21.12.12

21. desember 2012 – den siste dagen i en 5152 år gammel mayisk langtellingskalender har lenge vært en yndet objekt for dommedagsprofetier.

Likevel er det få som faktisk forventer at datoen vil være startstrek for en apokalypse. Bjørn ra Mo i Rana er imidlertid av dem som tror vi i år får en utradisjonell jul.

– Jeg tror antikrist vil stå frem den 21. desember i år. Han kommer til å utgi seg for å være Messias og prøve å bli verdenshersker.

– Før antikrist står frem kommer verden til å bli lagt i et forferdelig mørke og midt i dette mørke vil kristne bli hentet opp til himmelen.

Dokumentarist Frid Kvalpskarmo Hansen stakk til Rana for å sjekke ut greia med antikrist. Med på kjøpet fikk hun også historien om hvordan Bjørn ble frelst over natta da han fant Jesus i postkassen.

21.12.2012 er en dokumentar som gir deg juice på både frelse og dommedag – samtidig som den stiller spørsmålet:

Er du en tulling om du tror dommedag er like rundt hjørnet?

Hør dokumentaren
Sitat start

Jeg tror antikrist vil stå frem den 21. desember i år.



 

– Vi lever i de siste tider

Storm, terror og romvesener. Alt dette er ifølge Bjørn tegn på at verden går mot slutten.

 

– Romvesen og spøkelser er rett og slett demoner – og flere kriger og katastrofer er et tegn på at de demoniske kreftene har fått større innpass i verden.Rent konkret ser Bjørn på overnevnte uroligheter som et tegn på at antikrist er rett rundt hjørnet. Han ser ikke noen motsetning mellom dette synet og tanken om at det er flere stormer og naturkatastrofer skyldes klimaendringer.

Enden er nær

– Det er mennesker som har skapt klimaendringer ved ikke å forvalte den gaven Gud har gitt oss. I tillegg har man den økte mengden demoniske krefter som også skaper forstyrrelser i verden.

Ifølge Johannes åpenbaring er antikrist en person som vil tre frem i de siste tider. Her vil han søke om å bli verdenshersker og forføre alle folkeslag ut i fordervelsen.

Ifølge Bibelen kommer antikrist til å være et menneske – noe som gjør at det har gått sport i å gjette hvem antikrist er. Bjørn er av de som mener antikrist lever blant oss nå, og han føler seg sikker på at antikrist vil stå frem den 21. desember i år.

– 21. desember 2012 er den siste datoen i Mayaenes langtellingskalender – hvordan får du det inn i en kristen tankegang?

– Det finnes brøkdeler av Guds sannhet i utrolig mange forskjellige rare ting der ute. Slik jeg ser det har Mayafolket også en liten bit profetisk sannhet, uten at de har forstått dette selv.

– Mange tror jeg er gal

Bjørn er klar over at teoriene hans rundt antikrist og dommedag gjør at mange ser på han som en tulling.

– Det er mange som tror jeg er en tulling og det forstår jeg godt. Om jeg hadde møt en som meg selv før jeg ble kristen, hadde jeg sikkert tenkt at fyren måtte være riv ruskende gal.

Og selv om Bjørn føler seg helt sikker på at antikrist kommer før julenissen i år, holder han likevel mulighetene åpen for at 21. desember forbigår i stillhet.

– Jeg er jo et velfungerende menneske så jeg setter jo ikke livet mitt på vent selv om jeg har tro og teorier. Det står i Bibelen at ingen kjenner dagen og timen for verdens undergang, så jeg holder muligheten åpen for at jeg tar feil. Hvis antikrist ikke kommer nå, kommer han seinere – det er jeg uansett helt sikker på.

Hør hele dokumentaren | Si din mening

BylinebildeFrid Kvalpskarmo Hansen
frid.kvalpskarmo.hansen@nrk.​no


Skillelinje

Dommedag som underholdning

 

Fra tv-serien Doomsday preppers på National Geographic, om folk som forbereder seg på dommedag.

Les også: Kommentar fra gateprest Jan Christian Kielland.

Sitat start
They call me the Doris Day of Doom.


Skillelinje
Carlos-Roa-Foto-Scanpix-DANI-CARDONA-NTB-Scanpix-og-Eric-Draper-NTB-scanpix
T.v.: Carlos Roa sier at han legger opp som fotballspiller under en pressekonferanse i 1999. (Foto: Dani Cardona, NTB Scanpix)
T.h.: Roa får kos fra lagkameratene etter at Argenina slo England etter straffekonkurranse under VM i fotball i 1998. (Foto: Eric Draper, NTB Scanpix)

Tidenes fotballtabbe?

 

I 1998 la Carlos Roa opp fotballkarrieren. Det gjorde han fordi han var sikker på at verdens undergang var like om hjørnet.

I 1998 la Carlos Roa opp fotballkarrieren. Det gjorde han fordi han var sikker på at verdens undergang var like om hjørnet.Han ble kalt lechuga – salaten – av lagkameratene fordi han som syvendedagsadventist ikke spiste kjøtt, og han nektet også å spille fotball på lørdager fordi han holdt sabbaten hellig, forteller Thomas Aune fra FC Fotball.


“Han nekta å spille på lørdager”


Men Carlos Roa var først og fremst en veldig god keeper. Da Argentina kom til fotball VM i

1998 var det Roa som var keeper – og i følge Thomas Aune fra FC Fotball er det ikke fritt for at flere engelske klubber svermet for argentineren.

– Manchester United ville ha han. Problemet var bare at de ville ha han sommeren 1999 – og den sommeren bestemte Carlos Roa seg for å legge opp og stikke til fjells.

I motsetning til hva du kanskje trodde var det ikke kvikk-lunch og friluftsliv som motiverte Roa til å henge rundt fjelltraktene i Córdoba.- Roa var sikker på at verden kom til å gå under ved millenniumsskiftet og tok derfor

med seg hele familien til fjells for å vente på dommedag.Det var bare et spørsmål om tid før Roa til slutt måtte se seg nødt til å bite i gresset og
gi seg hen til fjellvettregel nr. 8 «Vend i tide – det er ingen skam å snu.»

Han gjorde et forsøk på å vende tilbake til fotballen i sin gamle klubb Real Mallorca.

– Da hadde imidlertid formen hans blitt så pass mye dårligere at han ble flyttet ned til en andredivisjonsklubb før han forsvant helt ut som spiller.

BylinebildeFrid Kvalpskarmo Hansen
frid.kvalpskarmo.hansen@nrk.​no


Dundundun

Fra den populære tv-serien The Walking Dead (Foto: Fox Crime)
Fra den populære tv-serien The Walking Dead (Foto: Fox Crime)

Venter på zombier

 

Mens noen venter på Jesus, Antikristi og kometer venter Marita Pedersen og hennes venner på noe helt annet.

– Vi har pratet en del om hvordan vi skal forberede oss på en eventuell zombieepidemi og om hvordan viruset kan smitte. Det kan for eksempel komme av drikkevann, forurensning av maten eller fra direkte bitt. Man blir da veldig syk før man dør og blir en zombie, forteller Marita.

Ulike typer

Inspirert av zombiebøker, -filmer og – serier som Dawn Of the Dead, The Walking Dead og The Zombie Survival Guide har Marita og to av hennes venner har gått sammen om å undersøke temaet nærmere.

– Først har vi definert hva en zombie er. Det er først og fremst mennesker som har stått opp fra de døde, men det finnes mange ulike typer.

De skandinaviske zombiene kalles Draugr. De er fra vikingtiden og døde under strid. Disse zombiene er klar over at de er døde og er derfor ekstra hensynsløse.

Ifølge Marita finnes det også de arabiske zombiene, Ghouls.

De er ofte kvinner som har levd et syndig liv og som vandrer rundt i ørkenen og dreper folk.

Vodoo-zombiene fra Haiti er zombier styrt av en person som utfører sort magi, mens Jiang Chi, som betyr sultent spøkelse, fra Kina, er spøkelsesaktige zombier som ikke har blitt begravet riktig og derfor kommer tilbake til verden.- Man vet jo aldri hva som kan skje og mange filmer legger opp til en invasjon av zombier. Plutselig er det en eller annen forsker som finner på noe rart. Det finnes jo eksempler på det tidligere.

Dominoeffekt

Marita trekker frem svartedauden som et eksempel på at sykdommer sprer seg fort. Hvis det samme hadde skjedd med et zombievirus ville det spredt seg fort- som en dominoeffekt, påpeker Marita.

Marita er ikke helt overbevist om at det vil skje en zombieinvasjon i verden,

Man vet jo aldri hva som kan skje.

Marita Pedersen (Foto: Privat)

men ser heller ikke bort i fra det. Hun mener det er flere måter det kan skje på.

– Det kan for eksempel gå som en sykdom. Da svineinfluensaen herjet var det noen som trodde det kunne være en zombieepidemi.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no



Skillelinje

Hvis verden gikk under i morra …

 

Video av Jørgen Klüver og Frid Kvalpskarmo Hansen, P3 Dokumentar


Dundundun

 

En antikrist iblant oss

 

Det å identifisere kjente, rike og mektige personer som antikrist er en gammel sport. Det har blitt gjort i flere omganger helt siden 50-tallet.

Ifølge Asbjørn Dyrendal, professor i religionshistorie og redaktør for skepsis.no, er det typisk for noen kristne miljøer å lese konspirasjonskulturen i lys av Johannes åpenbaring.- Det vil si at man bruker mange av de samme kildene som finnes i konspirasjonsmiljøet, men at det hele leses i lys av bibelen fremfor i se det i sammenheng med New age.

“- Tolker gjennom bibelen.”


Om du opererer med en slik virkelighetsoppfatningen mener du antikrist vil dukke opp i de siste tider og forsøke å få herredømme over alle verdens folk. Dette skjer gjerne via verdensomspennende organisasjoner som NATO og FN – og det har naturlig nok også gått sport i å gjette hvem antikrist er.

Familien antikrist

– Familien Rockefeller har lang erfaring med å spille rollen antikrist.

Asbjørn Dyrendal forteller at både John D. Rockefeller ,David Rockefeller og Laurence Rockefeller i sin tur har fått kastet antikristelige mistanker mot seg.

– Rockefeller er jo en familie som ved siden av å være steinrike har sysla med New age.

David, John D. og Laurence Rockefeller. (Foto: NTB, Scanpix)

I tillegg har et par av de sittet i utenrikspolitiske organer. Det er en kombinasjon som gjør at du fort blir sett på som antikrist.


“Familien Rockefeller.”


Gro og Obama

Rockefellerne er langt fra de eneste det har blitt næret mistanke til. I følge Dyrendal vil nesten enhver som har hatt en høy stilling i EU, FN eller vært amerikansk president på etter eller annet tidspunkt blitt beskyldt for å være antikrist.

«Ifølge Wesboro Baptist Church er det president Barack Obama som er antikrist»
(Foto: NTB, Scanpix)

– Det faktum at Ronald Reagan hadde seks bokstaver i både fornavn og etternavn ble sett på som at han var merket med dyrets merke 666. Obama har allerede rukket å være antikrist i flere omganger – og jeg tror til og med Gro Harlem Brundtland ble identifisert som antikrist for sitt arbeid i FN.

Falsk antikrist

I dokumentaren hører vi om David Supriem Rockefeller – en mann som i følge enkelte konspirasjonsteoretiske kilder vil stå frem som antikrist den 21. desember i år. Asbjørn Dyrendal mener imidlertid at David Supreme Rockefeller ikke kan føyes inn i rekken av tidligere antikristkandidater fra familien Rockefeller.

Sitat start
David Supreme Rockefeller er ingen Rockefeller.

– David Supreme Rockefeller er ingen Rockefeller – hans egentlige navn er Kris Raynes. Han er en fyr som – etter å ha droppa ut av high school og svindla nærbutikken – slo seg opp ved å finne på et navn, en formue og en antikristelig identitet.

Dyrendal forteller videre at konspirasjonsteoretikeren Wes Penre – som var den som først identifiserte Kris Raynes aka David Supreme Rockefeller som antikrist – er den samme som seinere avslørte han som en svindler.

Avslørt

– Wes Penre begynte å fatte mistanke til David Supreme Rockefeller, og begynte derfor å gå han etter i sømmene. Gjennom offentlige register fant han frem til hans egentlige identitet som Kris Raynes, og har også publisert en gjennomgang av det han fant på nett.


“High school dropout”


– Men hvorfor gidder noen å lyve på seg at de er antikrist?

– Det finnes det flere mulige forklaringer på. Den første er det Wes Penre heller mot nemlig at han gjør det for å suge penger ut av folk. Dernest kan det jo hende at han bare er en kreativ sjel som endelig har funnet sin egentlige identitet som antikrist David Supreme Rockefeller.

BylinebildeFrid Kvalpskarmo Hansen
frid.kvalpskarmo.hansen@nrk.no


Sitat start
Den kritiske tanken konspirasjons- teoretikere påberoper seg, når ikke frem til egen kildekritikk eller krav til intern sammenheng i egne teorier.
– Konspirasjonsteorier gir et fattig verdenskart, sier Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis i religionsvitenskap,
NTNU. Videoen er laget av Ingen liker å bli lurt.


Dundundun

Lever vi om to uker?

 

For tolv år siden utførte en sekt i Uganda et massemord fordi de trodde jorden skulle gå under i tusenårsskiftet. Om to uker er verdens ende nok en gang spådd. Vil vi overleve denne gangen også?

En av de mest alvorlige hendelsene knyttet til dommedagsprofetier skjedde i midten av mars 2000. Bevegelsen for gjenopprettelsen av De ti bud i Uganda mente at de skulle få velsignelse, mens resten av verden skulle gå til grunne samme året.Da det viste seg at deres teorier om dommedag ikke stemte utførte lederne av sekten et massemord ved å kvele, knivstikke og stenge medlemmer inne i brennende hus. Opp mot 1000 personer døde totalt.

Dette er langt fra første eller siste gang dommedagen er blitt spådd.

Lederen av sekten, Joseph Kibweteere, døde selv i flammene fra massemordet (Foto: NTB, Scanpix)
Johannes og hans åpenbaringer er mye av grunnen til det.Åpenbaringene er Det nye testamentes siste tekster, og boken er spesielt kjent for sine framtidsutsikter og beskrivelser av dagen da Skaperen vil ta sitt endelige oppgjør med menneskeheten- også kjent som Apokalypsen eller Harmageddon.

Bibelen forteller imidlertid ikke om et spesifikt tidspunkt for jordens undergang. Det gjør derimot de uendelig mange fortolkningene.


Romerne og tolv ravner

Før Bibelens tid trodde de gamle romerne at de hadde regnet seg frem til dommedag. Via tolv ravners besøk til Romulus, Romas fiktive grunnlegger, skulle Romas levetid være avslørt. Hver ravn representerte ti år, og myten spådde derfor en undergang 120 år senere.

Den siste generasjon

120 år hadde gått, og vel så det, da Apostelen Paulus og de første kristne ventet at Jesus skulle komme tilbake innen én generasjon etter deres død. Det gjorde han ikke og i ettertid har Jesus oppstandelse samt verdens ende blitt spådd år etter år.

Moderne tider og skuffelser

Den mer moderne bølgen av dommedagsprofetier startet, ifølge professor i religionsvitenskap ved NTNU Asbjørn Dyrendal, med den kristne predikanten, William Miller. Han spådde Jesus oppstandelse i løpet av en periode mellom 1843 og 1844.

– Da alle de utpekte datoene i den perioden var forbigått, kom det som i ettertid er kjent som Den store skuffelsen, sier Dyrendal som også er forfatter av boken Dommedag: Verdens undergang før og nå.

Dette førte til en delvis oppløsning av Miller-bevegelsen og latterliggjøring av gruppen, forteller Dyrendal.

Folk som allerede var skeptiske til slike datoer på Guds planer, ble etter dette enda mer skeptiske, og det gikk en stund før nye, spesifikke datoer begynte å blomstre igjen.

1900-tallet

Så trer verden inn i et nytt århundre preget av blant annet vitenskapens fremvekst.

Nostradamus var både farmasøyt, astronom og matematiker. Han er kjent for sin diktsamling «Les Propheties» utgitt i 1555. (Foto: Wikipedia)
Gjennom tidenen har ulike kristne grupperinger ventet på Jesus. (Foto: NTB Scanpix)
Jesus(Foto: NTB, Scanpix)

– Det skjer innmari mye på 1900-tallet, men et kjennetegn på perioden er at det sekulære får sitt gjennomslag. Ideologier og vitenskap blir derfor en av måtene å tolke apokalypsen på i stedet for kun i lys av religioner.

Nostradamus og 1999

The year 1999, seventh month,

From the sky will come a great King of Terror.

To bring back to life the great King of the Mongols,

Before and after Mars to reign by good luck.

1999 var et år mange ventet på. Den franske legen og skribenten, Nostradamus, skrev nemlig ned noen detaljerte beskrivelser av katastrofer og knyttet de til en rekke årstall. Deriblant året 1999.

– Beskrivelsene er blitt tolket som dommedager i ettertid. Han skriver ikke direkte at han tolker fremtiden, men det er likevel åpenbart at det er det han gjør.

Nostradamus tekster er så vage at de har blitt knyttet til en rekke hendelser i ettertid, forteller Dyrendal.

2000 og databugs

Ved overgangen fra 1900-tallet til 2000-tallet var det ifølge Dyrendal flere som trodde at mange trodde på slutten, enn det var folk som virkelig gjorde det. Det var altså ikke så mange som mente at det store datoskiftet ville ha noe å si for verden for øvrig.

I enkelte IT-kretser florerte imidlertid teoriene rundt det som ble kalt The Year 2000 problem, eller the Y2K problem om du vil. Noen trodde den store datoforandringen ville medføre enorme problemer og det ble i visse kretser hauset opp til påstander om at alle datamaskiner ville kortslutte og at all verdens strøm ville gå ved årtusenskiftet.


21. desember

I dag er det mange som venter i spenning på 21. desember. Dyrendal mener datoen har blitt et symbol på den bevisstgjøringen rundt dagens problemer som må til for å redde planeten og menneskeheten.- 21. desember er en kombinasjon av at noen

har oppdaget Maya-kalenderen og en opphausing fra deler av New Age kulturen og deres ulike regnestykker.Dette er teorier som har blitt til i subkulturer, videreformidlet i populærkulturen og tatt opp og debattert av allmenheten.
Dyrendal er helt sikker på at det også

vil komme dommedagsdatoer etter 2012.- Jeg har foreløpig ikke noen oversikt over fremtidige dommedager, men jeg kan si med sikkerhet at det alltid er en apokalypse på vei.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


Dundundun


Fjærlett og spekulativ

 

Medias omtale av dommedag er spekulativ, usakelig og drevet av sultne lommebøker, i følge gateprest Jan Christain Kielland.

Da jeg var 16 år gammel, sommeren 1996, hørte jeg for første gang Roger Waters’ album «Amused to death». Waters felte en dyster og dramatisk dom over verden: «Krig har blitt underholdning. Menneskeheten kommer til å more seg til døde.» Utover høsten spilte jeg albumet nesten hver dag. Jeg fant nettsider som analyserte hver tekstlinje og hvert samplet lydklipp som Waters hadde lagt inn i bakgrunn av låtene. Og til slutt dro jeg til Verdal bibliotek og lånte Neil Postmans bok «Vi morer oss til døde», som albumet var inspirert av. Neil Postman skriver blant annet: «Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest.»Lite er så forlokkende her i verden som altomfattende teorier. Verden er et komplisert sted. De fleste mennesker strever vel til tider med å forstå seg selv, for ikke å snakke om å forstå kjæresten, naboen eller en venn. Hva er ikke da bedre enn en enkel ideologi, konspirasjonsteori eller hendelse som omfatter alt? Slike fortellinger selger godt, og blant dem er det en kategori som vekker særlig oppsikt: fortellinger om verdens undergang.

Noen av fortellingene om verdens undergang er vitenskapelige. Astronomer kan fortelle at sola om milliarder av år vil slukne, eller at universet etter milliarder av år med utvidelse vil trekke seg sammen. Klimaforskere påviser hvordan jorda gradvis ødelegges av overforbruk og utslipp, og de dystreste pessimistene vil kanskje hevde at dette vil bety slutten på menneskeheten, selv om det ikke finnes grunnlag for å påstå det. Andre fortellinger om verdens ende er personlige. Nyheter og nettaviser forteller daglig hvordan mennesker ender sine liv, og for den enkelte kan kjærlighetssorg eller ensomhet nærmest oppleves som verdens undergang. Atter andre av fortellingene om verdens ende er religiøse. Mange religioner har en forestilling om at denne verden skal endres eller opphøre.

Redelige religiøse mennesker vil aldri hevde å ha vitenskapelig bevis for når en endring av verden vil inntreffe. Likeledes vil redelige vitenskapsfolk aldri bruke sine teorier til å argumentere mot at det kunne finnes en guddommelig makt som står over skaperverket. Men det vil alltid finnes fanatikere, psykopater, fundamentalister eller ganske enkelt useriøse journalister, som spekulerer i å blande sammen det vitenskapelige og det religiøse. Resultatet er fortellinger som gir stor makt. Den som hevder å kunne tidfeste verdens ende, kan få sine tilhørere til å gjøre nesten hva som helst, i det minste til å klikke seg inn på en nyhetssak på en nettavis.

21. november publiserte Storm.no artikkelen «Om en måned går verden under» (uten hermetegn) med et nedtellingsur med tittelen «Verden går under om xx dager xx timer xx minutter xx sekunder» (uten hermetegn) og med avslutningen «Dette kan være dine siste timer. Fortell oss hvordan du vil bruke dem på facebooksiden til Storm.no» (uten hermetegn»).

Artikkelen inneholdt også vitenskapelig avvisning av 2012-spekulasjonene, men dette var tonet ned i presentasjonen. Det er ikke rart at noen blir berørt av dette. I en uoversiktlig verden kommer endelig en altomfattende nyhet, til og med på et nettsted som vanligvis omtaler vitenskapelige fakta rundt vær- og himmelfenomener. Tv2.nos uhøytidelige spørreundersøkelse i etterkant av artikkelen viste at så mange som 16% faktisk tror at noe spesielt kommer til å skje 21. desember.

Om det reelle tallet er halvparten, en fjerdedel, ja en tidel av dette, innebærer det fortsatt at en overraskende stor andel av Norges befolkning går med en uro knyttet til 21. desember.
2012-spekulasjonene er allment kjent blant ungdom og unge voksne. Som Den norske kirkes gateprest for ungdom i Oslo møter jeg ungdommer som lever med uroen for 2012-spekulasjonene. Mange kjenner på en liten usikkerhet rundt hva denne teorien innebærer. Noen lever med regelrett angst. En del søker kunnskap og forsøker å dempe egen uro med den, og noen av dem blir beroliget av det. Andre ser bare en overskrift og våger ikke lese mer. Når 2012-spekulasjonene er så kjent, er det viktig at norske medier omtaler dem seriøst og opplysende, ikke spekulativt og usaklig. For ingen trenger egentlig å frykte verdens undergang 21. desember. Mayaeksperter avviser at kalenderen handler om verdens undergang, og astronomer ville for lenge siden visst om jorda var truet fra verdensrommet.

Kraften som styrer 2012-fenomenet er hverken guddommelig eller astronomisk. Det er ganske enkelt det gamle, velkjente og høyst menneskelige pengebegjæret. 2012-filmen fantaserer uhemmet rundt Mayakalenderen for å tjene gode penger. Den samme drivkraften har journalistene i nettmedier som slår opp Mayaspekulasjonene som fakta. De legger egen integritet til side for å skaffe seg lesere og reklameinntekter.

Så hadde kanskje Neil Postman et poeng? I dag mener mange at han tok for hardt i. De fleste mennesker morer seg ikke til døde. Religion, utdannelse og politikk har ikke blitt vedheng til underholdningsindustrien. Fortsatt finnes det seriøse medier, dyptpløyende artikler og ikke minst engasjerte lesere og seere. Men det finnes også en del medier som bekrefter teoriene til Postman og Waters. Visse medier jobber bare for egen lommebok, og veien til å fylle den går gjennom fjærlett underholdning og spekulative overskrifter. Hvilke medier dette er, viser seg blant annet i behandlingen av rykter om verdens tidfestede undergang.

Av Jan Christian Kielland

Gateprest for ungdom i Oslo

www.gatepresten.no


Dundundun

Tror du på dommedag?

P3 har skrevet om påstandene rundt dommedag den 21. desember tidligere. Les saken her!



Dundundun

Gleder seg til dommedag

 

Albert T. Maczka er sogneprest ved St. Olav katolske kirke i Trondheim. Han gleder seg til dommedag, men har mye å gjøre før den store dagen.


“- Dommedag kommer nok ikke 21. desember.”



“- Jesus kommer ned fra himmelen”



“- Er ikke redd for døden.”


BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no

 


Dundundun

Arjeplog-kirken Sofia Magdalena nord i Sverige. (Foto: Riksantikvarieämbetet)

Et ønske om god jul – ved verdens undergang?

 

Jeg er ikke så bekymra for verdens undergang. Profetier om verdens ende har vi sett før, skriver Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø. Her er en nokså rar historie om Korpelabevegelsen, arken ved verdens ende – og kamming av kjønnshår.

Mayakalenderen sier at verden går under i år. Det har vært flittig omtalt i medier hvordan den eldgamle Mayakalenderen ikke går lenger enn til 2012. Filmen 2012 gir Hollywood-versjonen av undergangen. Og noen har uttrykt sin bekymring over at media skriver om Maya-kalenderen. Jeg er ikke så bekymra. Profetier om verdens ende har vi sett før. For eksempel i Nord-Sverige på 1930-tallet.Sjøl om 2012 har fått mer oppmerksomhet, er det en ganske så sø(k)t historie jeg nå skal komme med – i fortellingens form:

Guds dom og nåde

Det endte med fengsel og galehus. Men det starta så fullstendig annerledes. I 1928 i Tornedalen, lengst nord i Sverige, starta en mann som het Toivo Korpela å forkynne Guds ord.

Toivo var vokst opp i Kiruna og var fra barndommen vant til å gå i læstadiansk forsamling. I forsamlingen hadde han hørt og sett predikanter snakke om synd, om Guds dom og nåde, om Kristi blod og syndenes forlatelse.

Toivo var flink som forkynner. Han hadde lett for å rive med seg folk i talene sine. Særlig lot ungdommen seg rive med. De satte pris på denne litt yngre karen som snakka så direkte til forsamlingen. De andre predikantene var ganske mye eldre.

De hadde holdt på lenge, reist rundt og forkynt Herrens alvorlige budskap til folkene i Lappmarken.

Og de hadde forsøkt å gjøre det slik Lars Levi Læstadius hadde lært dem å gjøre, slik Johan Raattamaa hadde videreført. Riktignok var de ikke ukjent med konflikt og uenigheter.Toivo Korpela 1900-1963 (1945)

Toivo Korpela (stående). Fotografiet er hentet fra Carl-Olof Bernhardsson: Brottets krönika del II, 1955.

Flere av de gamle kunne godt huske hvordan det hadde vært like etter at et nytt århundre meldte sin ankomst. Den store læreren Raattamaa hadde gått bort og etterlatt et stort tomrom. Kristendommen hadde spredt seg langt – over både prestegjeldgrenser, länsgrenser og landegrenser. Og nye predikanter hadde kommet med nye fortolkninger. Kristendommen hadde splitta seg. Den ene forsamlingen blei til mange forsamlinger. Ordet skal holdes rent. Da får vranglærerne heller kastes ut.

Korpelabevegelsen fødes

Toivo braut med tradisjonene. Han talte aleine, uten en reisekamerat ved sin side. Det likte ikke de andre predikantene.

De likte heller ikke spesielt godt måten han snakka på. Så i 1933 sparka de ham. Han var ikke lenger en del av den læstadianske bevegelsen. Han blei likevel ikke aleine. Flere av tilhørerne – fra Kiruna til Karesuando – ville heller høre på Toivo enn på de andre.Korpela-bevegelsen var født. Og nå var ikke lenger Toivo aleine som predikant. Det vil si – de som snakka i Korpela-bevegelsen, fikk tittelen profeter. Den første profeten blei Sigurd Siikavaara. Sigurd var blitt med over i Korpela-bevegelsen, og viste snart at han hadde ideer som skilte seg fra den læstadianske hovedstrømmen.

Guds ark til Kiruna

Den 1. januar 1934 kom en ny finsk bibeloversettelse. Korpelanerne likte den ikke. Sigurd og den ”andre profeten” fortalte at de i visjoner hadde sett at den nye oversettelsen var den ”ødeleggende styggedommen” som Daniels bok i det Det gamle testamente forteller om. Ut fra samme teksten utleda de både at og når dommedag skulle komme: ”Salig er den som bier og når frem til et tusen tre hundre og femogtretti dager” (Dan. 12,12).

Fra 1. januar 1934 var det altså 1335 dager til 24. juli 1937. Det som sa skulle skjer, var at Guds ark (Joh. Åp. 11,19) skulle komme, først til Kiruna, for å ta de troende med seg til det himmelske Jerusalem. Antallet på de utvalgte var ikke mer enn 666. Fram til arken skulle komme skulle tida preges av forfølgelser og mangel på syndenes forlatelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gammelt kapell i Lappland, Sverige. (Foto: Riksantikvarieämbetet)
Toivo trodde ikke på ideen om arken. Han syntes nok at det ikke hørtes spesielt sannsynlig ut, kanskje ikke verken ideen om arken i Kiruna eller de få kristne som skulle reddes. Hva vet vel vi? Profetene blei ikke fornøyde. De krevde at han skulle sverges til helvete. Akkurat dette blei en viktig formel. De troende begynte å sverge alle som sto utafor, som blei kalt for Babylons skjøger og usynlige djevler, til helvete. Språket var voldsomt, og ledsaga av hopping og dansing. ”Babylonin portto helvettiin”, sa de.

Inn på mentalsykehus

Nye profetier sto for tur. Den som leda an, var Ebba Strålberg, som blei kalt profetinna. Hun så i visjoner at arken skulle komme tidligere enn først antatt. Arken skal lande på innsjøen Luossajärvi utafor Kiruna 14. mars 1935, sa hun.

Nå blei de troende mer intense. Langs veien og utafor skoler kunne det stå korpelanere og hoppe og klappe mens de sverga Babylons horer til helvete. Politiet kom og tok noen med seg, og sendte dem til mentalundersøkelser.

Da Sigurd på seinsommeren 1935 kom tilbake etter et lite opphold på mentalsykehus, konstaterte han arken ikke var kommet. Han gjorde som man gjør når verdens undergang ikke kommer som planlagt: Han omtolka arkens betydning til en åndelig størrelse.

Fram mot sommeren 1935 – arken kom aldri, som dere skjønner – blei det utforma ritualer av seksuell karakter. De som kjente seksuell dragning mot hverandre, skulle ligge ved sida av hverandre uten at noe skjedde. Slik kunne de bli fri.Ikke lenge etter bestemte Sigurd seg for at han representerte Kristus og dermed kunne ta bort all synd. Dette gjorde det mulig og ønskelig å leve helt fritt og uten innskrenkninger – med sprit, dans, sex og kortspill. Jo da, dette er kjernesyndene i den læstadianske forsamlingen på denne tida. Man skulle takke Gud for syndsfriheta med hvert lem, kunne Sigurd fortelle. Sjøl om ikke alle deltok i utøvelsen av fri sex, det skal ha vært frivillig, utgjorde fenomenet en stor del av forsamlingstida.

Kamming av kjønnshår

Korpelanerne innførte også mer aparte ritualer: I forlengelsen av de seksuelle utskeielsene begynte de med såkalt kamming og pensling – for å vise at de ikke var blyge for hverandre i denne Herrens siste tid. Men dette er jeg for blyg til å fortelle mer om i en bloggtekst (i en artikkel i Din – Tidsskrift for religion og kultur 2+3/2001 skreiv jeg mer detaljert om dette. Jeg var ung og trengte poengene).

Dette blei begynnelsen på slutten. Da politiet fikk vite at også mindreårige deltok, greip de inn. Sigurd og flere andre blei arrestert.

Korpela-bevegelsen eksisterte ikke mer. Igjen var historiene og ryktene. De lever. Den dag i dag.

Etter fortellingen

Dette var altså ikke et eventyr. Samtidig er det slik at Korpela-bevegelsen er blitt en mytisk bevegelse. Det er en lang rekke fortellinger om hva som skjedde, og om familiene til dem som var med i Korpela-bevegelsen. Og Lennart Lundmark har skrevet en interessant bok.

Kanskje er det ikke noen trøst for dem, men kristendomshistorien, som religionshistorien for øvrig, har mange slike aparte bevegelser. At verden skal gå under, er jo en generelt kristen ide. Det samme er ideen om at bare noen få skal reddes. Variasjonen ligger i hvor omfattende katastrofen er, samt i hva som skal til for å reddes. Og i hva som egentlig skjer etter katastrofen. Men det får vi ta til neste år.

Etter katastrofen.

***

Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.

(Denne bloggposten er opprinnelig publisert på forskning.no)


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)