– Noen perioder er man mer ensom enn andre. Men jeg har jo skikkelig lyst på en kjæreste, forteller Carina Elisabeth Carlsen (28).

Hun sitter foran sin laptop på den trange og overfylte studenthybelen i Lillestrøm. Carina har nettopp logget seg inn på Lumbermatch.com. Fingrene vandrer rutinert over tastaturet, og blikket går bestemt frem og tilbake på den blå skjermen med bilder av ulike menn.

– Det er jo noe med nærheten, å ha noen man kan sitte i sofaen og prompe sammen med. Det er et nydelig øyeblikk når man som par slipper den første fisen, hehe. At selv om jeg er slaskete, så ønsker du å tafse på kroppen min. Jeg vil gjerne ha det! Vi kan gjerne skippe denne datingreia, og bare ha det fint.

Carina ler unnskyldende, og fortsetter å kikke ned på skjermen.

Det har gått seks år siden det ble slutt med hennes daværende kjæreste. Da var hun 22 år gammel og bodde i hjembygda Nord-Odal. Ved en tilfeldighet begynte hun å sjekke ut Møteplassen.no, for kanskje var nettdating tingen for å finne en ny fyr? I Nord-Odal var det ikke noe å hente i hvert fall, tenkte hun.

Siden da har hun logget inn og ut av Match.com, Sukker.no, OKCupid.com, Tinder, Bristlr – og nå på Lumbermatch.com. «Where beardies meet beauties».

– Ja, jeg har en greie for menn med skjegg!

Men etter seks år med alle mulige online datingtjenester er Carina fortsatt singel. Og det er smått begynt å gå opp for henne at betydningen av ordet «singel» kanskje snart går over fra å bety «ledig/tilgjengelig» til å bety «enslig/ensom».

– Men altså, er du redd for å faktisk ende opp alene? Et stort spørsmål kanskje …

– Ja … Jeg er jo det. Jeg er redd for å ende opp alene. Veldig mange av mine venner er godt etablerte nå. Og de andre har uansett mer napp enn meg på markedet.

I dag bor Carina i Lillestrøm og studerer tredje året vernepleie på HiOA. Drømmen er å bli sexolog. Å hjelpe andre med sin selvtillit og seksualitet.

– Dette er et område jeg både ønsker og tror at jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har selv vært på et sted hvor jeg har vært veldig misfornøyd med meg selv. At jeg ikke var bra nok, og aldri ville bli bra nok. Men denne forandringen jeg har opplevd ønsker jeg så inderlig at flere skal ha.

– Men ja, jeg skal hjelpe alle andre. Jeg håper jo at jeg finner noen som vil være med og hjelpe meg, sier Carina og ler.

Kåtinger og penisbilder

Det er mandag kveld, og Carina har som vanlig tatt toget inn til Oslo. Det er trening på Devilina School of Burlesque, men først skal hun møte sin gode venn Rebecca Kilcline Abbott (30) på en kafé. De ble kjent med hverandre for rundt et år siden på et av burleskkursene. Siden da har Carina og Rebecca trent og opptrådt veldig mye sammen – som henholdsvis Fifi von Tassel og Novelty Starr.

Under bordet ligger noen handleposer med store røde strutsefjær som stikker opp. Praten går i turbofart, og når samtalen ikke er om pupper og burleskdansing så vris den kjapt over til å handle om ulike mislykkede datingforsøk på nett. For de har det vært mange av. For begge to.

(Video: Thomas Grotmol / badawjump)

– Jeg husker det var en fyr som spurte om han kunne få komme på et jentevorspiel og sitte inne i et hjørne i trusa, mens vi skulle gjøre narr av ham og sammenligne tissen hans med små ting, forteller Rebecca og rister på hodet.

– Mange veltrente menn tar kontakt med meg og sier at de synes det er sexy med store damer, og så spør om å få se meg spise kake. Og veie meg. Det er veldig mye sånt. Og penisbilder. Ikke «ekte kjærlighet» for å si det sånn, sier Carina og himler med øynene.

– Men Rebecca, er du i samme situasjon som Carina, som virkelig har prøvd å finne en kjæreste i flere år nå? Eller er det mer casual for deg?

– Jeg har perioder hvor jeg er veldig mye på, men så får jeg så mange snuskemeldinger og da blir jeg lei og logger jeg meg av i en lang periode. Men så savner jeg jo oppmerksomhet, bare det å ha kontakt med noen, og da kommer jeg tilbake igjen. Så det er litt av og på, forteller Rebecca.

– Det er jo et behov for å få litt oppmerksomhet, skyter Carina inn og fortsetter:

– «Dexting» har jeg lært at det heter. En kombinasjon av dating og texting. Men altså, det handler jo om ensomhet i bunn og grunn.

► Les også: Forelsket i en svindler

En verden full av skuffelse

– Hvorfor er det så vanskelig å finne en kjæreste via nettdating?

– Jeg har kanskje har blitt for pirkete? På grunn av gamle forhold så tenker man at man ikke ønsker en sånn type eller sånn type, sier Rebecca litt spørrende.

– Jeg tror det generelt er blitt for «lett» på en måte? Når man får alt på nett så får man alt veldig servert. Man trenger ikke gjøre noen innsats lenger, forklarer Carina og fortsetter:

– Samtidig er det vanskelig å bli ordentlig kjent med noen via nett. Det er fort gjort å gjøre seg opp en mening om noen, men hadde man faktisk truffet disse personene så hadde man jo fått et bedre inntrykk av deres personlighet. Det hele blir lett for overflatisk på nett. Spesielt på steder som Tinder, der får man jo to linjer, så er det match eller ikke.

– Og så er det jo alle disse som rett og slett bare slutter å svare, selv om vi har avtalt å møtes. Det skjer hele tiden, sier Carina og sukker.

– Men om jeg tolker dere rett, så er det en god del skuffelse ute og går her? Eller har dere ingen reelle forventninger lenger?

– Jo, jeg har kjempeforventninger, utbryter Carina.

– Det har ikke jeg, sier Rebecca.

– Hvis noen er hyggelig og man føler at man har en god skriftlig tone, så blir jeg veldig skuffet når de bare kutter ut en. Ikke det at jeg sitter og griner, men man tenker jo bare «faen, ikke nå igjen», forklarer Carina.

– Til meg så svir det bare i to sekunder og så går det over. Jeg forventer ikke noe mer nå egentlig, sier Rebecca og kikker ut i luften.

Date nummer 31

Carina og Rebecca spretter ut av stolene og tar med seg posene ut i Oslokvelden. En svett burlesktrening med mye vifting og vrikking venter. Koreografien sitter ikke helt enda, og det er ikke lenge før de to skal opptre sammen på et stort show i hjembyden til Carina.

Hvordan dette skal gå må fåglarna veta, men allerede nå har noen gamlinger meldt klart fra om deres skepsis til å få importert «humorbasert vintage stripping» til det lokale kulturhuset i Nord-Odal. Dem om det.

Men, viktigere enn dette showet:

I morgen skal Carina på en date. Vi har regnet på det, og kanskje er det snakk om date nummer 31 i rekken siden hun ble singel for seks år siden. Hvem vet – kanskje vil det klaffe denne gangen? Vi krysser fingrene.

– Førsteinntrykket har veldig mye å si. Man merker fort om man har kjemien. Men fyren jeg skal møte har jo skjegg – i hvert fall på noen av bildene – og det er jo bra!

► Hør hele historien om Carina i P3-dokumentaren «En ensom burleskdanser»

 

 

Jeg er et fyrverkeri av ei dame, og jeg hadde så absolutt datet meg selv om jeg var mann, skriver Carina Elisabeth Carlsen (28).

Jeg er kort, tjukk og ler alltid høyest av mine egne vitser. Jeg synes selv jeg er så morsom at jeg for en tid tilbake begynte med stand-up (med varierende hell, det skal sies), og jeg har en så uovervinnelig stor tro på meg selv og mitt budskap at jeg for et par år siden begynte å danse burlesk. Jeg er også idealist og tenker at jeg selvsagt kan redde verden på min egen finurlige måte, og er nå et steg nærmere drømmen om å bli sexolog. Jeg er et fyrverkeri av ei dame, og jeg hadde så absolutt datet meg selv om jeg var mann. Herregud – jeg er jo et funn!

Det er dessverre ikke så mange som deler den oppfatningen, så nå sitter jeg her på sjette året – feit, fattig og singel.

Jeg har vært forelsket i enhver mann som har sagt noe hyggelig til meg de siste seks årene, og det sier seg selv at det byr på noen skuffelser.

I min jakt på drømmemannen har jeg pløyd det som er å pløye av både norske og utenlandske datingnettsider, kanskje med unntak av Elitesingles.no. Utover det har jeg sendt hjerter rundt til kreti og pleti på Sukker.no, blunket vilt på match og «lika» flere enn jeg burde på Tinder i de ensomste stunder.

Da P3 Dokumentar sto på døra mi og spurte meg om jeg var ensom stakk det litt ekstra i hjerterota, for når du stadig vekk blir invitert i bryllup og babyshowers, til stadighet møtes med «har du ikke truffet noen enda!?» og folk kommer med velmenende råd om både hva jeg bør se etter og hva jeg bør endre ved meg selv, ja – da kjenner man litt på den triste overgangen fra singel og søkende, til ensom.

Tidvis ensom, tidvis singel og glad

Det er jo dessverre ikke fritt for at man blir litt desperat, når to av tre menn på Tinder unmatcher deg før du har rukket å skrive en eller annen cheesy åpningsreplikk. Jeg lurer veldig på hva jeg gjør feil – i enkeltes øyne åpenbart bare ved å eksistere, siden de fjerner meg/blokker meg med en gang, mener jeg?

Jeg har vært pågående, jeg har vært tilbakeholden, jeg har vært morsom, jeg har vært seriøs, jeg har prøvd å være noe jeg ikke er, og jeg har forsøkt å være meg – i all min prakt. Jeg har datet menn jeg ikke har noe til felles med, jeg har datet menn jeg har masse til felles med, og jeg har datet menn jeg ikke finner attraktive, men som jo er veldig hyggelige, og jeg har datet menn som er veldig attraktive, men ikke spesielt hyggelige. Jeg synes derfor ikke det skal stå på forsøket – jeg har virkelig prøvd.

Og hva skjer med de som sender meldinger, legger deg til på Facebook, følger deg på Instagram, you name it – og når du står der, pyntet og klar for date og sender melding for å dobbeltsjekke om du har notert rett tid – så får du ikke svar? Eller de som midt i en samtale bare slutte å svare. Dette gjelder spesielt deg Gustav, som sa kl. 21.00 at du skulle ringe kl. 22.00, men som aldri ga lyd fra deg igjen. Vi kunne hatt en framtid sammen, det er jeg helt sikker på.

Derfor etterlyser jeg en regelbok som kan forklare meg hva jeg gjør feil og hva jeg må gjøre for å få det rett, for jeg begynner nå å bli ganske rådvill. Er det meg eller er det deg, liksom?

Nettet er for de desperate

I min søken etter Mr. Right har jeg funnet en haug med Mr. Someone Please Get Me Out Of This, fått opparbeidet en ufrivillig urovekkende stor samling av penisbilder og en haug med traurige datinghistorier med alt fra menn som på date sitter og forteller om deres uforklarlige dragning mot andre menn – til menn som skryter av hvor lenge de satt inne i fengselet i hjembygden min. Fordelen ved dette er jo at jeg er midtpunkt på fest, for alle vil høre siste (triste) nytt fra Carina.

Mamma er livredd hver gang jeg forteller at jeg skal på date med noen jeg har møtt på nettet. I hennes øyne er det bare drapsmenn og datteren hennes som tror de kan finne sitt neste offer/kjærligheten online. Jeg tror derimot dette er en av de vanligste måtene å treffe noen på nå i dag, spesielt når de miljøene du henger i består av: damer, gifte menn, altfor unge menn, altfor gamle menn, homofile menn.

Jeg har med andre ord ikke så mange andre arenaer enn nettet. Pluss at det er slitsomt å måtte ha radaren ute hele tiden, selv om jeg må innrømme at jeg av ren vane sjekker om folk har ring på fingeren.

Det positive med nettdating er at jeg kan sitte i trusa, hjemme i min egen leilighet og pelle meg i nesa mens jeg vindusshopper menn. Det er jo selvsagt stort sett menn jeg ikke har råd til. Minuset er at det er fryktelig komfortabelt å slippe å bli avvist ansikt til ansikt. Det er tross alt bedre å bli blokkert eller unmatcha, enn å få et nei og føle seg som om man var tilbake på barneskolen, der man spurte om sjans og alle de andre i klassen lo av deg.

Nå skal jeg ikke svartmale alt her. Jeg har draget så det holder, det er bare det at kundegruppen ikke er helt det dette produktet ser etter. Blant menn på 40+ er jeg nemlig urovekkende populær, hvilket har resultert i at jeg en gang i tiden mottok penisbilder av en mann på 70 år.

Alt håp ute?

Den kvelden P3 Dokumentar forlot meg alene på togstasjonen i Lillestrøm følte jeg meg veldig tom. Er det patetisk og trist å henge på datingsider? Nei, det synes jeg ikke. Er det patetisk og trist å ha hengt på datingnettsider i seks år, fordi du ikke greier å treffe noen «på gamlemåten», fordi du innerst inne kanskje er for sjenert og ikke ønsker å bli avvist ansikt til ansikt? Ja. Så jeg slettet alle profiler, med unntak av Tinder. Jeg mener – litt oppmerksomhet må jeg nesten få.

Mitt eksperiment om å slutte å henge på datingsider resulterte i en kveld på byen, der jeg ble skamsjekket av en veldig hyggelig fyr, og som vanlig tenkte jeg at her hadde jeg funnet gull! Ingen ring på fingeren, håret i behold – og kjekk OG morsom! Hva mer kan man be om?

Bortsett fra det faktum at han, etter å ha addet meg på Facebook, viste seg å ha kone og barn? Så da ga jeg opp. I tre timer. Så logget jeg inn på Tinder igjen.

Når alt kommer til alt vet jeg ikke hva jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Kanskje drømmemannen finnes på en annen datingside?

Med vennlig hilsen,
Carina Elisabeth Carlsen (28)

► Hør hele historien om Carina i P3-dokumentaren «En ensom burleskdanser»

 

 

Ensomhet er et omfattende problem blant unge i Norge. Mange som sliter får hjelp av Røde kors.

– Mange sier til meg at de føler seg ensomme. Det er flere jenter enn gutter som kommer inn på dette temaet når vi har lengre samtaler med dem, forteller Yasir Islam.

Yasir er senterleder på Café Condio på Majorstuen i Oslo, som drives av Oslo Røde Kors. Café Condio er et tilbud for de mellom 13 og 19 år og hit kommer unge for å bare henge med hverandre, eller for å delta på ulike aktiviteter som idrettskurs og arbeidstrening i kafeen. Alt er gratis.

Og her er det også mange voksne frivillige som ungdommer kan snakke med, hvis de har behov for å bli lyttet til.

En abstrakt følelse av ensomhet

– Hit kommer alle slags ungdommer med ulike bakgrunner og fra hele Oslo. Vi møter rundt 5000 ulike ungdommer i året. Og de aller fleste vi snakker med har det egentlig ganske godt hjemme og gjør det bra på skolen, forteller Yasir.

– Men allikevel forteller mange at de føler seg ensomme, at de ikke helt finner sin identitet, selv om de er en del av ulike miljøer: Skoleklassen, korpset eller idrettslaget. Så er jo spørsmålet hvorfor de har en opplevelse av ikke å høre til? Hva er det de savner?

I de siste årene har Røde Kors arbeidet med å kartlegge og motvirke ensomhet blant unge i Norge. Undersøkelser som er gjort av Ipsos MMI på oppdrag fra Røde Kors viser følgende:

I 2012 oppga en av fire nordmenn over 18 år at de følte seg ensomme. I 2013 viste tallene at én av tre barn og unge (8-19 år) at de følte seg ensomme. I 2014 trodde tre av fire unge (18-29 år) at de kjente noen som var ensomme.

– Ensomhet henger sammen med mange ting. Vår opplevelse er at det er barn i ungdomskolealder som har det tyngst, forteller Nelli Kongshaug i Røde Kors.

► Les også: Bill. mrk.: «Vil du være min venn?»
► Les også: – Jeg følte ikke at jeg var god nok til å kunne få meg venner

Utfryst på sosiale medier

Nelli er leder av Kors på halsen, et sted hvor barn under 18 år kan henvende seg for å finne noen å snakke med – om hva som helst. Samtalene kan foregå via telefon, mail eller chat. Voksne frivillige i Røde kors leser, svarer og lytter, og tjenesten er gratis og anonym.

– Mange forteller om at de føler seg ensomme fordi de ikke har noen nære å snakke med og betro seg til. De forteller om at de ikke føler seg sett av personene rundt seg, sier Nelli.

– Ellers er det opplevelsen av å bli utestengt av sine «venner» på sosiale medier. At man ikke blir invitert med på ting, ikke får likes eller kommentarer på noe man legger ut.

► Les også: – Sosiale medier gjør unge ensomme i jula

Yasir fra Café Condio peker også på sosiale medier som en ny arena hvor man kan bli usikker rundt sin egen identitet og rolle.

– Følelsen av at «ingen forstår meg» er vel noe som alle unge i alle generasjoner har vært innom en eller annen gang. Men dagens unge har så mange flere alternativer å velge mellom, når det gjelder ulike nettverk og fellesskap de vil være en del av, og få innpass i.

– Kanskje er det forklaringen på at så mange unge føler seg ensomme?

► Hør hele historien om Carina (28) i P3-dokumentaren «En ensom burleskdanser»

Nordmenn er verdensmestre i nettdating. Men vet vi hvem vi dater? Brennpunkt er med Svein Helge og Kenneth som er på jakt etter dame i Ukraina. I Norge sitter en alenemor som kanskje må selge huset sitt fordi hun ble forelsket i feil mann på Match.com. Noen blir svindlet, andre finner den store kjærligheten. Er det myndighetenes ansvar å etterforske dette?

► Les også: Med kjærleg helsing

Disse to Urørt-låtene er brukt for å lydlegge ukas P3-dokumentar «En ensom burleskdanser»:

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)