Artikkelforfatterens oppfatning av homoseksuelle som en spesielt tolerant gruppe må sies å være ganske fordomsfull. Som gruppe er vel ikke de noe mer tolerante enn andre grupper.

Ekkelt med sånne grisete miljøer.Ikke rart at HIV og tyfus sprer seg i samfunnet med sånn utagernde ubeskyttet sexliv.Homser,ta ansvar og spar oss for flere sykdommer

Jeg kan si meg enig i at mange bifile er “feige” homofile, uten at jeg liker den formuleringen. Det var jeg selv når jeg kom ut. Men jeg mener likevel at bifili er noe som finnes. Folk burde få velge selv hvordan man vil definere seg selv, så får andre bare akseptere det.

Noen bør gå til psykolog for psykoanalyse.Når man er så paralysert av egne  kjønnsorganer slik som småbarna er,bør man undersøkes om man er farlig for små barn og at man kan tendere over til pedofili i sin adferd.Ustabile personligheter bør ikke ha jobb i barnehagen!Opptogene og karnevalet ser ut som en aparte retning av blotting

Det er med tristhet jeg leser alle de negative innleggene om Bifili og Biseksualitet.
Det første  man skal skille, er -fil og seksuell. Hvor det er klarere forskjeller på.
I filen får man forelskelsen og kjærlighets forhold
I det seksuelle, får man som navnet sier, sex. Og da, formelig kun sex.
Jeg er Bifil og ikke biseksuell. Ja, jeg er i såkalt hetro forhold, men har dype følelser for en mann og to, hehe. For meg er det ikke sexen som er viktig, men kunsten å utvikle forhold. Hva sex angår, vil da ansees som bonusen i forholdet.
Problemet i dag, er at det ikke tillates f.eks. giftermål med fler enn max 1 person. Da lovverket ikke er av “up to date”. Da vi har polygamister og bigamister. Men nok om det.
Selv om jeg er i hetro normativt forhold, har jeg fremdeles følelser som min fru ikke vil klare å dekke. Min fru og meg, har egne avtaler på hvorvidt man da evt. diskuterer sengekos med andre. Hun med andre kvinns og jeg med andre manns. 
Jeg springer ikke til køys med hvert et sex tilbud jeg får. Selv om personen er attraktiv og evt. sexy. Hjelper ikke. Spørsmålet ligger i; Hva har du inni deg å tilby? Altså personlighet (Hjerte). Det er dèt, som betyr. Hva du har mellom beina, driter jeg i.
At de homofile velger nå å være desto mere frempå i “Bifobi”, bør de tenke på hvor meget de bifile har vært med på kjempe om, på vegne av andre homofile. Og “Bifobien”, ble takken? Er det slik å forstå, at vi bifile, skal stå i fronten “mot homofile” eller skal man være med i et inkluderende samfunn????? Jeg må bare spørre. For jeg er drit lei av å bli behandlet som spedalsk!!!!!

Kanskje det ikke er slik at vi er 100% hetrofile eller 100% homofile, men at det faktisk, for de alle fleste av oss, er slik at vi er et sted imellom. Er man 90% hetrofil, vil det kanskje ikke merkes og man har ingen problemer med å fremstå, både over for seg selv og for alle andre, som hetrofil, eller homofil om det er 90% på den siden. Slik kan det være et godt stykke nedover på skalaen, men når man kommer ned mot 70 eller 65% så begynner tvilen å komme. Er jeg homofil eller er jeg hetrofil? Og så treffer man en person som man rett og slett blir forelsket i eller i alle fall veldig betatt av. Da blir nok som mang bifile uttrykker; det er  vel personen og ikke legningen som styrer følelsene. MEN, dette vil i de fleste tilfellene kun oppleves dersom man har åpnet for, bevisst eller ubevisst, å kunne bli forelsket i dette kjønnet. Det er vel også trolig at legning kan forandre seg og “pendle” litt i livets ulike faser. Da er det veldig lett å oppleve frustrasjon, men det er ikke sikkert det er så veldig mye å bli frustrert av. Det som er viktig, er vel å bruke litt tid på å tenke igjennom dette for en selv, slik at man får mulighet til å bevisstgjøre seg selv og sin seksualitet, og slipper frustrasjonen.

Filmpolitiets liste over skeive filmer lider av en klar mangel på Gregg Araki.
Ikke at de presenterte filmene er noe dårlige, men det er litt rart å utelate en av de aller mest sentrale personene i moderne skeiv film. Hans ‘Teenage Apocalypse’ triologi passer perfekt til temaene presentert i denne artikkelserien, og er fantastisk underholdning enten du er streit eller skeiv, eller en plass imellom.

nei nei nå snakker allle seg inn i usannsynlige tolkninger av endel ting.

Jeg har vært midt imellom hele livet, visst at jeg var annerledes, men det var ikke før da jeg nettopp var begynt på ungdomsskolen jeg begynte å bli sikker på at jeg likte både jenter og gutter. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke kommer til å stå fram som ren homofil, rett og slett fordi jeg faktisk ikke vet om jeg kan bli forelsket i jenter. Jeg har aldri vært det, men nå har jeg også bare vært forelska i en gutt en gang, så om det er tilfeldig eller ikke aner jeg ikke.
Men jeg synes det er feil å si at det er feigt eller grådig å være bifil. Jeg skulle gjerne holdt meg kun på den ene siden, men sånn er det bare ikke. Som du ser så klarer jeg heller ikke å sette meg selv i noen bås, for jeg synes virkelig ikke det er nødvendig. Jeg har ikke engang sagt det til folk, fordi jeg ser ikke poenget med mindre jeg blir sammen med ei jente og da er nødt til å si noe.
Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg blir fysisk tiltrukket av jenter og gutter, så jeg kan vel heller si at jeg er biseksuell, men som sagt så har jeg bare vært forelsket en gang, og det var tilfeldigvis en gutt. Så om det er mulig for meg å falle for ei jente eller ikke, det aner jeg faktisk ikke. Derfor pleier jeg sjeldent å snakke om dette i det hele tatt, for alle forventer at man skal ha alt klart for seg og vite alt om hva og hvem man er. Sånn er det ikke alltid, og ofte må man bare ta ting som det faller seg. Drit i andre og deres fordommer, de vet ikke hva du tenker eller føler.

Alle folk er like, alle er egentlig bifile, men pga diverse årsaker velger folk å sette seg i båsen “homo” eller “hetero”

Jeg var helt enig med dette utsagnet om at “bifile er homofile som ikke helt tør å ta det siste steget” tidligere. Det er logisk nok ganske naturlig for unge i dag å ta et forsiktig, men modig, skritt om gangen mot å finne ut av hvor man står. Om man mistenker at man er mer tiltrukket av det samme kjønn, kan det likevel være skummelt å måtte forsvare hvorfor man står frem som homofil om man ikke er helt sikker. Jeg gikk denne veien selv for mange år siden. Men, jeg møtte en jente og har vært sammen med henne siden. Er jeg ikke lesbisk da?

Det var jeg helt sikker på. Likevel, etter å ha levd i et forhold med en jente i mange år (forelsket og lykkelig), møtte jeg en gutt jeg utviklet de samme følesene for – og da dette skjedde ble jeg veldig forvirret. Jeg var jo lesbisk. Og i allefall ikke bifil. Men, etter å ha levd i et forhold med både denne vakre jenta som jeg er så forelsket i, og den vakre gutten jeg er like forelsket i i flere år – jeg lover! Man kan fint være bifil!