“Knut Hoem om bade- og drikkekulturen i Berlin”
H vert år flytter unge kreative mennesker fra Norge til Berlin for å jobbe med blant annet musikk.
Sandra Kolstad (28) guider oss gjennom den tyske hovedstaden når vi forsøker å finne svar på hva det er med denne byen som gjør at unge norske musikere emigrerer hit for å jobbe kreativt?
Hva får de gjort her som de ikke får gjort hjemme og hvor godt integrert er de i det berlinske samfunnet?
Bli med til et fattig, men sexy Berlin og møt musikerne Sandra Kolstad, Henning Severud og Erik Knive Skodvin – samt Berlin-ekspert Knut Hoem.
- Mange synes byen er grell, at det er brutalt her. Men jeg elsker det brutale.
- Kulturflyktninger
- Fant lakris-paradis i Berlin
- Fire tips til Berlinturen
- Europas sykeste klubb?
- Driver galleri i Berlin
- Lyden av Berlin
- Gatekunst i Berlin
- Berlin-quiz!
Kulturflyktninger
Unge, norske kreative mennesker emigrerer til Berlin. Hvorfor?
- Det er billig å være her. Jeg har jo muligheten til å leie et fantastisk atelier hvor jeg får jobbet godt, og et eget studio.
Hvert år flytter unge og kreative personer fra Norge til den tyske hovedstaden. Artisten Sandra Kolstad (28) er en av disse. For tre og et halvt år siden flyttet hun hit til Berlin med sin kjæreste.
Klisjéfylt kunstnerby
- Noe av det fineste med denne byen er at det er mulig å gjøre omtrent alt. Det kommer folk hit med ideer – som både er kjempegode og kjempedårlige. Og mange av disse realiseres, forteller Sandra.
- Jeg har sett så mange dårlige konserter og teaterforestillinger, og helt forferdelig kunst. Men også det motsatte: Ting som er så bra, som er toppen av alt!
Det er nok blitt sånn at Berlin er en klisjeefylt kunstnerby, hvor stadig nye og kreative sjeler strømmer til.
- Det er masse dansker, svensker, spanjoler og amerikanere her. Det kom en bølge fra New York til Berlin da økonomien knakk der, forteller Sandra.
Tysk techno
- Berlin er et kraftsentrum når det kommer til elektronisk musikk:
Det kommer folk hit med ideer – som både er kjempegode og kjempedårlige.
- Her finnes Berghain, en gigantisk techno- og sexklubb som trekker hundretusenvis av mennesker. Pluss et utallig antall mindre smalere scener, sier Sandra.
Historien om den nå verdenskjente tyske technoscenen begynte en gang midt på 70-tallet, forteller Knut Hoem, litteraturkritiker i NRK og forfatter av boka Berlin – en veiviser.
Love parade
- Midt på 70-talet oppsto noe som ble kalt «Berliner Schule» hvor en del mennesker eksperimenterte med det som da var høymoderne synthesizere og sequensere. På slutten av 80-tallet kom Love parade.
- Så det som startet som noen hundre mennesker ved Brandenburger Tor var plutselig blitt en million som danset nedover til technomusikk – noe som igjen førte til en enorm vitalisering av technoscenen som gjorde at en haug med nye klubber kunne holde åpent året rundt, forklarer Knut.
Fattig – men sexy
- I tysk sammenheng er Berlin faktisk en veldig fattig by. De to tingene som berlinerne tjener pengene på er turisme og det er at de er blitt hovedstad, forteller Knut.
- Mange synes byen er grell, at det er brutalt her. Bygningsmassen og skiltene. Mye er veldig stygt her. Men jeg elsker det brutale, sier Sandra.
- Ellers vil jeg si meg enig med byens borgermester, at Berlin er “arm, aber sexy“.
- Fattig, men sexy.
Hør dokumentaren | Si din mening
trine.sollie@nrk.no
Nareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no
Berghain: Europas sykeste klubb?
Nord-øst i Berlin, i bydelen Friedrichshain, ligger nattklubben Berghain. Et utested som finner sted inne i et gammelt kraftverk og som har blitt beskrevet som verdens navle for technomusikk. Med et dansegulv under 18 meters takhøyde og kapasitet til 1500 løsslupne og festglade folk.
Man kan spotte gjester som har sex åpenlyst inne på utestedet.
Ryktene skal ha det til at man ofte kan spotte gjester som har sex åpenlyst inne på utestedet. I følge Wikipedia finnes det også flere mørkerom inne i det store bygget forbeholdt den type aktivitet.
Urin- og avføringskveld
Vegg i vegg med Berghain ligger det som er kjent som den mest “hardcore” homseklubben i byen.
Der arrangeres det blant annet ulike fetisjtemakvelder som lakk og lær til urin- og avføringskvelder.
To ganger i året, deriblant påskeaften, åpnes dørene mellom Berghain og homseklubben.
Det er imidlertid strengt forbudt å ta bilder inne i Berghain og du finner heller ingen speil eller andre type reflekterende flater på utestedet.
Strenge vakter
Det er heller ikke bare bare å komme inn på det beryktede utestedet. Dørreglene er svært strenge og du kan fort få et nei etter å ha stått i de lange køene som noen ganger kan ta opp til flere timer.
Det finnes flere forum som tar opp tips til hva som skal til for å komme inn. Ryktene sier at de ikke er glade i turister og store gjenger. Å være for pyntet skal heller ikke være et lurt trekk for å komme inn.
Det finnes ingen VIP-inngang eller avdelinger og de som jobber der har begrenset med listeplass.
Som mange andre utesteder i Berlin holder også Berghain arrangementer som varer mye lengre enn det vi er vant til her hjemme. Noen ganger starter festene klokken tre på dagen og varer til langt på natt. Enkelte helger er det også døgnåpent.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
Henning Severud fant lakris-paradis i Berlin
Bli med musiker og skribent Henning Severud til en av hans hemmelige lakris-paradis i Berlin.
Henning Severud aka Telephones
Disko, new wave, house og techno er noen av beskrivelsene på den norske elektronika-artistens smale Soundcloud-profil. Severud er 31 år, kommer fra Bergen og driver for tiden med et tropical techno-prosjekt under navnet Telephones i Berlin. Severud har bodd i Berlin i flere år og er med årene blitt godt vant til de små og uskrevne normer og regler i hverdagen, som kan være vanskelige å få med seg ved første besøk.
Sjekk forøvrig ut to av Telephones låter til høyre og lytt til mer musikk av Henning her!
Fire lure tips til Berlinturen
Elektronika-artisten Henning Severud forteller om fire ting du MÅ huske på hvis du skal besøke Berlin.
Hennings første bud er viktigheten rundt bruken av høflighetsordet «bitte».
1
- Ordet er et slags «vær så snill» som man aldri kan få brukt nok. Selv om det er et veldig enkelt ord tar det litt tid å huske på det i begynnelsen. I Norge er vi vant til å være høflige med tonefall og vi sier nesten aldri «en kaffe takk». I Berlin spiller det ingen rolle hvor hyggelig man sier ting, så lenge man ikke har med «bitte» på slutten, er man uhøflig.
Enkelte har fått disse brune myntene kastet etter seg.
2
- Mitt andre tips er at man aldri må gå i sykkelfeltet. Nesten alle fortauene her har et sykkelfelt helt ytterst mot veien. Hvis du er heldig så roper folk på deg hvis du går feil. Ofte kjører de bare rett på deg, sier Henning og presiserer at det er en typisk turistfeil som han har begynt å irritere seg mye over selv.
- Jeg merker at jeg har begynt å få stor glede av å plinge masse hvis det for eksempel går en spanjol med dreadlocks og vingler rundt i sykkelfeltet.
Elektronika-artisten trekker også frem to viktige uskrevne regler når det gjelder betaling.
3
- En valutaregel som er viktig å ha i tankene gjelder de små, brune myntene. Med mindre man skal betale et eksakt beløp i butikken, så må man aldri gi disse myntene i tips. Det er veldig frekt og nesten som om man skulle gitt ti øre i tips her i Norge. De er nesten ikke verdt noe og enkelte har fått disse brune myntene kastet etter seg når de går ut døra.
4
Og apropos tips. Hvor mye bør man gi i tips, og hvordan praktiserer de dette i Berlin?
- Tipssystemet her er litt annerledes enn det vi er vant til, og tar litt tid å venne seg til. Hvis du for eksempel har spist på restaurant for 22 euro og du gir 30 euro, pleier servitørene å ta pengene for så og vente på at du sier hvor mye du vil ha tilbake. I det svaret man gir ligger det hvor mye tips de får. Dette har ofte skapt stor forvirring og jeg har opplevd mange merkelige situasjoner rundt det.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
Foto: Jonas Brenna, NRK
Bohemen i Berlin
Åpenhet, frihet og unike muligheter trekker norske kunstnerspirer til den tyske hovedstaden.
Anette K. Hansen er en av disse nordmennene. Hun reiste til Berlin for over fire år siden, og fant raskt ut at dette var stedet for henne. Nå er hun art director, grafisk designer og driver sitt eget galleri i den tyske hovedstaden. Hun beskriver byen som grønn, fylt med parker og åpne plasser; En by der det er rom til å puste og utfolde seg.
I Berlin er man heller et unntak om man er A4.
- I Berlin er man heller et unntak om man er A4, enn om man lever som kunstner og jobber ut av sin egen leilighet. Det er et veldig fritt og åpent samfunn der man kan gjøre hva man vil, når man vil. Man trenger for eksempel ikke gå hjem klokken to om natten på en lørdag, forteller hun.
- Jeg føler at Berlin er en egen liten øy i Tyskland som ikke har noe med resten av landet å gjøre. Berlinere er helt annerledes enn slik man gjerne ser for seg at tyskere er generelt. De er helt unike, sier Anette.
Europeisk kunstsentrum
Første gang hun flyttet til utlandet var det til Vancouver i Canada, der hun studerte og jobbet i fem år. Etter det ville hun og kjæresten tilbake til Europa. Men at det ble Berlin var ingen selvfølgelighet. Hun hadde ikke satt sine bein i byen utenom en interrailtur da hun var 18 år. Følelsen av usikkerhet var derfor stor da hun satte seg på flyet til den tyske hovedstaden.
- Jeg synes at miljøet her hørtes svært attraktiv ut. Det er flere kunstgallerier her enn noe annet sted i Europa, og det kommer mye god musikk, kunst og spennende design herfra. Jeg hadde hørt om alle de kreative menneskene som bor her, og ville ta del i alt som foregår, men jeg visste svært lite om plassen, sier Anette.
Foruten den frie kulturen var det i stor grad økonomien som styrte valg av bosted for den unge kunstnerspiren. New York og San Francisco var tiltrekkende byer som ble utelukket på grunn av høye priser. Det samme gjaldt Norge.
- I Berlin kan man leie seg en romslig leilighet eller et studio, og man har rom til å eksperimentere uten å ha store økonomiske forpliktelser. Det er en unik mulighet at man kan ha sitt eget galleri. Det er noe som ville vært helt umulig å få til i Oslo eller i Vancouver, forteller hun.
Selvdisiplin, oppsparte penger og kontakter
Hun har spist mye billig posepasta på veien til den selvstendige arbeidshverdagen hun har i dag. Da hun flyttet til byen søkte hun på hundrevis av grafisk design-jobber for forskjellige firmaer. Hun fikk tilbud om forskjellige internship, men hadde ikke råd til å jobbe gratis, og fant ut at dette ikke førte noen vei.
- Hvis man har økonomisk støtte så er det veldig mange spennende jobber man kan ta for å få erfaring. Men jeg hadde ikke mulighet til å gå i flere måneder uten lønn, og bestemte meg derfor for å jobbe for meg selv og skape min egen drømmejobb, smiler Anette.
Hun priser seg lykkelig for Schengen-avtalen som gjorde det mulig for henne å flytte dit, leie leilighet, få seg et eget skattenummer og sette i gang med jobbing uten problemer. Men på tross av at det er enkelt å reise dit, har hun flere gode råd og advarsler til de som ønsker å gå i hennes fotspor.
- Jeg anbefaler først og fremst å spare opp nok penger til å kunne bo i byen i tre måneder uten å ha noen som helst inntekt. Det er mange om beinet og ikke alltid så lett å finne en jobb man kan tenke seg. For det andre så er det viktig å ha med seg noen kontakter fra Norge eller andre steder i Europa som man kan bruke i starten, så kan man komme seg inn i Berlin-markedet etter hvert, sier Anette.
Men den største fallgruven er i følge Anette ikke arbeidsledighet, men den frie kulturen og den late Berlin-boblen man lett kan bli sugd inn i.
- Den største kunsten med å jobbe her er å holde på selvdisiplinen i et samfunn der det er en svært avslappet holdning til jobb og livet generelt. Spesielt for tilflyttere og kreative folk som kommer hit som kunstnere som har mulighet til å legge opp uka som de vil. Det er mange fristelser og lett å gi slipp på strukturen og fokuset.
Reiser ikke tilbake
Hun hører oftere og oftere om venner som får seg jobb i Norge der man får feriepenger, sikkerhet og god lønn. Noen ganger tenker hun at hun kunne dratt tilbake nå, med fullført utdannelse og fem års arbeidserfaring bagasjen.
- Jeg kunne gjort det finansielt bedre ved å flytte til Norge nå, det er jeg ganske sikker på. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt det like bra i Oslo som jeg har det her.
Jeg kunne ikke levd uten den friheten jeg opplever her.
Fra å kritisere den overdrevne kontrollen som regjerer i Norge, som gjør at hun hadde følt at hun ble kvalt, går hun over til å skryte av byen sin; Berlin. Hun lyser opp når hun forteller om de utrolige menneskene som byen tiltrekker. De som begynte å komme da muren falt og økonomien ble kjørt i grøfta. Alle subkulturene som har oppstått og det store mangfoldet. Hun forteller om skitne, mørke og kaotiske deler av byen. Alt er en del av den utrolige atmosfæren som preger Berlin, og gjør den til en by hun elsker.
- Jeg kunne ikke levd uten den friheten jeg opplever her, smiler Anette.
Se mer av Anettes grafiske arbeid her og designprosjekt her!
Lena Jørgensen
lena.jorgensen@nrk.no
Lyden av Berlin
Listen over artister og band som har latt seg inspirere av den tyske hovedstaden er tilnærmet endeløs. P3 Musikks vaktsjef og anmelder Marius Asp presenter tre av sine favorittlåter med tilknytning til Berlin:
David Bowie – “Warszawa”
Få artister har boltret seg i Berlins mytologi som David Bowie – et moment han refererer til på sin overraskende sterke comeback-singel av året, «Where Are We Now», som inneholder tekstlinjer om utestedet Dschungel og lokale stedsnavn som Nürnberger Strasse og Potsdamer Platz.
Som bosatt i byen ga han ut tre av sine sterkeste album, skapt i tett samarbeid med Brian Eno. Low (1977), «Heroes» (1977) og Lodger (1979) utgjør Bowies Berlin-trilogi, og platene representerer avslutningen av mannens mest eventyrlystne tiår. Jeg har valgt instrumentalen «Warszawa» som et eksempel på hvor langt duoen var villig til å dytte popmusikk i retning kunst – og på hvor dirrende og sorgvakkert Berlins fastklemte stilling mellom øst og vest kunne uttrykkes musikalsk på høyden av den kalde krigen.
Lou Reed – “Berlin”
Traurig og opprivende? Det er Lou Reed, det. Det nærmest komisk bekmørke konseptalbumet Berlin (1973) ble spilt inn i New York og London, men rammefortellingen om et forhold på vei inn i undergangen – med dertilhørende mishandling, dopeksess og selvmord – utspiller seg Unter den Linden.
Som svært mye Reed har foretatt seg gjennom sin karriere ble verket slaktet da det opprinnelig ble gitt ut. Rolling Stone Magazine kalte platen «en katastrofe» i 1973, men rangerer det 40 år seinere blant tidenes 500 beste album. Tittelsporet sparker i gang den tragiske historien på tilforlatelig vis – «it was very nice/ it was paradise», crooner Lou – derfra går det radig til helvete.
U2 – “Stay (Faraway, So Close)”
“Stay (Faraway, So Close)” er blant de mest konvensjonelle melodiene på U2s minst konvensjonelle album, Zooropa (1993) – og sannsynligvis den vakreste låten bandet noensinne skrev, tross iherdig lefling med ironi og postmodernisme i perioden.
Nå var det riktignok forgjengeren Achtung Baby (1991) som faktisk ble spilt inn i byen, men den berlinske ånden henger tjukt igjen over både musikken, tekstene og det visuelle uttrykket på Zooropa. I videoen til «Stay» står Bono plassert på «Gylne Else», seierssøylen som er plassert ved Brandenburger Tor, med utsikt over Tiergarten. Sublimt og genuint rørende.
marius.asp@nrk.no
Gatelangs i Berlin
Angus & Julia Stone spiller på anlegget, baren har 100 ølsorter og bartenderen er sprengsøt. Men det tar skremmende lang tid før kulda slipper kroppen når jeg setter meg ned etter drøye 6 timers fotosafari i sibirforblåste Berlin. Byen er kald i februar, jævlig kald, og kulden spiser seg sakte gjennom alt for tynne klær slik at du ikke skjønner at du er i ferd med å kjøles ned.
Berlin er en rar by. Mye skitnere og slitt enn jeg så for meg, forfallet er tydelig utenfor de rikeste områdene. Påtent søppel og visne juletrær, og til og med en herpa kontorstol ligger og slenger på fortauet. Men mangelen på vedlikehold gjør også Berlin til et mekka for gatekunstnere, siden kunstverkene får lov til å stå.
Morten Skogly
morten.skogly@nrk.no
Alle foto: Morten Skogly, NRK
lars.andersen@nrk.no
Topp 5 Berlin-filmer
Ukas dokumentar handler om unge, norske kunstnerspirer i Berlin. I den forbindelse har Rune Håkonsen fra Filmpolitiet dykket ned i filmverdenen og plukket utfem filmer som tar sted, handler om eller er fra nettopp Berlin.
Lidenskapens vinger (1987)
Regissør: Wim Wenders
Bruno Ganz er i dag mest kjent for sin rolle som Hitler i Der Untergang, men hadde også hovedrollen som en engel i denne poetiske filmen om Berlin.
Metropolis (1927)
Regissør: Fritz Lang
En av filmhistoriens mest myteomspunnede science fiction-filmer ble skapt i mellomkrigstiden i de legendariske filmstudioene til UFA utenfor Berlin.
Good Bye, Lenin! (2003)
Regissør: Wolfgang Becker
Gamle øst-Berlin er i dag kun et dystert minne om fortiden, men denne filmen er en tragikomisk skildring av livet på den andre siden av muren.
Æon Flux (2005)
Regissør: Karyn Kusama
Denne filmatisering av kulttegneserien med Charlize Theron i hovedrollen er dårlig, men bruker mange av Berlins kjente landemerker – i det minste.
Der Untergang (2004)
Regissør: Oliver Hirschbiegel
Basert på skildringene av Hitlers siste dager forskanset i en bunker i Berlin. Denne filmen er intens, vond og spennende, alt på en gang.
P3 Dokumentar på podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS:
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du laste ned manuelt på toppen av siden som mp3-fil eller strømme direkte)
Flere dokumentarer: Se og hør alt fra P3 Dokumentar her.
Del "Fattig, men sexy"
Flere dokumentarer fra NRK P3
Historien om Lina. Om nok en voldtekt som aldri ender opp i retten.
Må man leve ut rockemyten for å lage rock’n'roll? Bli med Oslo Ess på Finlandsturné.
«Pål» virker som en helt ordinær fyr. Han jobber fulltid, kjører en vanlig bil og har et fint lite hus ute på landet. På fritiden sin driver han med potteplanter. Ulovlige potteplanter.
Beinhard konkurranse, absurde forventninger, sabotasje – og elever som ender opp i gjeld. Hvert år er skolerevykrigen i Oslo en intens jakt på terningkast seks.
«Petter» (17) har sittet inne i 14 måneder – i seks ulike fengsler.
Blir aldri rosabloggerne lei av å alltid fremstille seg som perfekte?
Etter 18 år som indievokalist i Lukestar, ble bandet til Truls Heggero oppløst. Da bestemte han seg for å prøve seg på nytt, på egenhånd, og i en helt annen sjanger.
Frida har satt seg et mål for Bylarm. Hun skal ligge med en artist.
Det er Norges farligste yrke. Likevel risikerer Stein Ronny (25) milliongjeld, kroppsdeler og nattesøvn for å bli sjef på egen fiskebåt.
Om de som velger en helt annen vei enn foreldrene.
Synne Øverland Knudsen brøt med det populære bandet Team Me for å være tro mot sin egen miljøpolitiske overbevisning.
Luca er 26 år gammel. De første 20 årene av levde han som kvinne, nå er han mann, etter utallige hormonbehandlinger.
Hvorfor er vi så redd for døden – og hva skjer egentlig etterpå? Treffer man noensinne igjen de man er glad i?
I 2012 tjente Jens (23) nesten en årslønn på å spille Starcraft 2.
Rapduoen Tonna Brix ser tilbake på en angstfylt og alt annet enn barnevennlig oppvekst .
Er du en tulling om du tror dommedag er like rundt hjørnet?
Hvorfor velger noen å flytte til Svalbard? Et sted som ligger nærmere Nordpolen enn Oslo.
“Kjære Per Kristian. Hvis du leser dette, vit at du kan komme trygt hjem, vi savner deg og lengter så fryktelig etter å se deg. Vi elsker deg!” – Hilsen mamma og pappa
Hvert år reiser ca 1500 norske ungdommer ut i verden på utveksling, og kommer hjem igjen med hodene fulle av erfaringer og historier.
Helt fra Sebastian Tjørstad var liten har selvironien fungert som et forsvar mot mobbing.
- Jeg har kompiser som har som krav at kjæresten må være same, kunne snakke samisk og helst være fra reindrifta.
Eventyret om Grønt Norge er en historie om pågangsmot, store visjoner og en svart Porsche som nå står og skinner på Enebakk.
Musikkprodusent Harald Apall Austad fulgte drømmen til New York, i håp om å få jobbe med stjerner som Jay-Z eller Britney Spears.
«Alle homser hater bifile». Det klinger ikke helt riktig at dette er en påstand som hører hjemme under et vaiende homoflagg.
De har samme navn, bor samme sted, er like gamle. Men har de noe til felles?
Benjamin fra Nøtterøy var ferdig utdannet fra BI, men ble usikker på om han hadde valgt riktig yrkesvei. Det endte med ett år på den lille øya Værøy i Lofoten.
Russetida. Det lukter nakne kropper, tung fyll og horder av ungdom i bassdunkende bussmonster. Og det er ikke bare i Norge russen feirer hardt.
Hvordan er det å være nykonfirmert på bygda i 2012?
Hvorfor vi nordmenn har et fanatisk forhold til engelsk fotball.
Hvordan starte en musikkarriere fra et sparsommelig studio på gutterommet.
Om norske casuals – de som synes at slossing hører med til enhver fotballkamp.
Hvordan er det å være ung og ulovlig i Norge? Om asylsøkerne som har fått avslag – men som fortsatt er her.
En historie om Honningbarna, fellesskap og det å miste sin beste venn.
Hvordan kan man le av det som skjedde på Utøya – når det er noe av det jævligste som har hendt i Norge noen gang?
Bli med når vi utforsker villmarka under byen.
I jakten på norsk statsborgerskap vil italienske Dennis Dalla Torre (28) fri til sin store heltinne Marit Larsen.
De er ikke akkurat få – mennene som prøver å kjøpe sex av jenter som annonserer etter jobb og bolig.
Unge pasienter lider fordi Helse-Norge synes sex er flaut.
Kassia og familien fulgte Gud til en nordnorsk bygd.
Ingeborg var så syk at hun slo hodet i veggene med vilje.
Emil (21) har allerede rukket å miste lappen seks ganger.
Hvor grådige er de unge norske finansfolka – og hva skal til for å bli søkkrik på aksjer?
Charlottes drøm gikk i oppfyllelse, men lykken ble kortvarig.
Hva er det villeste du har gjort for kjærligheten?
På folkemunne blir Arendal bare kalt «bankedubyen». Hvorfor?
Pingback: NRK Lydverket » Bli med til Berlin i kveld!