hvor mange søte folk som har kommet, men at han ikke forventet mindre av det norske folk. Vennligst hold veska mi mens jeg faller pladask for dette publikumsfrieriet.
Jeg lar meg også imponere av den fine balansen trioen har funnet. Først og fremst balansen mellom kontakt med publikum og samspill på scenen. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre. Men også balansen mellom nye og gamle låter. Seks av kveldens totalt 14 låter er fra det nye albumet og sammen utgjør disse en solid smakebit på hva vi kan vente av Palo Santo: rytmisk og dansbar elektropop med 80-talls-elementer og mye deilig bass. «If You’re Over Me» er allerede en etablert publikumsfavoritt og blir et av kveldens mange høydepunkter.
Samtidig er ingen av de eldre låtene i katalogen til Years & Years utdatert. De har plukket smart fra førstealbumet Communion og ikke overraskende går hitlåter som «Desire», «Worship» og «King» rett hjem hos publikum, inkludert meg selv. Det finnes lite annet jeg heller ville brukt onsdagskvelden min på enn å synge med på og danse til gamle favoritter og nye skatter fra Years & Years.
Jeg klarer ikke finne noe å utsette på selve konserten. Under noen av de nye og de litt mindre kjente, gamle låtene dabber entusiasmen noe hos publikum, men det er ikke Olly Alexander eller noen andre på scenen sin feil. Og det er i alle fall ikke nok til å trekke ned helhetsinntrykket. Years & Years kunne rett og slett ikke gjort noe annerledes på Kadetten onsdag kveld.
Det er med andre ord intet annet å gjøre enn å slenge på seg spanderbuksene og fleske til med et velfortjent terningkast 6. Vi snakkas på konsert i januar!
Anna Nor Sørensen
