En reise til Oslos indre

E r det sant at det er mulig å komme seg fra den ene siden av Oslo til den andre kun ved å benytte seg av underjordiske tuneller?

Ryktet sier at det går an, men at ingen har greid det uten å bli stoppet og kastet ut.

P3s reporter Ludvig Løkholm Lewin ville sjekke om det var hold i ryktet, og bestemte seg for å prøve Urban Exploring.

Trenden vokser over hele verden, og handler om å oppdage og forevige forlatte bygninger og hemmelige, underjordiske ganger.

Fenomenet befinner seg i gråsonen for hva som er lovlig. En uskreven regel i UE-miljøet er at man aldri skal bryte seg inn – men kun gå inn via ulåste dører – og mantraet er «take nothing but photographs, leave nothing but footprints».

Hør dokumentaren
Sitat start
Nå er det for seint å snu.



 

Utforsker Oslos underliv

 

Mer eller mindre hemmelige tunneller finnes under de fleste storbyer. Stadig flere får lyst til å utforske dem – og starter med Urban Exploring. Oppdageren Erling Kagge gikk i fjor 40 kilometer i New Yorks undergrunnsnett – og P3s reporter Ludvig Løkholm Lewin har tidligere vært under jorda i Paris. Nå står Oslo for tur.

Med seg som guide hadde Ludvig 19 år gamle «Thoryllo», som er ekstremt ivrig på Urban Exploring.

– I perioder kan vi gjøre dette flere ganger i uka, men det avhenger av sesong og vær. Hvis det regner er det for eksempel ikke så lurt å bevege seg under jorda, siden en del av gangene der brukes til å drenere bort vann.

Han er spesielt opptatt av den underjordiske delen av Urban Exploring.

– Det som er under bakken og inni fjell er skjult, men likevel tilgjengelig for folk.

Ludvig ca under Ullevål Sykehus

Fra øst til nord

Ludvig og Thoryllos ferd starter i en offentlig park øst i Oslo. En nedtagget betongkloss av et hus er utgangspunktet.

– Hvis du ser på huset, ser du at det har en grønn metalldør som er typisk for bunkere, forklarer erfarne Thoryllo.

Fra betongklossen bærer det bratt nedover, til duoen plutselig hører T-banen drønne over seg. De ser knapt noen meter foran seg, kun der lommelykten lyser opp, og lufta er fuktig og tett. I det dype mørket kan fantasien fort løpe løpsk.

– Herregud, hva er det som ligger der borte i vannet? Er det en gris?

Bekymringen kommer ikke fra den nervøse og ivrige reporteren – men faktisk fra erfarne Thoryllo; og blir fort avdramatisert da det viser seg at «grisen» i virkeligheten er en stein.

Etter å ha vandret rundt i tre kvarter hører Ludvig og Thoryllo en foss – som viser seg å være under bakken på Torshov. De har altså allerede klart å bevege seg fra øst til nord i Oslo uten å møte nevneverdige hindringer.

– Det var enormt der nede. Lukta var fuktig og uggen, men det lukta ikke kloakk, forteller Ludvig.

Skattejakt

De fant riktignok ikke en gris – men Ludvig og Thoryllo snublet over mange andre rare gjenstander langt under bakken. Det første var en moderne tralle med førstehjelp- og målerutstyr som virker lettere malplassert i de tilsynelatende uberørte tunellene med saltkrystaller hengende fra taket. De fant også to mobiler, noen hjelmer og to operasjonssakser ligger på bakken i noen av gangene de beveger seg gjennom.

– Da vi var under Ullevål Sykehus fant vi utrolig mye rart, operasjonsklyper, sakser, skalpeller, og til og med mange sånne sykehusblomsterpotter, forteller Ludvig.

Sikkerhet

Da Ludvig senere oppsøkte Atle Grimstad i vann- og avløpsetaten i Oslo (uten å fortelle at han selv hadde vært i undergrunnen), fikk han forklaring på noen av funnene.

– Vi i vann- og avløpsetaten er opptatt av sikkerhet når vi beveger oss i dette nettverket av ganger under bakken. Vi beveger oss ved hjelp av terrengkjøretøy som kan gå både på land og i vann, og har dessuten med oss mye utstyr. Det kan være lite oksygen eller farlige gasser i lufta der nede, og derfor har vi blant annet med oss masker.

Han fortalte også at det er begrenset med rømningsveier under bakken, og at man derfor skal være forsiktig med å bevege seg der nede.

Da Ludvig endelig fortalte Grimstad at de hadde vært i undergrunnen trodde han ikke på ham.

– Han trodde rett og slett ikke på at vi hadde vært der, så jeg brukte langt tid på overbeviste ham om at det var sant. Deretter var vel reaksjonen hans en blanding av at vi var utrolig dumme og at han sannsynligvis fikk litt hetta, forteller Ludvig.

Hør hele P3-dokumentaren «En reise til Oslos indre»

BylinebildeTrine Aandahl
trine.jorgensen.aandahl@nrk.no

 

Dundundun
Eli Grimsby i Oslo Kommune liker dårlig at folk tar seg inn i deres anlegg (Foto: Oslo Kommune, og NRK)
Eli Grimsby i Oslo Kommune liker dårlig at folk tar seg inn i deres anlegg (Foto: Oslo Kommune, og Ludvig Løkholm Lewin, NRK)

Ulovlig og livsfarlig!

 

Oslo Kommune liker slett ikke at folk tar seg ned i avgrunnen.
Folk som gjør dette utsetter seg for livsfare, hevder avløpsdirektøren.

– Det ser vi svært alvorlig på. Vår praksis er å politianmelde alle forhold der noen tar seg ulovlig inn på vårt område. Det vil alltid være en reell risiko ved å ta seg inn i bygg, tunneler og andre installasjoner under bakken, sier direktør for vann og avløp i Oslo kommune Eli Grimsby.
 
Hun forteller til P3 at anleggene skal være avlåst eller sikret på ulike vis. De vurderer sikkerheten rundt anleggene fortløpende. Likevel er det noen som klarer å komme seg ned.

I P3s arbeid med denne dokumentaren har vi blitt kjent med at om lag 50 ulike personer, fra ulike miljø går under jorda. Dette misliker sjefen for det underjordiske Oslo sterkt.

– Det er svært farlig. På avløpssiden endres vannmengden i rør og installasjoner med nedbør og smelting året rundt.

Vannstanden i våre installasjoner kan endre seg svært raskt. Dette er en reell fare og noe vi alltid tar hensyn til når vi gjør drift og vedlikehold.

Smittefare

Det er ikke bare flommende vann som kan komme farlig overraskende i kommunens anlegg. Du utsettes og for en smitterisiko ved å bevege deg i et anlegg som transporterer kloakk.

– Samtlige av våre ansatte som kan komme i kontakt med kloakk er vaksinert mot blant annet hepatitt og bruker egnet vernetøy i arbeidssituasjoner.

– Det er mange ulike smittestoffer i kloakk som kan påvirke lunge, lever og nervefunksjoner, sier Grimsby.

Tidligere arrangerte avløpsetaten såkalte ”rottesafarier”  i enkelte tuneller. Dette ble det slutt på i 2009, blant annet på grunn av smittefaren.
 
I arbeidet med denne dokumentaren fant vi en ulåst inngang. Direktøren hevder at årsaken til at denne døra ikke var låst, er sikkerhet i forbindelse med anleggsarbeid nede i tunellen. Området ellers skal ha vært sikret med sperringer, bolter og kjetting.
 
– Mannskapet som jobbet der nede måtte ha en rømningsvei ut ved et eventuelt behov for å evakuere, hevder direktør, sier Grimsby.

Oppdatering 7. juni: Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har nå anmeldt NRK, melder Aftenposten.



 

Dette sier loven

At det er ulovlig å bryte seg inn er en kjent sak – men hva når man kan ta seg ned i undergrunnen gjennom ulåste dører?

– I følge straffeloven § 396 om besittelseskrenkelser, kan det være ulovlig å utøve “rådighet” over andres eiendom selv om man ikke bryter seg inn. For at noe skal klassifiseres som innbrudd, er det krav om at man må bryte seg inn, forteller politiinspektør Runa Bunæs ved Oslo Politidistrikt.

Å krenke andres eiendom uten å bryte seg inn, kan straffes med bøter eller fengsel .

Vann- og avløpsetaten i Oslo sier de anmelder alle forhold der noen har tatt seg inn på deres område.

Dette sier loven. (Foto: Kyrre Lien, Scanpix)
Dette sier loven. (Foto: Kyrre Lien, Scanpix)


 

Dundundun

New York på vranga

 

– Det er noe spennende ved det å se en by rett og slett på vranga. Se byen 180 grader opp ned, og se den menneskeskapte villmarken som er under bakken, forteller Erling Kagge.

Dette er en mann som er kjent som en ekte eventyrer. Som første mann til Sydpolen alene, er det ingen tvil om at han liker å legge ut på strabasiøse oppdagelsesferder. «Urban exploration» er med andre ord rett opp hans gate.

I desember 2010 tok Kagge turen ned til verdenen som skjuler seg under New Yorks gater. Sammen med amerikaneren Steve Duncan, som er en levende legende i urban exploring-miljøet, krysset de New Yorks undergrunn.

Gjennom t-banetunneler, vannrør og kloakksystem vandret de i fem døgn fra Bronx i nord, gjennom Manhattan, såvidt innom Brooklyn og Queens, og deretter ut i Atlanterhavet.

Utforsket flere tunneler

Kagge fikk ideen med å krysse New York under bakken etter en prat med en venn som var sjef for et av byens offentlige sykehus.

VIDEO: Se Erling Kagge utforske New York i 2011. Fra Lørsdagsrevyen, NRK

– Han fortalte meg om undergrunnen i New York hvor han gikk ned for å hjelpe mentalt syke mennesker, som bodde der nede for å få dem ut og til behandling. Jeg ble så fascinert av hva han snakket om at jeg begynte å tenke på å gå noen turer under bakken i New York.

– Så tenkte jeg på å krysse Manhattan under bakken, og etter hvert så fikk jeg ideen om å krysse hele New York delvis under bakken.

Hvis du holder deg til en og samme tunnel, så kan du omtrent krysse hele New York uten å måtte opp i dagslys. Kagge og Duncan ville imidlertid utforske mer enn én tunnel, og derfor måtte de opp på overflaten hver dag.

– Tunnelene i New York henger jo ikke sammen, så man må opp å bytte tunnel, forklarer Kagge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Erling Kagge har vært på ekspedisjon i New Yorks undergrunn. (Foto: Andrew Wonder/Erling Kagge).
– Vi ønsket å oppleve flere tunneler. Du kan krysse Manhattan delvis gjennom en t-banetunnel, men vi ønsket å gå inn i kloakksystemet i Canal Street, som er det eldste kloakksystemet i New York, og vi ønsket å se forskjellige systemer, forteller han.

Ikke ufarlig

Erling Kagge er en erfaren eventyrer og Steve Duncan har ekspertisen som trengs når man skal ferdes i undergrunnen på denne måten. For det er ikke en ufarlig ekspedisjon de to la ut på.

– Det kan jo være litt farlig innimellom. Ikke veldig farlig, men jeg vil ikke anbefale andre å gjøre det samme, sier Kagge.
 
– Hvis man ikke er godt forberedt kan det bli veldig farlig. Det er stadig flommer i kloakken, og da kan man bli skylt rett inn i et renseanlegg og bli hakket opp. Det kan være farlige giftgasser og det kan være mangel på oksygen, så man må ha en ordentlig luftmåler med seg.
 
– Det er en del sånne plager som man ikke merker før det er for sent, så ufarlig er det ikke. Man må jo huske at disse stedene ikke er bygget for at det skal ferdes mennesker der.

– Snarere tvert i mot, konstaterer han.

Stygt, men vakkert

Kagge synes turen under New York var spennende også i et sosiologisk perspektiv gjennom å se hva folk bokstavelig talt skyller ned i do.

– Det er klart det var veldig interessant å først gå gjennom kloakken i Bronx ned mot Harlem, og så noen dager etterpå komme frem til kloakken i Soho. Man kunne se at folk i Bronx bruker mye mindre dopapir enn folk i Soho, hvor det bor mye rikere mennesker, forteller Kagge.

– I Soho så kaster de til og med iPhones i dass når de er lei av dem!
 
Kagge mener man får et annet blikk på byen når man ser undersiden på denne måten, at det er noe spennende ved å se byen 180 grader opp ned. Han synes også det var noe vakkert over kloakken og tunnelene som strekker seg ut under byen.

– Du ser den menneskeskapte villmarken som er under bakken, hvor ingenting er bygget ut for noe annet en rasjonelle hensyn. Det er ikke noe estetiske behov i det hele tatt, men likevel er det en rar form for skjønnhet, en form for negativ skjønnhet.

Ingen har gjort noe lignende

Duncans og Kagges urban exploring i New Yorks undergrunn har fått mye oppmerksomhet både i New York og resten av verden.

– Jeg er litt overrasket over at reisen under New York fikk så veldig mye positive tilbakemeldinger. En ting er at new yorkerne digget turen og at det ble en stor sensasjon i New York, men når man leser på nettet så er det veldig mange andre som også har engasjert seg, forteller Erling Kagge.

– Grunnen kan være at det aldri har vært foretatt en slik ekspedisjon før, så vidt jeg vet, sier han.

Kagge tror også at tanken på å oppleve den friheten ved å kunne gå i en storby og legge seg akkurat hvor man vil i en sovepose, stå opp når man vil, for så å klatre videre, var noe som fascinerte veldig mange mennesker.

Han tror at alle mennesker er født oppdagere, før sivilisasjonen innhenter oss og gjør oss til siviliserte mennesker.

– Sivilisasjonen har mange priser og forringelsen av eventyrlysten er en av dem. Jeg tror det er en naturlig trang å utforske det som er rundt en. Jeg har vært så heldig at jeg har beholdt mye av det.

BylinebildeMarte Hedenstad
marte.hedenstad@nrk.no

BylinebildeLudvig Løkholm Lewin
ludvig.lokholm.lewin@nrk.no


 

Bonus: Andrew Wonder, som tok noen av bildene fra Erling Kagge sin tur, har laget denne videodokumentaren fra New York.

 

Dundundun

Har bodd i kloakken i 30 år

 

Hjemløse Brooklyn har bodd i tunnelene under New Yorks overflate siden 1982. Hun lever av det hun finne på bakken og i søpla.

– Midt oppi all jævelskapen så lever hun et rikt liv. Hun setter pris på det hun har, og det er noe vi alle kan lære ganske mye av, sier Erling Kagge.

Han møtte Brooklyn da han krysset New York under bakken med urban exploring-ekspert Steve Duncan.

– Vi nordmenn tror at det er vi som er normale og sånne som Brooklyn som er unormale. Men det er sikkert en milliard mennesker i verden som bor som Brooklyn og bare fem millioner som bor som nordmenn, så sånn sett så er Brooklyn en del av normalen i verden, og vi er helt klart de unormale.

Hjemløse Brooklyn har bodd i kloakksystemene under New York i 20 år. (Foto: Erling Kagge)
Hjemløse Brooklyn har bodd i kloakksystemene under New York i 20 år. (Foto: Erling Kagge)


 

Dundundun

Fest, fyll og knokler

 

Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin har drevet med Urban Exploring i flere år. For noen år tilbake besøkte han katakombene under Paris og lagde dokumentar om opplevelsen sammen med Filip Eidsvåg.

Under Paris ligger 300 km med tunneler, viklet sammen til en gigantisk uoversiktlig labyrint. Under andre verdenskrig brukte både tyskerne og motstandsbevegelsen tunnelene som skjulested – uten at de noen gang møttes. Tunnelene ble påbegynt allerede 60 år f.Kr, og ble til fordi pariserne trengte stein fra utgravingene til å bygge hus.

Hvis man vet hvor man skal gå er det lett å finne veien ned via kumlokk. En stor gruppe urban explorers som kaller seg katafile, gjør dette jevnlig for å drikke, røyke og feste. I reportasjen får du bli med inn i dette miljøet, med alt det måtte innebære av rus, historiske referanser og politijakt. For det er selvsagt ikke lov å ta seg ned dit.

Vi besøker også skyggesiden ved tunnelenes historie, store epidemier og massehenrettelser på 1700-tallet gjorde at millioner av lik ble stua ned dit.

I dag kan man vasse i et hav av menneskeknokler som fyller gangene opp til taket. Deler av området er gjort om til museum, men det er ikke dit vi drar.

Vi holder det ekte og beveger oss dit vi ikke har lov til å ferdes, sammen med de menneskene som bruker området.

BylinebildeLudvig Løkholm Lewin
ludvig.lokholm.lewin@nrk.no


Lydklipp
00:00
Katakombene i Paris
En radiodokumentar om det underjordiske Paris
Last ned lydklippet
Størrelse: 63,8mb
Lengde: 27:54
Last ned

 


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)