Hopp til innhold
Anmeldelse
Anmeldelse

Yngre enn før

Jonas Alaska har senket skuldrene og lekt seg med ungdomstiden på sitt nye album.

Jonas Alaska viser nye sider av seg selv på sitt tredje album.

Jonas Alaska viser nye sider av seg selv på sitt tredje album.

Foto: Jasper Spanning
Terningkast 5 Musikk

«Younger»

Jonas Alaska

younger

Jonas Alaska har visstnok drømt om å lage et konseptalbum lenge. Etter to svært godt mottatte album så langt i karrieren er det nå det skjer: den kreative rammen for Younger er tenåringslivet og de store følelsene som hører til.

Om det er temaet i seg selv, samarbeidet med produsent Erlend Mokkelbost (Montée, JR Ewing) eller tryggheten man forhåpentligvis får etter en så god start på karrieren som 26-åringen har hatt som skal tilskrives æren, er uvisst. På Younger blir vi kjent med flere sider av en av våre fremste singer-songwritere enn vi har sett tidligere.

Tempoet og energien i låtene er høyere. Den akustiske gitaren er fremdeles sentral i de aller fleste låtene, men det er også gitt mer plass til elektrisk gitar, bass og trommer. Lydbildet er lekrere og mindre stakkato enn tidligere.

I tillegg er alvoret, som var den gjennomgående stemningen på Jonas Alaska (2011) og If Only As A Ghost (2013), tonet ned til fordel for et bredere stemnings- og følelsesspekter.

Fuzzgitaren og utageringen i «Paper Plane», tempoet og drivet i «Summer», det varme vestskystpreget i «I’m Sorry», bassgangen i «She’s Not One Of Them», måten refrenget i «Animal» løfter seg på. Eksemplene på vellykkede grep som viser en artist med vilje til å utfordre og fornye seg selv er mange. En annen ting er tekstene. De formidler intensiteten i ungdomsforelskelser, usikkerheten og ønsket om å passe inn på overbevisende vis.

Younger gir oss elleve effektive låter gjennom tilsammen 36 minutter, og det er ikke mange sjanser til å kjede seg underveis.  «I’m Sorry» sender tankene til den varme årstiden og er en opplagt andresingel. «Paper plane» og «Astronomy» strutter av energi og fungerer som musikalske endorfin-rush. Det er også gjort plass til sårere, nedstrippede låter – «My Heart Was Leaving Me» er et høydpunkt blant disse, mens albumets nest siste, «Bucky» , blekner i mengden.

Tidligere har det vært lett å kategorisere Alaska som «gammel mann i ung kropp». De ofte rørende vakre låtene hans har også hatt noe pretensiøst ved seg – som kan ha sitt utspring i ønsket unge låtskrivere ofte har om å bli tatt seriøst. Det er ikke tilfellet på Younger. Det høres ut som Alaska har senket skuldrene, og resultatet er forfriskende: han høres rett og slett yngre og friere ut enn før.

Trine Aandahl