De uønskede

E ksakt hvor mange vet ingen.
Men de er her iblant oss.

Som spøkelser fanget mellom to verdener. Det er snakk om tusener som oppholder seg ulovlig i Norge akkurat nå.

Uten bekreftede identiteter.
Uten rettigheter.

Mange er asylsøkere som har flyktet hit i håp om et nytt liv og nye muligheter, men som nå har fastnet i en slags limbo – et sted mellom himmel og helvete.

Slike som Sediqullah Qarizada fra Afghanistan, Gedion Malese fra Etiopia og Mohamed Ganam fra Palestina.

De er her fortsatt, selv om de har fått endelig avslag og egentlig er utvist fra Norge. Hvorfor nekter de å reise? De risikerer jo å bli vekket av politiet hver eneste morgen, og tvangsreturnert likevel. Hvordan klarer man å leve et liv som dette – i flere måneder, i flere år?

Dette er historien om ikke å bli trodd.
Om å være uønsket.

Hør dokumentaren | Si din mening

Sitat start
Det er bare håpet vi har igjen. Ikke noe mer.
Sitat slutt



 

Et endelig avslag

Sediqullah Qarizada har vært utvist fra Norge i flere måneder. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Sediqullah Qarizada (26-30?) fra Afghanistan

Som mange andre papirløse asylsøkere så er det usikkerhet rundt hans alder. Han mener han er 26, UDI mener han er 30. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Ventetid

Sediq i hans rom på asylmottaket i Moelv. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Det blir mye røyking.

Ringsaker statlige mottak i Moelv. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Jeg har en trang til å hjelpe.

Claudia Reppen (34) er sterkt engasjert i hvordan asylsøkerne blir behandlet i Norge. Hun har selv flyttet hit fra Canada, og har meksikanske røtter. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Utsatt for tortur

Abdiazis Farah (28) på mottaket viser bilder av hans kropp. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Jeg vil ikke tilbake. Jeg er redd.

- Kan du hjelpe meg til å overtale UDI? spør Abdiazis. Som mange andre har ogsa han fått avslag. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Fra Ogaden i det østlige Etiopia

Siden slutten av 1980-tallet har det vært gerilja-aktivitet mot de etiopiske myndighetene der. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

En appell

Abdiaziz ba oss å publisere dette brevet som han skrev og fikk oversatt til engelsk. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Fått trusler

Dawit Wasihun Lakew og Fikrie Zelekew Zenebe i Den etiopiske foreningen i Norge viser oss hvordan de skal ha blitt overvåket av etiopiske myndigheter på norsk jord. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Det er agenter som kartelegger oss her.

Fikrie er politisk aktiv i Norge, og vet at bl.a. hans aktiviteter blir fulgt nøye med av personer som spiller på lag med det etiopiske regimet. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Vi kjemper for demokrati i vårt hjemland.

Dawit er en av mange eksiletiopiere som demonstrerer og aksjonerer i Norge. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Gedion Malese (26) fra Etiopia

Kom hit som 17-åring i 2003. Rakk å gå to år på videregående skole før han fikk avslag. Siden har han arbeidet og betalt skatt. Nå tvangsreturneres han kanskje, Norge har ingått en omstridt returavtale med Etiopia. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Høygravid og uten oppholdstillatelse

- Jeg har termin 28. mai, forteller Meetii (28). Hun og hennes mann er nervøse for hva som vil skje videre. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Sara (43) fra Etiopia

Kom hit som flyktning fra Etiopia for over ti år siden. Er fortsatt her. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Jeg ber mye.

- Hver dag leser jeg bibelen. Jesus vil komme og redde meg en dag, forteller Sara. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Vil ikke tenke på sine barn

- Jeg klarer det ikke. Da begynner jeg bare å gråte, sier Sara (43). Hun har ingen anelse om hva de gjør, og hvor de er nå.

Får hjelp til å overlever

Venner (som har fått oppholdstillatelse) hjelper Sara (43) med både leie og mat. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Mohamed Ganam (26) fra Gaza

- Vi er mennesker som vil bidra, og som alle har flyktet fra bomber og granater. Hvorfor kan vi ikke få bli? (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Den første palestinske flyktningleiren utenfor Midtøsten

Gutta i teltleiren ved Jakobkirka i Oslo har protestert i over et år nå. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Ikke anerkjent som selvstendig stat

De palestinske flyktningene er ikke bare ulovlige (siden de alle har fått avslag på asylsøknadene) - men også statsløse. FN anerkjenner ikke Palestina. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Noen er allerede blitt tvangsreturnert.

Dette er alle de som har bodd her i Palestinaleiren. Noen av dem er allerede blitt deportert. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Nabo til kirken

Leiren er rett ved siden av kulturkirken Jakob i Hausmannsgate 14 i Oslo. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

- Jeg støtter leiren.

- Dette er bra folk, jeg bor i nærheten og stakk bare innom for å hjelpe til, forteller Lars. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Oppussing

Leiren ble revet i april pga. at avtalen med kommunen gikk ut. Nå er den på vei opp igjen. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Egentlig søppel

Brakkene som er blitt donert holder ikke akkurat høy standard. Men det holder i massevis. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

Politi + Palestina

Alle i Palestinaleiren er klar over at de når som helst kan bli hentet av politiet og deportert. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)

1 / 27


 

– Ble jaktet på i Afghanistan

- D u må bare reise herfra sa de. Jeg spurte om hvorfor, for jeg hadde jo ingen lyst til å reise fra hjembyen min. Jo, du må det, svarte de. Hvis ikke så kan vi ikke hjelpe deg, kanskje din onkel dreper deg.

Sediqullah Qarizada (ca. 26-30, ingen eksakte opplysninger) forteller om hvorfor han flyktet fra byen Mazar-e Sharif, nord i Afghanistan. En historie som innholder alt fra en gal onkel, korrupt politi, et bilverksted og ISAF-soldater.

- Jeg hadde et verksted, og noen ganger hendte det at ISAF-styrkene kom innom for å få hjelp med sine dieselmotorer. Og fordi jeg hjalp dem så ble jeg beskyldt av folk i Mazar-e Sharif for «ikke å være muslim», forteller Sediq.

Drept av onkelen?

- Til slutt anmeldte min egen onkel meg til politiet. Jeg ble slengt i fengsel, og de slo og sparket meg. Og de fortalte meg at jeg måtte forlate Mazar-e Sharif, hvis ikke ville jeg nok bli drept. Så jeg stakk til Kabul, men etter hvert så ble jeg fortalt av en venn at min onkel plutselig var i Kabul. Han hadde selv sett ham. Jeg var ikke lenger trygg i Kabul heller.

Det hører med til historien at onkelen også selv var politi. Og at denne onkelen under hele Sediqs oppvekst kom og banket ham visstnok. Sediq forteller om en oppvekst uten foreldre, moren døde i barnefødsel og faren da han var 11 år gammel. Sediq ble boende med sin bestemor.

Afghaneren Sediq ved Ringsaker asylmottak i Moelv. (Video: Nareas Sae-Khow, NRK / Musikk: Caduceus)

- Jeg vet jo ikke sikkert. Men det gikk jo rykter, og min bestemor fortalte det også. At det var onkelen som drepte min far, sier Sediq på gebrokkent engelsk.

Han tar en pause, kikker ned i koppen før han sukker og stirrer tomt inn i veggen fremfor seg. Sediq forteller om en god og snill far. Som hjalp alle. Han savner ham. Veldig.

Den søvnløse redselen

Hva var oddsen for det? At han én dag skulle havne her, i et lite mørkt rom med køyesenger i Moelv. I Hedmark. I Norge?

Men her er han. På Ringsaker statlige mottak, i en rød sofa med en matte av en hvit due hengende på veggen bak seg. En ung mann med svart hår, typisk kjekk med markante kinnbein og et lurt smil. Og røde øyne og tung pust. Urolig. Ventende.

For tre måneder fikk han et endelig avslag på sin asylsøknad, og tilbud om å reise tilbake frivillig. Noe som ikke er et alternativ for Sediq. Nå venter han bare på å bli tvangsreturnert.

- Jeg klarer ikke sove. Vandrer bare rundt om natten og røyker sigaretter. Sovnet vel litt rundt kl syv i morrest. Jeg klarer jo ikke tenke på noe annet enn på politiet. Kanskje henter de meg i dag, kanskje i morgen. Det er uutholdelig.

Etter mitt møte med Sediq på asylmottaket så får jeg opplyst at Sediq har flyktet videre til Sverige for å prøve søke asyl der – vel vitende om Dublin-samarbeidet, og at han dermed risikerer å bli sendt tilbake til Norge og deretter sendt rett ut av landet.

 

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

Dundundun

 

Overvåket av agenter i Norge

Fikrie Zelekew Zenebe i Den etiopiske foreningen sendte dette brevet til politiet, som beskriver overvåking og trusler mot etiopere i Norge. (Foto & montasje: Nareas Sae-Khow, NRK)

 

- De har agenter her i Oslo. Jeg vet ikke eksakt hvem disse personene er, men jeg er derimot sikker på at etiopiske myndigheter vet eksakt hvem jeg er, og hva jeg driver med. Og de liker slettes ikke at vi kritiserer regimet.

Gedion Malese (26) ser ut som en hvilken som helst ung fyr på gata i Oslo, med en blå NBA-caps og hengslete bukser. Forskjellen er bare at han ikke bare tror han er overvåket, han er skråsikker på det.

Og han er langt fra alene. Mange andre etiopiske flyktninger mener akkurat det samme. PST bekrefter at ti land driver ulovlig flyktningespionasje her i Norge.

- De etiopiske agentene som er her kan godt ha kommet hit forkledd som flyktninger, men de rapporterer tilbake til Etiopia, forteller Fikrie Zelekew Zenebe og Dawit Wasihun Lakew.

Kjemper for demokrati

Dawit og Fikrie sitter på kontoret til Den etiopiske foreningen i Norge og viser frem e-poster som de har fått tilsendt – med advarsler og anmodninger om å slutte med å spre feilinformasjon om Etiopia.

Disse er sendt fra ukjente personer direkte til bl.a. Dawit og Fikre – men med den etiopiske utenriksministeren, justisministeren, den etiopiske ambassaden i Stockholm og ambassaden i Brussel på kopi.

- Dette er rene trusler. De ønsker ikke at vi snakker nedsettende om regimet, sier Dawit.

- Det tar seg selvsagt dårlig ut internasjonalt når sånne som oss åpent demonstrerer mot myndighetene i Etiopia og aktivt kjemper for maktskifte og demokrati.

Den etiopiske foreningen i Norge arrangerer stadig demonstrasjoner og møter med eksilpolitikere som har flyktet, for nettopp å diskutere Meles Zenawi og hans regime.

Zenawi har sittet ved makten i 21 år i Etiopia, og da han var i Oslo oktober 2011 så ble Zenawi møtt med demonstrasjoner fra etiopiere i Norge.

- På grunn av vårt politiske engasjement så er det jo umulig for oss å returnere i dag. Det sier seg selv, sier Dawit og Fikre.

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at Etiopia fengsler både brysomme opposisjonspolitikere og journalister. Men på tross av alt dette så ble en omstridt returavtale forhandlet frem mellom Norge og Etiopia.

Nå skal alle etiopiere som har fått endelig avslag på sine asylsøknader tvangsreturneres herfra.

Tvangsretur til et diktatur?

- Jeg er høygravid og har termin den 28. mai, forteller Meetii Kumela Qumbi (28).

- Og vi er livredde for å reise tilbake. Det går bare ikke.

Hun og hennes mann Dawit Abebe (32) bor nå i skjul hos noen venner, men har ingen anelse om hva de skal gjøre etter fødselen.

- Men får dere ikke lov til å føde på sykehuset her?

- Jo, men hva skal vi gjøre etterpå? Hvordan skal det gå med barnet?

Levd lenge i en rar gråsone

Meetii og Dawit har – som mange andre etiopere med avslag på asylsøknaden – aldri blitt tvangsreturnert. Tvert i mot så har de både arbeidet og betalt skatt i flere år. Men i 2012 ble det plutselig stopp.

- Vi får ikke lenger lov til å jobbe nå. Vi har ingen penger. Våre venner kan ikke hjelpe oss mye lengre, sier Meetii fortvilet.

Mange etiopiere har sendt klager på nytt til Utlendingsnemnda etter at returavtalen ble kjent, men ingen av de P3 Dokumentar snakker med har enda fått noen svar på disse.

- Jeg har ingen anelse om hva som nå skjer videre med oss. Men vi kan i hvert fall ikke reise tilbake, sier Meetii.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

 

Dundundun

 

Den vanskelige jobben

TV-reportasje i Lørdagsrevyen 10.12.11 av Øystein Solvang/Per Onsheim/Helle Westrum, NRK


- Det er svært sjeldent vi må bruke fysisk makt. Og som oftest er det ingen som løper vekk når vi kommer,
selv om det har forekommet. Vårt mål er at alt skal foregå på en god og ordentlig måte.

Avdelingsdirektør Snorre Øynes i Politiets utlendingsenhet (PU) har troppet opp på døren ved mange asylmottak og andre bopeler i Norge opp gjennom årene.

Det er PU som har det nasjonale ansvaret for å iverksette, koordinere og kvalitetssikre alle uttransporter av utlendinger som ikke har et lovlig opphold i Norge.

Øynes påpeker at politiet gjør alt de kan for at alt skal gå så smidig som mulig i disse situasjonene.

Motivasjonssamtaler i forkant

- Vi er opptatt av etikk og en verdig behandling av disse menneskene. Men det er jo ikke sånn at vi kommer helt uanmeldt. For når de har fått avslag på sine asylsøknader av UDI og UNE, har de blitt forklart at de har plikt til å reise frivillig fra Norge innen utreisefristen. I mange tilfeller har de også en motivasjonssamtale med UDI.

De som velger å ikke reise frivillig innen før fristen, vet at de før eller senere kan bli pågrepet og uttransportert av politiet. Men det er jo langt fra alle som gjør det. I fjor ble 4 744 personer tvangsreturnert av Politiets utlendingsenhet. En god del av disse er uttransporteringer til andre land i Europa pga. Dublin-samarbeidet.

Pr. 1. mai har 1 572 personer blitt sendt ut. Politiets utlendingsenhet er godt i rute for årets måltall på 4 600 får vi opplyst.

- Hva er det vanskeligste når dere kommer og skal hente folk?

- Når det er små barn inne i bildet. De skjønner ikke alltid hva som foregår. Jeg er jo selv barnefar og skjønner godt følelsene som er i sving når vi kommer. Spesielt hvis det er snakk om et trygt og lite lokalsamfunn hvor barna og familien har blitt godt integrert, forteller Øynes.

Bruker rutefly

Som oftest er det fly som blir brukt, vanlige rutefly. Det er litt av bakgrunnen for at politiet kommer så tidlig om morgenen.

De må rekke avgangene lenger ned i Europa for å kunne komme frem til Afghanistan, Irak, Nigeria eller andre sluttdestinasjoner.

Noen ganger chartres egne fly i samarbeid med andre nordiske land gjennom Frontex-samarbeidet.

- Vi prioriterer uttransporter av blant annet straffedømte, Dublin-saker, hastesaker og barnefamilier. Det er altså disse gruppene som blir raskest returnerte.

- Hvordan har det seg at mange tidligere asylsøkere har vært her i flere år uten å ha blitt tvangsreturnert?

- Politiet er avhengig å få avklart identiteten og reisedokument til hver enkelt, noe som kan være krevende. Ikke alle av disse personene vil samarbeide med oss, og når mottakerlandet ikke klarer å bekrefte eller akseptere en retur fra oss – ja, da kan ta det ta tid, forklarer avdelingsdirektøren.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

Dundundun

 

Lager film om flyktninger

 

Forfatter og regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen ble i helga tildelt Gullruten i kategorien “Beste tv-drama” for NRK-serien Taxi. Nå er Rolfsen i gang med et manus til spillefilm, og denne gangen vender regissøren blikket mot papirløse flyktninger, som må ty til kriminalitet for å overleve.

 

- Spenningshistorier egner seg bedre hvis det står noe på spill for karakterene. Vanlige nordmenn i Norge lever ganske problemløse liv, derfor er papirløse flyktninger veldig spennende som karakterer.

Regissøren har selv møtt papirløse flyktninger, og forteller om ulike skjebner.

- Det er lett å se på disse som én gruppe med mennesker, helt til man ser hvert individs unike liv, og ikke minst drømmene de har.

Individets fortelling

Rolfsen forklarer at ikke alle drømmer om å komme til Norge for å jobbe, men at alle drømmer om et godt liv.

- Jeg synes det er viktig å få frem de individuelle historiene som ligger bak. Optimismen hos den enkelte flyktning varierer, i liket med de forskjellige gradene av desperasjon.

- Det å være på jakt etter et bedre liv bør ikke bli sett ned på. Mange er klare over at de ikke har en rett til å bo et annet sted, men at de av humanitære årsaker kanskje burde fått det likevel.

Rolfsen sier at han personlig brenner for

 

temaet fordi det handler om mennesker, men at han ikke er en forkjemper for å åpne alle grenser for flyktninger.

- Det er et mer komplekst konfliktbilde, som handler om de generelle krig-, nød- og fattigdomsproblemene i verden. De færreste flykter fra sitt eget hjemland hvis de har mulighet til å leve og kose seg der.

- Noe av det mest interessante er å portrettere de som ikke nødvendigvis rømmer fra umiddelbar henrettelse hjemme, men som likevel jakter på et bedre liv.

- Handler om å overleve

Rolfsen understreker at filmmanuset er fiksjon, og at innspillingen av langfilmen har ønsket oppstart i 2013.

- Hva tenker du om at noen velger å livnære seg på kriminelt vis?

- Så lenge samfunnet ser på dette som én gruppe, vil det selvfølgelig skade omdømmet til de andre papirløse flyktningene. Hvilket imageproblem man gir sine kollegiale flyktninger står ikke i fokus, å være papirløs flyktning handler om å overleve, å være noe og å ha det bra.

Sitat start

Alle drømmer om et godt liv.

Ulrik Imtiaz Rolfsen. (Foto: SF Norge)
Ulrik Imtiaz Rolfsen. (Foto: SF Norge)


BylinebildeKatrine Opdahl
katrine.opdahl@nrk.no

Dundundun

Asylsøkerne som forsvinner

Hvert år forsvinner flere tusen asylsøkere fra mottakene rundt om i landet. For første gang har man forsket på hvem disse er.
Nyhets- og aktualitetsmagasinet Her og nå på NRK P1 sendte denne saken 9. mai 2012, laget av reporter Tone Nordahl:


Lydklipp
Hvem er asylsøkerne som forsvinner?
- De fleste er enslige menn, forteller forsker Jan-Paul Brekke.
Last ned lydklippet
Størrelse: 4,0mb
Lengde: 3:30
Last ned


Dundundun
 

Har protestert i over et år

Siden ifjor har flere av de palestinske flyktningene blitt deportert. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)


Ved en kirke i Oslo finnes den første palestinske flyktningleiren utenfor Midtøsten.

- Som asylsøker føler du deg totalt uønsket. I kontakten med myndighetene under asylprosessen så føler du det på kroppen. Men det er helt motsatt når man møter vanlige folk, de har tatt oss imot og hjulpet oss når vi har slitt som verst.

De statsløse

Mohamed Ganam (26) er en av et tyvetalls palestinske flyktningene som har overvintret i telt i Hausmannsgate 14 i Oslo, ved siden av Jakobkirken. Palestinaleiren er en over et år lang protest mot hvordan asylsøkere blir behandlet av den norske staten. Alle som bor her har fått avslag, og er i Norge uten lovlig oppholdstillatelse. I tillegg så er de også statsløse: FN anerkjenner nemlig ikke Palestina som en selvstendig stat.

- De norske myndighetene bryr seg ikke om hvorvidt vi trenger beskyttelse eller ikke. De vil bare ha oss vekk, vi er jo bare nummer og statistikk for dem.

Et annet mål med teltleiren, har vært å vise vanlige folk at det typiske bildet av late og kriminelle asylsøkere i media ikke nødvendigvis stemmer.

- Vi kom for å si og vise folk at vi ikke er avskum. Vi er utdannede folk som har flyktet fra krig og bomber for å redde våre liv. Alt vi ønsker oss er et trygt sted å bo. Vi ønsker å arbeide, bidra og integreres, sier Mohamed som selv er dataingeniør fra Gaza.

Et advokatfirma har nå meldt at de har tatt saken og sender omgjøringsbegjæringer til Utlendingsnemnda for alle de 22 beboerne i Palestinerleiren.

«Når jeg har valgt å engasjere meg i disse sakene, er det fordi norske myndigheter velger å sende tilbake mennesker som FNs høykommissær for flyktninger har ment ikke burde sendes tilbake. Dette handler om vårt engasjement for svakere stilte grupper», sier advokat Øyvind Sterri i en uttalelse.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

 
Dundundun

Vinneren av livets lotteri

Claudia Reppen (34) er sterkt engasjert i hvordan asylsøkere behandles i Norge. (Foto: Nareas Sae-Khow, NRK)


Det er alltid noen på asylmottaket i Moelv som ikke skjønner hva som står i brevene fra UDI.
Flaks for dem at Claudia ofte er å finne der.

- Det kunne vært meg som ble født i Afghanistan, Irak eller Somalia. Jeg har bestemt meg for å støtte alle jeg kjenner her på mottaket, og virkelig gjøre det jeg kan for at de skal ha et godt liv mens de er her. Og selv om de nå havner i Kabul eller et annet sted til slutt, så skal de kunne tenke tilbake til tiden i Norge og huske på at det i hvert fall var én person som brydde seg om dem.

En trang til å hjelpe

Claudia Reppen (34) vil bare hjelpe til. Fordi hun vet hun er heldig. Derfor er hun ofte å finne i korridoren ved Ringsaker statlige mottak i Moelv på ettermiddagen. Det er kort vei hit fra ungdomsskolen på andre siden veien, der hun henger på dagtid. Som lærer.

- Livet er et lotteri, og jeg har vunnet det lotteriet. Jeg har så mye. Livet er så urettferdig. Så jeg føler at jeg må gjøre min del for å gjøre det litt mer rettferdig.

Selv flyttet hun hit for noen år siden, giftet seg med en nordmann og har ikke hatt noen problemer med oppholdstillatelse.

Sånn går det når man har pass fra Canada, et land som i likhet med Norge ruver på topplisten over hvor det er best å leve i verden.

Meksikanske røtter

Men med meksikanske røtter, så har hun god kjennskap til hvordan mange mennesker også strever også på det amerikanske kontinentet, i flyttestrømmen fra sør til nord. Fra fattigdom til nye muligheter.

-Jeg bruker mange timer på mottaket, men jeg betrakter det jo ikke som arbeid.

Claudia har de siste årene blitt godt kjent med blant andre Sediq (26) og Janagha (19) fra Afghanistan. Begge har fått endelig avslag på asylsøknaden, men Claudia prøver alt hun kan for å hjelpe dem med å få sine saker vurdert på nytt.

- Janagha er jo blitt en del av familien vår nå, og vi hadde gjerne adoptert ham om vi hadde fått lov til det av norske myndigheter.

Leter etter norsk soldat

- Og når det gjelder Sediq så har vi prøvd å få i gang en kampanje for å finne Reza, en norsk soldat som tjenestegjorde som tolk for ISAF-styrkene i Mazar-e Sharif i Afghanistan i 2005. Reza møtte nemlig Sediq flere ganger, og kan bekrefte Sediqs historie om frykt og forfølgelse. Noe som kan føre til at Sediqs asylsøknad vil bli vurdert på nytt, forteller Claudia.

- Men leteaksjonen har ikke gitt noen resultat enda. Dessverre har vi ikke fått noen drahjelp fra Forsvaret på grunn av personvern og deres retningslinjer.

Les også bloggen Flyktning i Norge som Claudia står bak, og en lengre bakgrunnshistorie om Sediq – som er en del av et større bokprosjekt om Ringsaker statlige mottak som hun er i gang med.

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

 
Dundundun

Illegalt arbeid

J ournalistene Caroline Rugeldal og Janne Kjellberg fikk i forrige uke utdelt kulturdepartementets egen menneskerettighetspris for boken Illegal.
 

- Vi ønsket å fortelle historiene til enkeltmenneskene politikken handler om – synliggjøre dem. Boka innholder noe forskning og beskrivelser av utviklingen i Norge og Europa, men målet var først å fremst å gi menneskene en stemme.

Ulovlige, men lovlydige

I dokumentarboka møter vi flere som oppholder seg illegalt i Norge. Papirløse flyktninger som kvepper til når de ser politiet, som ikke tør å gå på rødt lys av frykt for å bli tatt. I arbeidet med boken traff de ingen kriminelle papirløse.

- De vi møtte var veldig lovlydige mennesker. De snek ikke på trikken en gang.

De fleste har søkt asyl og fått avslag, men har ingen intensjoner om å reise hjem.

- Vi fikk inntrykk av at dette er mennesker som ikke gir opp eller reiser tilbake frivillig. Frykten til de vi møtte var troverdig. De er overbeviste om at det er farlig å reise tilbake, sier Caroline.

Ismail fra Sudan

Hovedpersonen Ismail fra Sudan, var bare 16 år da han flyktet hit. I flere år bodde han hos venner og bekjente i Oslo.

Etter at han mistet arbeidstillatelsen ble det enda mindre penger, og lite å gjøre på dagtid. Han kunne ikke studere eller jobbe.

- Han fortalte at han var mye opp om natten. Om dagene var han mye på biblioteket og leste aviser, surfet på nettet. Også spilte han fotball med kompisene sine på Grünerløkka.

Ismail gikk på skole i Sudan da han flyktet derfra. Han hadde vært politisk aktiv og uttrykt seg kritisk om styresmaktene. Han fryktet også å bli sendt i krigen. Han var redd for sitt eget liv, og vil overhodet ikke tilbake. Å være på flukt er bedre enn å bli sendt hjem.

- Ismail er ikke i Oslo lenger. Jeg vet ikke hvor han er nå. Han snakket om Canada og andre land i Europa. Jeg fikk en tekstmelding av ham der det stod at han ønsket seg kone og barn, men at det kom til å ta lang tid.

Et papirhav

Å overleve som papirløs krever sitt. De som har et bredt nettverk av sine egne landsmenn, men også av nordmenn, klarer seg best, sier Caroline. De norske vennene og bekjente hjelper til med papirarbeid og søknader. Dét er det mye av om man ønsker å søke om opphold, om arbeidstillatelse, å klage på avgjørelser osv. Til å være papirløs hadde Ismail veldig mange papirer.

- Han hadde en kiwipose full av papirer. Vi fikk se alle dokumentene hans. Fordi han ikke lenger er i Norge, kan vi fortelle hele hans historie uten å sette ham i fare for å bli tatt.

Caroline Rugeldal er forfatter av boka Illegal, sammen med Anne Kjellberg. (Foto: Spartacus & NRK / Montasje: Nareas Sae-Khow)

Journalistene Caroline Rugeldal og Janne Kjellberg har laget radiodokumentarer om de papirløse i Norge for NRK, og disse kan du lese om og høre her.

 

BylinebildeAnne Dorte Lunås
anne.dorte.lunas@nrk.no


Dundundun

- Jeg er glad jeg ikke bor her

P3-reporter Eirik Stokstad Brødholt. (Foto: Maria Lindberg, NRK)

P3-reporter Eirik Stokstad Brødholt flyttet inn på Trondheim mottakssenter på Sandmoen i noen dager for å sjekke hvordan det egentlig er å være boende på mottak. Ikke særlig fett med andre ord. Sjekk ut hvordan det gikk her.


Dundundun

Urørt lydlegger P3 Dokumentar

P3 Dokumentar bruker bare musikk fra Urørt i programmene. I radiodokumentaren De uønskede har vi brukt disse fem låtene:

Dundundun

 

Spill Asylbarn-spillet her

Du trenger Flash for å løpe fra Jens. Sett deg ved en datamaskin som har Flash installert og spill!


Get Adobe Flash player

Skillelinje

P3 Dokumentar på podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS:

iTunesRSS

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du laste ned manuelt på toppen av siden som mp3-fil eller strømme direkte)

Skillelinje