De ukjente europeerne

To elefanter vandrer gatelangs på asfalten i den ellers grå byen Buzau i Romania. Få kilometer unna ligger romlandsbyen Pietrosu.

«Forsvaret» og «Elevorganisasjonen» står det på klærne til gutta som bor her. Alle kan litt norsk. En av dem ble kastet ut av Norge bare etter noen få timer, da han forsøkte å stjele en øl. Kameraten hans bygger seg et slags hus med kroner tjent på tigging og salg av bladet «Folk er folk».

I Moldova er det både vinfestival og massedemonstrasjoner. Over 20 000 mennesker har tatt til gatene i protest mot korrupsjon og en 28-åring som har tappet bankene for en milliard euro, en sum som utgjør halvparten av hva landet eksporterer for i året. De vifter med sopelimer og EU-flagg i et land som nesten er konkurs.

Vest i Ukraina pakkes sekker med medisiner og våpen på et frivillighetskontor, som også selger doruller med bilde av Putin på. Det er krig i landet. Krig mot Norges naboland Russland. «Europa bryr seg ikke», sier Arman, en tidligere soldat som ble skadet i kamper.

En ungdom på et utested sier: «Jeg vil flytte til Europa, for eksempel Polen». Flere unge sier dette. De ser ikke på seg selv som Europa.

I Norge bor det rundt 210 000 øst-europeiske innvandrere. Det er tre ganger så mange som fra Sverige, Danmark og resten av Norden til sammen. 210 000 mennesker vi vet minimalt om.

Hva gjør ukrainsk ungdom på kveldstid? Hvor drar man på ferie i Moldova? Og hvordan ser det ut på bondelandet i Romania, hvor flere tusen mennesker setter seg i varebilen mot Norge hvert år?

Fotograf Matias Nordahl Carlsen har sammen med P3 Dokumentar reist østover og besøkt unge folk i disse landene.

De kunne overraskende mye om Norge. Ingen vi møtte var håndverkere.

Se soundslide
Hør radiodokumentar
Les alle sakene

 

– Jeg vet ikke, men jeg liker dette livet. Jeg har ikke penger, jeg har ingenting. Men dette er livet i Romania.

– Konstantin (30), bor i landsbyen Pietrosu.

Dette prosjektet er støttet av Fritt ord


Gjennomsnittlig streetfashion i landsbyen Pietrosu i Romania. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Gjennomsnittlig streetfashion nær landsbyen Pietrosu i Romania. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Norske glimt i romlandsby

 

«Herregud! Snakker dere norsk!?»

Gjess og høner bakser rundt i den sølete gata med høye gjerder på begge sider. Konstantin er den første vi møter i landsbyen Pietrosu. Alle snakker norsk her, virker det som.

Bikkja hans kommer løpende og han viser oss inn bak gjerdet sitt. Et slitent hus med en mengde småbygg rundt. Jeg brekker meg da han viser utedoen. Blant skrot og søppel i hagen ligger også en datamaskin fra Midtstuen skole. En t-skjorte til tørk er fra Studentfestivalen i Oslo.

Konstantin (30) og kompisene hans har påfallende mange norske plagg og andre greier i sine hjem. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Konstantin (30) og kompisene hans har norske klær og kan si «Herregud! Hva heter du?». (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Kompisen «Daniel» synes i likhet med Konstantin at nordmenn flest er fantastiske folk og gode til å hjelpe. Selv om han ble sendt ut av landet etter bare noen få timer forrige gang han var på Norgesbesøk, etter å ha lånt seg en øl på en butikk. Både Konstantin og «Daniel» har norske klær.

I dag har de ikke kunnet jobbe fordi det regnet om morgenen. Planen var å høste litt druer for å lage vin, men det går visst ikke i dag.

Livet på landet og i landsbyen Pietrosu i Romania. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

 

– Hvor mye tjener i Norge du på to måneder?

– Pfff, for å være ærlig tjener jeg kanskje 2000 kroner i Norge. Men i Romania er 2000 kroner ingenting. Det er det kanskje ikke i Norge heller.

– Jeg vil ha en jobb, men myndighetene sier at de ikke kan hjelpe sigøynere, sier Konstantin.

– Har du gått på skole?

– Ja, jeg har gått på skole i nabolaget her. Alle her har gått på skole.

Konstantin er liker likevel livet i Pietrosu godt.

– Familien er livet mitt. Og jeg respekterer mine naboer. Jeg vet ikke, men jeg liker dette livet. Jeg har ikke penger, jeg har ingenting. Men dette er livet i Romania.

► Se soundslide fra da vi reiste rundt i Romania, Moldova og Ukraina og hang med unge folk

Gravejournalistikk: Vi sporet opp denne Martin, som var den egentlige eieren av denne Elevorganisasjonen-genseren. (Skjermdump: Webjørn S. Espeland)
Gravejournalistikk: Vi sporet opp denne Martin, som var den tiltenkte eieren av Elevorganisasjonen-genseren som plutselig dukket opp i en landsby i Romania. (Skjermdump: Webjørn S. Espeland)

Hør radiodokumentar: De ukjente europeerne

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Matias Nordahl Carlsen

Fotograf Matias Nordahl Carlsen


André er en av mange som bor på gaten i Romania. Han har bodd på gaten i nesten 20 år. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
André er en av mange som bor på gaten i Romania. Han har bodd på gaten i nesten 20 år. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Kloakkens konge

 

André gliser bredt inne i den hvite smitteverndrakta han loker rundt i. Han tar et godt magedrag av den lille sniffeposen i høyrehånda, før han vinker oss med på sightseeing i gatebarnas rike.

Stedet er utenfor Gara de Nord, sentralbanestasjonen i Bucuresti. Her har gatebarna fått sitt eget hus. Takket være en mystisk skikkelse kalt «Bruce Lee», forteller eieren av kebabsjappa rett ved.

– «Bruce Lee» kjøpte huset for 30 000 euro til de hjemløse. Det har åtte rom og førti sengeplasser. Plasma-tv og greier.

– Hvem er denne «Bruce Lee»?

– Foreldrene til «Bruce Lee» døde da han var 6-7 år. Onkelen tok seg av han, men onkelen hadde sex med «Bruce Lee» i ett, to, tre, fire, fem, seks, sju år. Da «Bruce Lee» var 17 år drepte han onkelen, og måtte i fengsel i flere år. Etter det var han hjemløs og bodde her på sentralbanestasjonen.

Bilde tatt av «Bruce Lee» i 2014, da NRKs reporter Roger Severin Bruland besøkte ham og hans undergrunnsrike. (Foto: Roger Severin Bruland, NRK)
Bilde tatt av «Bruce Lee» i 2014, da NRKs reporter Roger Severin Bruland besøkte ham og hans undergrunnsrike. (Foto: Roger Severin Bruland, NRK)

– Hvordan ble han rik?

– Det vet vi ikke. Gjennom folk.

– Dopsalg?

– Nei, han fikk folk til å jobbe for seg.

Andre hevder at «Bruce Lee» har slått seg opp gjennom å organisere de hjemløse til dopsalg. At han vokste opp forlatt av sine foreldre på et av diktator Ceaușescus grufulle barnehjem. Navnet skal han selvsagt ha fått takket være sine slåssferdigheter.

På låret har «Bruce Lee» tatovert «Bruce Lee, kongen av kloakken». Det er nemlig her de hjemløse holder seg om vinteren, når det er kaldt over bakken. (Det er ikke åpen kloakk, men varme kloakkrør)

Om sommeren er det for varmt under bakken, med temperaturer på over 50 grader. De fleste som holder til her har AIDS.

Vi får ikke være med André ned i hullet rett ved togstasjonen, ned til «Bruce Lee» sitt rike. I juli ble kloakkens konge arrestert og siktet for organisert dopsalg. Men André viser oss to nedganger. Han har bodd på gaten i nesten 20 år. Faren var utvekslingsstudent fra Afrika, som reiste hjem igjen etter en kortvarig romanse med Andrés rumenske mor.

– Det er aldri problemer med André. Han er en god gutt, lager bare problemer for seg selv, sier kebabsjefen, som lar flere av de hjemløse rydde for seg mot mat.

► Se soundslide fra da vi reiste rundt i Romania, Moldova og Ukraina og hang med unge folk

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Matias Nordahl Carlsen

Fotograf Matias Nordahl Carlsen


 

Dette bør du vite om disse landene

 

Romania

20 millioner innbyggere.

Nummer 60 på listen over verdens rikeste land, foran Tyrkia, etter Gabon.

Trolig EU-landet med flest hestekjerrer. Ble medlem i 2007, og det nest fattigste landet i unionen, kun foran Bulgaria (BNP pr innbygger). I 2010 var kun halvparten av landets veger asfaltert.

Diktator Nicolae Ceausescu bygde på 1980-tallet et palass som er verdens nest største bygning. Kun Pentagon er større enn «Folkepalasset» (fint demokratisk navn) på 340 000 kvadratmeter. Men palasset i Bucuresti er tyngst, bare gulvteppet i et av de 110 rommene veide 14 tonn. Diktatoren harva ned en sjettedel av byen for å få plass til herligheten, og rundt 50 000 skal ha måttet finne seg nye hjem. Da bygget var fullt opplyst brukte det seks ganger så mye strøm som resten av byen til sammen. Mens Karl Marx vrengte seg i grava.

Løshunder er et kjempeproblem i Romania. Under Ceausescus turboindustrialisering på 1980-tallet, ble folk tvunget fra landet og stua inn i små blokkleiligheter. Der var det ikke plass til kjæledyr, og hundene ble etterlatt på gata. I 1997 var det 200 000 løshunder bare i Bucuresti. Tallet skal nå være redusert til en tiendedel, likevel ble det registrert over 16 000 biteepisoder i byen i 2012.

6000 bjørn og 4000 ulv bor i Romania, særlig rundt fjellene i Karpatene. Til sammenligning bor det 136 brunbjørner og rundt 30 ulver i Norge, 166 dyr som skaper enorm debatt.

Grev Dracula kommer som kjent fra Transilvania i Romania. Forfatter Bram Stoker skal ha blitt inspirert av den rumenske 1400-tallsprinsen Vlad Tepes, med kosenavnet «Vlad Spidderen». Tilnavnet fikk han fordi han likte å spidde motstandere levende på trepåler. Prins Vlad skal ha drept 10 – 20 000 på denne måten, mange av de tyrkiske krigsfanger.

Navnet Romania kommer ikke av romfolk, men fra tiden landet var en del av Romerriket.

Moldova

4,3 millioner innbyggere.

Nummer 131 på listen over verdens rikeste land, mellom Laos og Tonga.

Europas fattigste land. Norge har 13 ganger så høy BNP per innbygger.

Mindre enn Nordland fylke i utstrekning.

Moldovia? Moldava? Moldova er et av landene i Europa som nordmenn oftest staver feil. Selv om vi sjelden staver det. Landet er uansett mye enklere å stave enn Aserbajdsjan.

Verdens tjuende største vinprodusent. Det skapte enorme problemer da Russland i 2006 startet sitt stadige importforbud av moldovsk vin, trolig som et resultat av landets tilnærminger til EU.

FBI og moldovsk politi har i hovedstaden Chisinau de siste fem årene avslørt fire forsøk på salg av radioaktivt materiale til ekstremister i Midtøsten. Gangstere med russisk tilknytning skal ha stått bak forsøkene på den livsfarlige handelen.

Transnistria er et område i Moldova som operer som egen stat. Her bor 580 000 innbyggere, hovedsakelig med russisk språk, som har egen regjering, parlament, militære, politi og postsystem. De har også egen grunnlov, nasjonalsang og flagg. I 2002 kalte EU Transnistria «et svart hull med ulovlig handel av våpen, menneskehandel og hvitvasking».

Zdob şi Zdub er landets mest populære band og bra å namedroppe for nye venner i landet. Zdob şi Zdub har deltatt i Eurovision to ganger, og blir omtalt som moldovsk folkemusikk møter Red Hot Chili Peppers.

Første gangen Moldova deltok i VM i undervannshockey (!) var i 2000 i Australia. Landslaget kunne tydelig ingenting om sporten (tapte blant annet 30-0 mot Columbia og 23-0 mot Argentina), og hele troppen hoppet av som asylsøkere etter mesterskapet. Bare to år senere fulgte et moldovsk kvinnelandslag i undervannshockey nøyaktig samme oppskrift i Canada. Kudos for kreativ avhopping, men svakt av passkontoret som ikke lukta lunta i det siste tilfellet.

Så mye som 25 000 moldovere blir utsatt for trafficking, altså sexslaveri, årlig. 10 prosent av disse er barn.

Byen Soroca nord i landet har ofte blitt kalt «Verdens sigøynerhovedstad». Under Sovjet-tiden var romfolkene her kjent for skyhøy levestandard sammenlignet med resten av landet, og staselige herskapshus troner på byens høyder. Det er uklart hvor rikdommen stammet fra.

Ukraina

44 millioner innbyggere.

Nummer 108 blant de rikeste landene, mellom Georgia og Jamaica.

Europas største land (om man ikke teller med det hovedsakelig asiatiske landet Russland).

Kiev er byen i verden med aller flest vakre kvinner, ifølge reisemagasinet Travelers Digest.

Undervurdert land med mange turistperler. Problemet er at de er umulig å uttale og huske navnet på. Som middelalderbyen Kamyanets-Podilsky og elveperlen Zalishchyky. (Sjekk Google bildesøk!)

Da Ukraina brøt ut av Sovjetunionen i 1991 var det med følgende flotte uttalelse fra førstesekretæren i kommunistpartiet: «We will vote for Ukrainian independence, because if we don’t we’re in the shit.»

Landet har to språk, russisk og ukrainsk, som er litt som svensk og norsk.

President Petro Porosjenko blir kalt Sjokoladekongen fordi han bygde opp landets største sjokoladefabrikk.

I Ukraina, som i mange andre østeuropeiske land, skal smil være forbeholdt latter. Så folk er vennlige selv om de ikke smiler så ofte.

Ukrainere elsker derimot brød. Brød til alle måltid.

Landet som ble kalt Europas brødkurv opplevde en hungersnød som drepte mellom tre og fem millioner i 1932-33, mens Stalins regime hadde kornlagrene fulle. Alle som forsøkte å stjele fra de enorme mengdene med kollektivisert korn ble skutt eller sendt til Sibir. Landsbyer sveltet i hjel og kannibalisme forekom.

I Ukrainas «minst sovjetiske byen», arkitektfavoritten Lviv/Lvov, kan du leie elektriske rullestoler i gågata og cruise gjennom din feteste sightseeing.

 

► Se soundslide fra da vi reiste rundt i Romania, Moldova og Ukraina og hang med unge folk

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Matias Nordahl Carlsen

Fotograf Matias Nordahl Carlsen


Et eller annet sted på landsbygda i Ukraina. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Europas gamle brødkurv: Ukraina. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Ansikter fra øst

 

Madalin

Alder: 20.
Fra: Pietrosu (1300 innbyggere), nær Buzau i Romania. Bor i Oslo. Flytta til Norge i 2012.
Jobb: Jobber på McDonald’s.

– Etter at Romania kom inn i EU har mange fått store og fine hus, sånn var det ikke i Buzau før. Det er stor forskjell på hus og biler de siste årene. Da ser du hvem som har vært i utlandet.

– Jeg flytta til Norge for å få et bedre liv enn i Romania. Her er det mange muligheter til å jobbe og ha et bedre liv hvis du går på skole og lærer norsk.

– Fortell om hjemstedet ditt?

Det er ikke så lett i Romania som sigøyner, fordi hvis du går på skole har du muligheter i Romania. Men som sigøyner må du flytte et annet sted for å bedre livet. Men det er jo ikke alle som vil jobbe eller sånn, det er forskjellige typer.

– Hva er store forskjellene på Norge og Romania?

– Da jeg kom første gang til Norge kunne jeg verken engelsk eller norsk. Men etter et år kan jeg nå snakke både norsk og engelsk. Det er en stor forskjell, for nå kan jeg snakke med alle som snakker til meg, og jeg kan jobbe.

– Hvordan gikk du fram for å få jobb?

– Det var litt vanskelig for meg som rumensk, for mange i Norge tenker at «de er fra Romania, de vil ikke jobbe. De stjeler og tigger». Så det var litt vanskelig å få jobb. Men jeg gikk på norskkurs og gikk fra sted til sted og spurte etter jobb, og til slutt fikk jeg jobb her på McDonald’s! Jeg har 1,5 måned igjen til å bli fast ansatt.

– Hvem andre har du med deg til Norge?

– Jeg har med mor, far og broren min. Mamma og pappa jobber, mens bror går på skole.

– Hva pleide du å gjøre som ungdom hjemme i Romania?

– Ikke så mye, det var ikke mange muligheter. Mamma og pappa hadde ikke jobb, så de fikk bare små oppdrag for å få nok til mat. Men jeg spilte fotball og var med vennene mine.

– Hva savner du mest med Romania?

– Ikke så mye. Jeg liker å dra tilbake dit for å se hvordan jeg hadde det før. For framtiden vil jeg ha i Norge.

Rich

Alder: 20.
Fra: Buzau (115 000 innbyggere) i Romania.
Jobb: Jobber i onkelens herreklesbutikk.

– Dere har kroner i Norge, ikke sant? 1 krone er 0,5 rumenske leu. Hvordan er lønningene i Norge?

– På kveldene drar vi ut på klubb eller pub med venner og damer. På dagtid jobber jeg i butikken vår eller studerer på college her i byen. Buzau er byen min, og den er jeg selvfølgelig veldig glad i.

– Om ti år?

– Da bor jeg i England. Jeg har vært i England og jeg vil tilbake, det er et land som passer meg veldig bra. Et fin land med bra folk, jeg føler at jeg er fra der. Romania er et veldig fattig land, hvor du kan tjene penger på forretninger, men i England har de veldig høye lønninger sammenlignet med her.
Her er en vanlig lønn som selger rundt 100 euro i måneden (900 kroner). Hvis du er advokat kan du tjene 300-400 euro i måneden.

Diana

Alder: 34.
Fra: Chisinau (700 000 innbyggere) i Moldova. Bor på Gan i Akershus, flytta til Norge i 2010.
Jobb: Jobber som økonomimedarbeider, mannen er bussjåfør.

– Moldova har fine tradisjoner, god mat og gode folk, men dessverre ikke så bra politikere. Vi har ikke sjøen, men noen gode steder verdt å besøke. Og verdens beste vin!

– Vi har flytta til Norge for mine fire barns fremtid. Jeg og mannen min kunne overleve i Moldova, men det er veldig vanskelig å oppdra barna der. Det er korrupsjon i alle områder, fra barnehager, helse og justis.

– Lærerne på skole og barnehage har liten lønn og vi foreldrene måtte betale ekstra. Det er ulovlig, alle vet det, men man betaler likevel. Hvis du ikke betaler, kan ditt barn sulte. Hvis du må gå til lege, må du betale litt ekstra, svarte penger, for god behandling.

– Hvorfor flyttet dere til Norge?

– Mannen min jobbet på tivoli i Norge i 2006. Han sa at Norge var et godt land å oppdra barn og at vi kunne vurdere å flytte dit. Jeg var først skeptisk, men etterpå sa jeg. «OK, vi kan prøve». Nå er jeg veldig takknemlig ovenfor mannen min.

– Fortell litt om der du vokste opp?

– Jeg vokste opp i Chisinau, hovedstaden i Moldova. Der bor det ca. 600 000. Det var greit, faktisk. På den tida var det Sovjetunionen. Jeg hadde en helt vanlig barndom, vi hadde mye fritid, men lite aktiviteter etter skolen. I Norge har de fotball og basket og sånne ting, men i Moldova hadde vi skole og masse lekser. Nesten all fritid gikk med til å gjøre lekser.

– En typisk ferie for dere?

– En gang dro vi på sjøen, til Krim i Ukraina. Nå er det jo krig der, så det går ikke lenger. Men oftest dro vi på landet og hjalp mine besteforeldre med å høste poteter, tomater, aubergine, paprika og druer. Moldova lager den beste vinen i hele verden!

– Hva savner du fra Moldova?

– Familie. Og maten, særlig grønnsaker og frukt. Det er vel det.

– Hva er største forskjellen på Norge og Moldova?

– Stabilitet. I Norge har jeg fast lønn, full kontroll over mine utgifter, men det gikk dessverre ikke i Moldova. Der er det ikke balanse mellom utgifter og inntekter. Der er alt dyrt og lønnen lav.

Nadia

Alder: 34.
Fra: Chisinau (700 000 innbyggere) i Moldova.
Jobb: Jobber på passkontor og som engelsklærer på kveldstid.

– Her tror folk at penger er makt, og uten penger føler mange at de slåss mot vindmøller.

– Å bo i hovedstaden Chisinau er fint, mye bedre enn livet i en landsby i Moldova. Der er det nemlig får unge folk i disse dager, de flytter enten hit eller helst til utlandet.

– Hva arbeider du med?

– Jeg jobber to steder, for jeg tjener for lite på bare ett. To dager i uka går jeg rett fra passkontoret til jobb som engelsklærer til klokka 21. Det er nok litt frustrerende for barnet og mannen min, men i det minste er jeg her i landet, og har ikke fraværende i et annet land – slik som veldig mange andre moldovske småbarnsforeldre er.

– Lønna mi er 4000 lei, det er 200 euro i måneden. Snittlønna ligger på 3-4000 lei. Strømutgiftene er veldig høye her.

– Det beste med Moldova?

– Det beste med Moldova er det åpne og gjestfrie folket. Vi har også en rik kultur med folkesang og folkedanser. Og så vinen da!

– Og det verste?

– Det verste med Moldova er ustabiliteten. Folk her vet ikke hva som skjer i morgen. Dessuten korrupsjonen og hvitvasking av penger. Og de store forskjellene mellom rike og fattige her. Her tror folk at penger er makt, og uten penger føler mange at de slåss mot vindmøller.

– Hva gjør du om ti år?

– Om ti år vet jeg ikke om jeg er her fortsatt eller utenlands. Jeg har en indre kamp om jeg skal fortsette å bo her sammen med foreldrene mine og slektninger, eller om jeg skal prøve å finne noe bedre for barna mine. Jeg må vel vaske opp eller lignende i landet jeg kommer til, og føler litt på samvittigheten ved å ta jobbene i andre land.

Julia

Alder: 27.
Fra: Ternopil (222 000 innbyggere) i Ukraina. Bor på Ås, Akershus. Flytta til Norge i 2013.
Jobb: Studerer økonomi.

– Hva er de største forskjellene mellom Norge og Ukraina?

– Her er folk mer åpne, hyggelige og hjelpsomme her. Det er litt lettere å få hjelp fra ukjente mennesker i Norge. Mye er likt, men folk i Norge har mye mer tid til seg selv og sine hobbyer. I Ukraina er folk mer opptatt med å jobbe og tjene penger.

– Fortell litt om Ternopil der du vokste opp?

– Det er en liten, rolig og kjempefin by. I Ukraina kalles Ternopil for byen i parken, fordi det er masse grønt og vi har en kjempefin innsjø midt i byen. Ternopil er en studentby med universiteter og mange ungdommer.

– Folk blir tidlig voksne i Ukraina. Jeg var ferdig med master da jeg var 22 år. Da begynte jeg å jobbe i bank. De fleste i Ukraina tar høyere utdanning, men bare noen ytterst få får studiestøtte.
Som barn var dans veldig populært. Dessuten gikk mange på tegning, musikk, svømming og fotball. Speideren er også veldig populært.

– Hva driver vennene dine med?

– De fleste har startet for seg selv med kjøp og salg, og har egne butikker. Vi har ikke så mye fabrikker i området. Mange har flyttet til USA eller land i Europa, noen er ingeniører eller i IT, mens en del andre er håndverkere, servitører eller jobber i butikk.

– Hva slags musikk hører du og vennene fra Ukraina på?

– New-wave er populært nå. Okean Elzy er en populær gruppe. Fra Ternopil kommer bandet S.K.A.Y.

– Hva tenker du om at det er krig i Ukraina?

– Jeg er sint. Det er vanskelig å forstå at vi er i krig med et naboland. Det blir som om Sverige og Norge skulle vært i krig. I Ternopil er det rolig, men jeg hører stadig om venner som må flykte fra Øst-Ukraina. Så jeg er sint.

– En av mine skolekamerater var i militæret på Krim-halvøya da Russland hærtok den. Han og kona og barna flytta til Odessa, men da han i januar var i østområdet som militærjournalist ble han drept. Det er vanskelig å forstå.

Iren

Alder: 28.
Fra: Vakre Zalishchyky (10 000 innbyggere). Bor i Lviv (730 000 innbyggere) i Ukraina.
Jobb: Medgründer av IT-firma.

– Jeg liker folka i Ukraina og har lyst å gjøre landet bedre. Jeg liker å reise til andre land, men jeg har tenkt å bo i Ukraina. Det kjipe med Ukraina er kvaliteten på veiene og selvsagt situasjonen i øst. Jeg har venner som har dødd der. Russland er et stort problem for oss.

– I barndommen pleide vi å dra på ferier til Svartehavet for å bade, til Odessa eller Krim. Jeg har mange gode minner fra Krim, som jo dessverre ikke er vårt lenger. Dessuten dro vi på ferie til fjellene i Ukraina, og utenlandsferier til Egypt, Sri Lanka, Italia og andre øst-europeiske land.

– Hva gjør du om ti år?

– Vil reise, ha 2-3 barn, en lykkelig mann, et flott hus nær en elv eller vann. Og male bilder, spille harpe og tennis.

– Hvordan er det å starte firma i Ukraina?

– Det er ikke lett, skattene er høye. Før hadde jeg tre smykkebutikker, men måtte stenge dem etter krigen i Øst-Ukraina gjorde at valutaen vår ble svak mot dollar. Så nå har jeg startet et IT-firma med internasjonale kunder istedenfor.

► Se soundslide fra da vi reiste rundt i Romania, Moldova og Ukraina og hang med unge folk

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Matias Nordahl Carlsen

Fotograf Matias Nordahl Carlsen


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)