Grønn glede

«P ål» virker som en helt ordinær fyr. Han jobber fulltid, kjører en vanlig bil og har et fint lite hus ute på landet.

På fritiden sin driver han med potteplanter. Ulovlige potteplanter.

«Pål» er per definisjon en narkoman, og i syv år har han produsert sin egen narkotika.

I en vegg i huset hans finnes det en skjult dør som fører inn til et rom fullt av marihuanaplanter. Og det er slett ikke uvanlig.

Flere og flere, særlig unge, velger å gjøre seg til kriminelle for å dyrke sin egen marihuana.

Bli med inn i deres verden.

Hør dokumentaren
Sitat start
Smak, kvalitet og aroma er viktigere enn selve rusen.



 


Det hemmelige rommet

 

– Når man dyrker så er det forskjellige faser. I blomstringen så kjører jeg 12 timer lys, og 12 timer mørke. I vekstfasen er det 24 timer med lys.

Vi står inne i dyrkerommet til «Pål» som ligger bortgjemt bak en hemmelig vegg nede i huset hans. Her inne er det veldig varmt, og veggene er dekket med et slags sølvpapir. Fra taket henger svære industrilamper over grønne planter.

Innerst mot den ene veggen står det to små høye telt. Inne i disse står småplantene i to etasjer, systematisk plassert opp.

– Plantene som du ser her inne er i vekstfasen.

Fremfor oss står syv grønne cannabisplanter.

Sitat startDet er faktisk en slags sjeleterapi.

 

Det står fem til oppe. Det er de som vi skal få bli med å høste etterpå. «Pål» har dyrket cannabis hjemme i sitt eget hus i flere år.

– Er du glad i disse plantene?

-Ja, men jeg gir dem ikke navn og klapper dem og slikt. Men jeg er glad i cannabisplantene som en hobby. En hobby som gir meg mye. Det er faktisk en slags sjeleterapi.

– De fleste som kommer i kontakt med cannabis gjør det jo for rusen. Men for meg er smak, kvalitet og aroma viktigere.

«Pål» lager en joint og tenner opp. Det blir en del røyking når man har dette som hobby, naturlig nok.

– Nå har jeg jo vært en såkalt «narkoprodusent» i syv år, og livet mitt har aldri vært så bra som det er nå. Både karrieremessig og personlig. Jeg føler at jeg har en helt annen ro, cannabis hjelper meg å reflektere og ta gode avgjørelser, rett og slett.

Hør hele radiodokumentaren her

BylinebildeLudvig Løkholm Lewin
ludvig.lokholm.lewin@nrk.no


Det er ikke første gangen reporter Ludvig Løkholm Lewin har fått være med på innsiden av en cannabisplantasje i Norge. Les også historien om den gangen han frivillig ble «kidnappet» en vinterdag i 2011 – for å sjekke hvordan man dyrker marihuana i Oslo.

Skillelinje

Cannabis ABC

cannabismerke


Cannabis er fellesbetegnelsen på rusmidler som fremstilles av hampplanten Cannabis sativasubspeciesindica. Det er plantens toppskudd og hunnblomststand som gir produktene marihuana og hasjisj. Planten er mest utbredt i sentral- og Vest-Asia, men dyrkes over hele verden, spesielt mye i Nord-Afrika og Mellom-Amerika. De to vanligste formene for cannabis er hasj som er harpiks fra plantenes kjertelhår og marihuana som lages av plantens blomster:

 

 
Marihuana

(Foto: Wikipedia Creative Commons)

Navnet marihuana, eller marijuana, kommer fra mexicansk spansk og denne formen for cannabis er utvunnet av tørkede toppskudd fra hunnplanten. Du kjenner kanskje til marihuanaens andre gatenavn som «pot», «weed» og «gress» som altså betegner det samme. Marihuana er den mest naturlige formen for cannabis fordi den kun plukkes fra planten og tørkes før den brukes.

Dette er også den mest brukte formen for cannabis. Marihuanaen som selges ulovlig i Norge kommer som regel fra Vest-Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika, men mye dyrkes også innendørs i Europa.

Det er imidlertid bare blomstene under de velkjente cannabisbladene som brukes og ikke selve bladene. Dette er på grunn av at det lave innholdet av THC gjør bladene lite egnet til å ruse seg med. Tetrahydrocannabinol er et kjemisk stoff som virker på sentralnervesystemet og gir en rusfølelse med hevet stemningsleie, kritikkløshet og konsentrasjonsvansker.

Hasj

Hasjisj (Foto: Stig Jaarvik/ NRK)

I høyfjellsstrøk, omtrent over 1000 meter, utskiller planter i cannabisfamilien en seig masse. Dette stoffet kalles hasjisj i Arabia derav navnet hasj. Kvaliteten på hasjen avhenger blant annet av hvor stor del THC massen inneholder.

Hasjisj produseres over hele verden, men den vi finner i Norge kommer som regel fra Marokko. På 60- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten og land som Libanon, Syria og Tyrkia samt sentral-Asia og land som Afghanistan, Nepal, India og Pakistan.

Før andre verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, hvor mye ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. I Midtøsten fremstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet noe som påvirker kvaliteten. I Sentral- og Sør-Asia foregår en mer tradisjonell samling av hasjisjmassen, ofte også for hånd. Dette gir mørkere og mer oljeaktige varianter. Hasjisj selges som sammenpressede blokker, kaker eller kuler som brytes opp og røykes i pipe eller joints.

 


 

Skillelinje

 

Historien om kultivert cannabis

 

Historisk sett har cannabis spilt flere hovedroller enn John Wayne.

Cannabis assosieres gjerne med de østlige impulsene som satte sitt preg på 60-tallet, i form av hippienes fredsbudskap og rockens protester. Historien om cannabis strekker seg i realiteten mye lenger enn femti år tilbake i tid, og tjente da til flere formål enn en joint.

– Cannabis ble opprinnelig brukt i både medisinske og religiøse sammenhenger, men også som et rusmiddel, forteller Sveinung Sandberg, forfatter av boka Cannabiskultur.

Spor etter bruk av cannabis til religiøse ritualer kan dateres tilbake til 1500 f. kr. gjennom eldre hinduistiske skrifter. Rusmidlet har også hatt en sentral plass i buddhismen, og i moderne tid blitt adoptert av rastafari-bevegelsen der cannabis har blitt en del av selve ideologien, påpeker Sandberg.

Medisinsk bruk

(Foto: UiO)Den medisinske bruken av cannabis går også flere tusen år tilbake. I mange ulike eldre kulturer i Asia, Afrika og Europa finner man spor etter medisinsk bruk av cannabis, forteller professor Jørgen Bramness ved Senteret for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO.

Det var riktignok ikke som medisin at cannabis i utgangspunktet fikk innflytelse på vår del av verden.

– Det kom til Vesten med økende handel med Asia og Midt-Østen. Det var to ulike grunner til at cannabis ble et ettertraktet produkt. For det første ga cannabisplanten, hamp, godt tauverk og i tillegg hadde man de psykoaktive effektene ved inntak av stoffet, sier Bramness.

Paradokset er at man var mest skeptisk til produksjonen av hamp til tauverk grunnet konkurransen med bomullsindustrien, forteller professoren.

Cannabiskultur
Sveinung Sandberg har sammen med Willy Pedersen skrevet boka Cannabiskultur.
(Foto: Universitetsforlaget / UiO. Montasje: NRK)
 
Sitat startHippiene, som utgjorde den største brukergruppen, idealiserte samholdet og tilhørigheten, det kollektive og det organiske.

 

Da handelsavtaler begynte å ta form på 1900-tallet, var dette grunnen til restriktiv lovgivning, ikke cannabis som rusmiddel og medisinsk preparat.

– På 1800-tallet var det riktignok en flytende grense mellom medisinske preparater og rusmidler, men det var ikke før senere på 1900-tallet man ble mer bevisst på hva som skulle defineres som et medikament og hva som skulle være reseptbelagt, sier han.

Disse internasjonale handelsavtalene satte altså kursen for den strenge lovgivningen vi har for bruken av cannabis i dag, forteller Bramness.

Inn i musikkmiljøet

Som så mange andre rusmidler fant cannabis veien inn i kreative miljøer. Spesielt preget rusmidlet det amerikanske jazzmiljøet på 30-tallet, Sveinung Sandberg, forfatteren av boka Cannabiskultur.

– De fysiske effektene, med forsterkning av sanseinntrykk, har særlig appellert til kreative miljøer, forteller han.

Da den største bølgen med bruk av cannabis kom på 60-tallet, var det også grunnet en symbolikk som hørte samtida til.

– Hippiene, som utgjorde den største brukergruppen, idealiserte samholdet og tilhørigheten, det kollektive og det organiske. Fremdeles preger dette cannabiskulturen, og man sender fortsatt jointen rundt, ikke sant?

Det har vært en del av bildet som kunstnere, og da spesielt musikere, har ønsket å identifisere seg med, påpeker Sandberg.

– I musikkmiljøene er det fortsatt slik at man dyrker disse idealene, men symbolikken bak det å røyke cannabis er svekket.

 

BylinebildeHilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no


Skillelinje

(Foto: eggrole / CC BY 2.0)

Er hasj farlig?

 

De fleste forskere er enige om at man ikke dør av å røyke en joint i ny og ne. Det hersker også nokså bred enighet om at det ikke nødvendigvis er så lurt å gå kontinuerlig fjern gjennom livet. Men hvor farlig er egentlig hasj?

 

Hvis du er av den oppfatninga at hasj er ufarlig og er ute etter å finne artikler og rapporter som støtter ditt synspunkt er ikke det noe problem. Og vil du finne empiri på det motsatte er det enda enklere. Et gjennomdebattert tema som cannabisrøyking gjør det dermed lett å drive med cherry picking – man velger ut det bevismaterialet som passer best overens med sine egne synspunkt, og ignorerer argumenter imot.

Kildekritikk er nøkkelordet

Men hvis man er på jakt etter noen form for objektiv sannhet, hvordan skal man da gå fram?

De tre øverste sakene som kommer opp etter et hasj-søk på forskning.no sier at du blir dummere av hasj, at du ikke nødvendigvis blir dummere av hasj og at hasj kanskje ikke gir varige skader i hjernen likevel. Noe for enhver smak, altså.

– Det er ikke så lett å forholde seg til en virkelighet der vi får så mye motstridende informasjon, kildekritikk er nøkkelordet. Hvis en hasjartikkel er skrevet av en kar med rastafletter eller noen med tette bånd til politiet blir jeg skeptisk, sier Bjørnar Kjensli som er redaksjonssjef i forskning.no.

Sitat startHvis en hasjartikkel er skrevet av en kar med rastafletter eller noen med tette bånd til politiet blir jeg skeptisk.

Han anbefaler anerkjente og fagfellevurderte medisinske tidsskrifter som The Lancet og Britsh Medical Journal, og presiserer at det for folk flest vil være greiest å lese artikler, kommentarer og nyheter om forskningsrapportene, rapportene i seg selv kan være vanskelige å forstå.

Mest sannsynlig farlig

Kjensli sier at forskning.no nok har publisert en overvekt av saker som antyder at cannabis er farlig på en eller annen måte, fordi det sannsynligvis er det.

– Det handler jo ikke bare om det medisinske, samfunnsvitenskapelige og sosiøkonomiske elementer spiller også inn.

– Det er helt klart mindre farlig enn andre ting man kan ruse seg på, inkludert alkohol, men hvis man røyker veldig mye cannabis er det ting som tyder på at det er vanskelig å gjøre det som kreves i dagens samfunn.

Unyansert spørsmål

Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) driver med samfunnsvitenskapelig forskning, dokumentasjon og formidling om rusmiddelspørsmål.

Ingeborg Rossow er forskningsleder, og sier at spørsmålet om cannabis er farlig eller ufarlig er unyansert, og at akkurat det nok er grunnen til at man lett kan finne støtte for ulike synspunkter.

– For det første kan cannabis være farlig, altså øke risiko, for noen typer av skader, men ikke andre.

– Dessuten er eksponeringsgrad – hvor mye/hvor ofte/hvor lenge – av vesentlig betydning for skaderisiko, slik at én eller noen få gangers bruk med all sannsynlighet vil være forbundet med svært liten risiko, mens høyfrekvent langvarig bruk vil være forbundet med langt større risiko for flere typer skader.


(Foto: ∞GUV’NOR∞ / CC BY 2.0)

Hun påpeker også at fravær av vitenskapelig dokumentasjon på skadevirkning ikke nødvendigvis betyr at den ikke eksisterer.

– Det kan være at det faktisk er en sammenheng men at denne ikke er blitt undersøkt eller ikke undersøkt med tilstrekkelig gode metoder til å avdekke sammenhengen, men det kan også være at det med stor sannsynlighet ikke er noen sammenheng, fordi man ikke har klart å påvise noen sammenheng med gode undersøkelsesmetoder.

Rossow anbefaler tre oversiktsrapporter som hun sier «neppe er kontroversielle» når det gjelder cannabisens skadevirkninger på brukeren – «Drug Policy and the Public Good», «Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate» og «The adverse health effects of cannabis use: what are they, and what are their implications for policy?».

 

Sitat startKildekritikk er nøkkelordet.

Sistnevnte rapport oppsummerer funnene på følgende måte:

«Forskningsmaterialet peker tydelig i retning av at cannabis kan påvirke enkelte brukere på negativt vis, særlig de som blir faste brukere i ung alder. De negative effektene er sannsynligvis økt risiko for å havne i en trafikkulykke, at man utvikler cannabisavhengighet, hjerte- og karsykdommer, svekket åndedrettsfunksjon og psykotiske symptomer. I tillegg tyder mye på at bruk i ung alder henger sammen med lavt utdanningsnivå og økt risiko for bruk av tyngre stoffer.»

Hvem kan vi stole på?

La oss hoppe tilbake til den tidligere omtalte kildekritikken. Hvordan vet vi at forskning.no ikke publiserer like deler skremselsartikler og ufarliggjøring for å ha bredest mulig ryggdekning? Eller at statlige Sirus ikke leter etter forskning som støtter opp under dagens narkotikapolitikk? Vi lar dem forsvare seg selv.

– Vi velger saker utelukkende basert på troverdighet og nyhetsverdi. Det er ikke akkurat sånn at vi intervjuer en klimaskeptiker for hver klimaforsker vi lar komme til orde heller, sier Kjensli.

Anne Line Bretteville-Jensen er forskningsleder i gruppa for narkotikaforskning, og svarer på vegne av Sirus.

– Konsekvenser av rusmiddelbruk er en av de tingene som ligger innunder vårt mandat å forske på, og dersom vi fant at hasj var mindre farlig enn antatt, ville vi ha publisert det. For enhver rapport kreves det at konklusjonene faglig sett holder mål, men det legges ikke føringer på at konklusjonene skal gå i en bestemt retning.

Aldri helt apolitisk

Hun sier at forskning aldri kan bli helt apolitisk, og at politikerne ideelt sett skal henvende seg til Sirus eller andre kunnskapsinstitusjoner når de skal utforme rusmiddelpolitikken.

– Men som ved annen politikkutforming, er det trolig mye annet enn fagkunnskap som påvirker valg av målsetting og virkemidler.

 

BylinebildeErlend Lånke Solbu
erlend.lanke.solbu@nrk.no


Skillelinje

(Foto: miggslives / CC BY 2.0)

Selgerne svarer

ingress

 


1.
Hvor lenge har du solgt?
2.
Hvor mye selger du i uka?
3.
Hva tjener du?
4.
Har du noen regler for hvem du vil, og ikke vil selge til?
5.
Har du blitt tatt, og i så fall, hva var straffen?
6.
Har du noen samvittighetskvaler når det gjelder hvordan hasjen har kommet til Norge?
7.
Hvorfor selger du?


«Stian»

1. 5 år.

2. 50–100 gram.

3. 2000–4000 kroner i uka, røyker opp minst halvparten.

4. Selger bare til kjentfolk.

5. Aldri tatt for salg – et par ganger for possession. Småbøter.

6. Tenker ikke på det. Den blir solgt uansett.

7. Handlet så mye selv at jeg like godt kunne selge litt -finansierer eget forbruk, det er dyrt å være fjern hele tiden.

«Morten»

1. 10 år.

2. Varierer voldsomt. Noen uker selger jeg ingenting, andre uker selger jeg 200 gram.

3. Det varierer også. Jeg lever ikke av det – det er en bonusinntekt. Tjener i snitt 40 kroner per gram jeg selger, men jeg skal jo røyke selv også.

4. Jeg selger stort sett til folk jeg kjenner, da unngår jeg stress.

5. Ikke tatt for salg, bare tatt med små kvanta til eget bruk.

6. Nei, hasj blir solgt uansett. Legaliser det, så slipper vi båndene til organisert kriminalitet.

7. Grei ekstrainntekt, pluss at jeg hjelper kompiser med å få det de vil ha.

«Håvard»

1. Av og på i 13 år.

2. 200 gram hver tredje måned.

3. Kommer an på hvordan du regner. Har investert mye i utstyr.

4. Selger til venner og venners venner, står ikke akkurat i sentrum og pusher.

5. Aldri blitt tatt for salg.

6. Jeg dyrker selv, ingen kvaler på det, i hvert fall.

7. Jeg nerder på dyrking, prøver å få poten min best mulig. Klarer ikke å røyke opp alt selv.


Skillelinje

(Foto: Ian Sane / CC BY 2.0)

Endret syn på hampen

 

En bølge av liberalisme skyller over Vesten. Cannabis er fortsatt like ulovlig, men holdningene er i endring.

 

På verdensbasis har cannabis blitt ansett som et ulovlig rusmiddel siden Genevekonvensjonen fra 1925. Etter den någjeldende Narkotikakonvensjonen fra 1961 er ikke bare cannabis som rusmiddel forbudt, men også medisinsk bruk av stoffet. Enkelte land har derimot valgt ulik håndheving, og ifølge ekspertene er avkriminalisering av cannabis blitt mer aktuelt.

– Så vidt meg bekjent har ingen land legalisert cannabis. Det er derimot blitt mer uvanlig å straffeforfølge brukerne, i stedet praktiseres former for ned- eller avkriminalisering av besittelse av små kvanta ment til egen bruk, sier Odd Hordvin, seniorrådgiver ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Kriminalisert

I Norge kan all bruk, besittelse, omsetning og kultivering av cannabis føre til straff. Norge er ett av bare fem europeiske land som har kriminalisert selve bruken i lovverket, sammen med Frankrike, Sverige, Finland og Hellas.

Selv om det i andre land ikke er stadfestet i loven at bruk er ulovlig, vil bruk også kunne straffeforfølges i disse landene.

– Det kommer blant annet an på om det røykes i eller i nærheten av skoler eller foregår åpenlyst i det offentlige rom. Selv i amerikanske delstater som tillater medisinsk bruk av marihuana, slår man ned på bruk som er til sjenanse, sier Hordvin.

I praksis er det også vanskelig å skille mellom bruk og besittelse, poengterer kriminolog Ragnar Hauge.

– Det er ikke så lett å bruke cannabis uten å være i besittelse av det. Det må for eksempel være hvis noen andre holder pipa, sier Hauge.

Sitat start
Mange tror cannabis er legalisert i Nederland.

Går mot avkriminalisering

I USA ble bruk av cannabis i delstatene Washington og Colorado sist høst legalisert etter folkeavstemninger. Dette er vedtak som er i konflikt med føderal lov og fortsatt ikke er satt i praksis.

– I alle I-land er besittelse av cannabis forbudt, bortsett fra disse statene i USA, sier kriminolog Ragnar Hauge.

Synet på cannabis er derimot i endring. En generell trend i Europa går i retning avkriminalisering, også når det gjelder besittelse til egen bruk, mener Hordvin.

– Man ser en mildere håndhevelse av loven i mange europeiske land. Bakgrunnen kan være at man forsøker å skille mellom de ulike narkotiske stoffene, og heller bruke ressursene til å avdekke omsetning og straffe bakmennene framfor brukerne. Det kan være store omkostninger ved å straffeforfølge noe som er så utbredt som cannabis. Cannabis er det mange som har prøvd en eller annen gang, sier Hordvin.

Portugal, Tsjekkia og flere andre europeiske land straffeforfølger ikke mindre gravende lovbrudd knyttet til cannabis. Fenomenet «coffeeshops» har i tillegg vært et utbredt i Nederland siden 70-tallet.

– Mange tror cannabis er legalisert i Nederland, men det er ikke riktig. Små kvanta cannabis som er kjøpt gjennom en coffeeshop tolereres på tross av at loven forbyr besittelse.

– Hvis man kjøper rusmidlet på gata i Nederland, kan det derimot bli en annen sak, sier Hordvin.

Kjære doktor

I USA er det en rekke delstater som tillater marihuana til medisinsk bruk.

– Her er medisinsk marihuana mange steder nesten å betrakte som legalisering, ettersom det kan være veldig lett å få en resept. I europeiske land som tillater slik forskrivning håndheves det nok strengere, sier Hordvin.

Selv om medisinsk forskrivning av marihuana hittil er tillatt i 18 amerikanske delstater, strider det fortsatt mot føderal lov.

– Dette innebærer at du risikerer å bli arrestert og straffet av føderalt politi og domstoler, selv om bruken er tillatt etter delstatslovgivningen sier Hauge.

Andre land som tillater bruk av medisinsk marihuana er blant annet Canada, Australia, Østerrike, Nederland og Israel.

Trolig ikke legalisering

I tillegg har flere andre land tillatt preparater som inneholder virkestoffet THC i cannabis. Her har deriblant Norge slakket på tøylene. I september 2012 godkjente Statens Legemiddelverk den THC-baserte munnsprayen Sativex, til medisinsk bruk for pasienter med multippel sklerose (MS).

– Dette er dette et skritt i retning nedkriminalisering. Et annet skritt i samme retning er at man for yngre cannabisbrukere har åpnet for betinget påtaleunnlatelse uten oppføring i strafferegisteret, sier kriminolog Hauge.

At Norge i nærmeste fremtid legaliserer cannabis til medisinsk bruk mener Hauge derimot er lite trolig.

– Tanken på en legalisering av stoffet er utopisk, mener han.

BylinebildeHilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no


Skillelinje

 

 

– Cannabis bør selges som alkohol

 

(Foto: Ludvig Løkholm Lewin, NRK)

KRONIKK ► Det er først ved innføring av lovlige utsalgssteder man får bekjempet den organiserte kriminaliteten knyttet til det illegale cannabismarkedet, skriver Anita Nyholt i Folkeaksjonen LUHM.

*

Et produkt som blir etterspurt vil det alltid være noen som ønsker å tilby. Til tross for forbudspolitikk og streng lovgivning har cannabis blitt importert, og solgt illegalt på det norske markedet, i snart 50 år.

Frem til for cirka ti år siden var cannabis stort sett en lys eller mørk brun klump med hasj, kalt «Maroc», «Afghan», «Liban» eller en annen forkortelse som sa noe om opprinnelseslandet. Kundene hadde bare noen få typer hasj å velge mellom.

Det har vært mulig å importere og selge også marihuana illegalt i alle disse årene, allikevel har nesten alt salg vært hasj. Kundene har fått tilbud om denne varen fordi det er enklere å smugle sammenpressede plater med hasj inn i landet, enn det er å frakte skjøre planter med sterk lukt, som tar større plass.

Endring i cannabismarkedet

De siste årene har vi sett en endring i cannabismarkedet. I dag innledes gjerne en samtale mellom kjøper og selger med spørsmålet «Er det brunt eller grønt?», for å avklare om tilbudet gjelder hasj eller marihuana. Det selges ikke lenger bare hasj i Norge, men det importeres heller ikke mer marihuana enn før. I følge politiet har det derimot de siste årene vært en kraftig oppblomstring av hjemmedyrking av marihuana, både til eget bruk og videresalg.

Hjemmedyrking av cannabis blir tillatt i flere og flere land, for de fleste av dem i varmere strøk, hvor det er mulig å dyrke utendørs. I Italia er det for eksempel tillatt, også for de som bor i leilighet, å dyrke «det de får plass til» på egen balkong, veranda, eller blomsterkasse.

I Sveits har de innført et prøveprosjekt, for fire grensebyer, hvor hver innbygger kan dyrke opptil fire cannabisplanter til eget bruk. Bor det fire personer i en leilighet kan de dyrke inntil 16 planter. Antall planter som er tillatt virker noe tilfeldig valgt, og vil nok være vanskelig å forholde seg til for en enkelt person i praksis. Det vi ser er at restriksjonene er ulike fra land til land, men at avkriminalisering kun gjelder for eget bruk.

Hjemmedyrking

Når norske aviser skriver om hjemmedyrking er det i forbindelse med politisaker; «Barnefar pågrepet. Tatt med 41 cannabisplanter i en nedgravd container på eiendommen sin», «Vannlekkasje avslørte cannabisfarm», «Kvinne dyrket cannabis i egen kjeller», «Nattlampen til ettåring førte til narkorazzia hos barnefamilie. Politiet trodde det var en cannabis-plantasje».

Av de mer alvorlige sakene var da politiet i 2008 avslørte 47 hus, leid av organisert kriminelle. Husene på Østlandet ble drevet som rene plantasjer, hvor det ble smuglet inn ulovlig personell fra Vietnam til å arbeide, og ofte jobbet de under tvang. En ny plantasje med 700 planter, drevet av vietnamesere, ble oppdaget tidligere i år. Kripos sier plantasjene nå er mindre enn de var før, og dermed vanskelig å oppdage.

De fleste vil mene at det er stor forskjell på dyrking til eget bruk og for videresalg. Det brukes unødvendige politiressurser på å straffeforfølge mennesker som ikke skader andre, men som forsøker å unngå å støtte organisert kriminalitet ved å ha noen planter til eget bruk.

Pedersen og Sandberg, forfattere av boka «Cannabiskultur», anbefaler at politiet ikke skal reagere mot småskala hjemmedyrking. Dette vil redusere den illegale økonomien, sier de. Det er sant. Men den aller største delen av det illegale markedet vil fremdeles bestå.

Bør reguleres som øl eller vin

Man kan ikke regne med at alle de hundre tusener som i dag kjøper hasj skal begynne å dyrke sin egen cannabis, og preferere marihuana. For å lage hasj av egne planter skal man være spesielt interessert og ha god tid. Det går mye marihuana med for å lage bare litt hasj. Det er mye som skal passes på, så avlingen ikke får sopp, mugg, insekter eller annet som forringer kvaliteten. Det blir på samme måte som for alkohol, de færreste brygger øl eller vin selv, fordi de heller ønsker å kjøpe ferdig vare.

Hjemmedyrking til eget bruk kan tillates, men det er etterspørselen av ferdig produsert vare (i all hovedsak hasj) som skaper det svarte markedet.

Det er først ved innføring av lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana for alle voksne man får bekjempet den organiserte kriminaliteten knyttet til det illegale cannabismarkedet.

*

Anita Nyholt, talsperson for Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana

 


Skillelinje

 

 

– Nei til legalisering av hasj

 

Knut T. Reinås, sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift. (Foto: FMR)

KRONIKK ► Utgangspunktet for forbudet er at cannabis er et skadelig stoff som det fra et folkehelsesynspunkt er ønskelig at færrest mulig befatter seg med, skriver Knut T. Reinås, sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift.

*

Under parolen ”Kamp mot økte rusgiftskader – Nei til legalisering av hasj!” demonstrerer rusgiftmotstandere 1. mai mot den bagatellisering av spesielt hasj, men også andre narkotika, som har forekommet i legaliseringsdebatten de siste årene. Dette er i samsvar med det syn som også kom fram i Regjeringens stortingsmelding om alkohol- narkotika- og dopingpolitikk sist sommer, og som igjen ble bekreftet i stortingsbehandlingen.

Et skadelig stoff

Utgangspunktet for forbudet er at cannabis (hasj og marihuana) er et skadelig stoff som det fra et folkehelsesynspunkt er ønskelig at færrest mulig – helst ingen – befatter seg med. Psykiske problemer, avhengighet og passivisering har vært beskrevet som noen av skadene. Noen har forsøkt å problematisere dette utgangspunktet ved å peke på at for eksempel alkohol i Norge i dag forårsaker langt større skader enn cannabis. Dette er riktig, i den forstand at 90 prosent av den voksne befolkningen er brukere av det legale stoffet alkohol, mens bare 15 prosent voksne over 15 år noen gang har brukt cannabis, og andelen som har brukt det siste år er 3,8 prosent (2009). Mens alkoholen når alle sårbare befolkningsgrupper, når cannabis foreløpig bare en mindre del av befolkningen. Vi må gå ut fra at om utbredelsen av cannabisbruk skulle øke, vil også skadeomfanget øke. Det interessante her er ikke om alkohol eller cannabis er farligst eller mest risikabelt, individuelt sett, men om det fra et folkehelsesynspunkt er ønskelig med økte skader fra cannabis, i tillegg til de skadene vi allerede påføres av alkohol. Slike økte skader vil sannsynligvis oppstå dersom forbudet skulle bli opphevet og forbruket av cannabis av den grunn skulle øke.

Alkohol eller hasj?

Noen tror at vi står overfor et valg mellom alkohol og cannabis. For enkelte kan det kanskje være mulig å gjøre et valg av cannabis istedenfor alkohol, men forskning viser at de fleste brukere av cannabis også er brukere av alkohol, og at de fleste situasjoner hvor cannabis brukes også kombineres med bruk av alkohol. Dersom cannabisbruken skulle øke, må vi derfor regne med å få økte cannabisskader i tillegg til de alkoholskader vi allerede har.

Heldigvis ser cannabisbruken blant unge ut til å ha gått sterkt ned det siste tiåret, og norske 15-16-åringer bruker minst cannabis i hele Europa. Et forbud alene løser naturligvis ikke alle problemer, men det kan bidra til at cannabis oppfattes som skadelig, det kan bidra til mindre sosial akseptering, det kan bidra til lavere tilgjengelighet og høyere pris, noe som alt sammen bidrar til at forbruket holdes nede.

Vil forbruket øke?

Har vi så noen indikasjon på at forbruket ville øke dersom cannabis ble legalisert? En vanlig økonomisk antagelse er at det er samsvar mellom tilgjengelighet og forbruk. Øker tilgjengeligheten, øker forbruket. Flere forskere er enige om at en legalisering ville redusere prisen på cannabis, med en forbruksøkning som resultat. Annen forskning har vist at legale stoffer, som alkohol og tobakk, er mer tilgjengelige enn illegale, også blant mindreårige. I Norge må vi gå ut fra at pappas barskap og foreldres tobakksforsyninger gjør det forholdsvis lett for unge å få tak i alkohol og tobakk. Juventes ølkjøpsaksjoner har vist at også mange dagligvareforretninger selger øl til mindreårige. Totalt sett må vi altså gå ut fra at en legalisering vil øke tilgjengeligheten, og dermed forbruket.

Heldigvis er det ingen vestlige land som ennå har legalisert cannabis, selv om det er uklart hva det blir til i statene Washington og Colorado i USA. Men i noen land har man forsøkt seg med en større eller mindre grad av avkriminalisering, som kan ha hatt problematisk betydning for forbruket. I Nederland førte innføringen av salg av cannabis fra coffeeshops på 80-tallet til en økning i forbruket som man ikke så tilsvarende i andre land. I Portugal økte utbredelsen av cannabis med ca. 40 prosent blant unge voksne (15-34 år) fra 2001, det året man avkriminaliserte bruk av all narkotika, og til 2007, mens det i de fleste andre europeiske land var en nedgang.

Men hva med problembrukerne?

Men hva så med dem som til tross for forbudet prøver cannabis, eller som blir regelmessige brukere? Skal det sees på som et strafferettslig eller et sosial- og helsepolitisk problem? Det vi kan slå fast er at et cannabisproblem ikke nødvendigvis utvikler seg fra en dag til neste. Men over tid går den tilfeldige bruken over til regelmessig bruk for mange av brukerne, og etter hvert ender det ofte med avhengighet og/eller psykiske problemer, eller generell sløvhet. Det kan ta lang tid før brukeren innser at han/hun har et problem. Den ulovlige hasjrøykingen vil pågå, brukeren vil påvirke kamerater og andre omgivelser til å akseptere bruken, han/hun vil kanskje selv delta i salg eller omsetning.

I denne tiden vil motivasjonen for endring være lav, og helse- og sosialtjenesten vil på egen hånd ha små muligheter til å få til en endring. Men at innehav og bruk av cannabis oppfattes som kriminelt og straffbart kan gi politi og andre hjelpeinstanser et redskap for å sette inn tidlige tiltak overfor grupper eller enkeltpersoner i risikosonen, med sikte på å forhindre et brudd med vedkommendes nettverk og sosiale miljø, før avviket er så markant at en gjenforening/tilbakeføring blir vanskelig. Påtaleunnlatelse på vilkår og betingede dommer med vilkår om å holde seg borte fra cannabis og andre narkotika, kan bidra til å stoppe en uheldig rusgiftkarriere i starten.

Også personer med en utviklet cannabisavhengighet, men med lav behandlingsmotivasjon, kan gjennom ordninger som alternativ soning, narkotikaprogram med domstolskontroll og tilsvarende komme inn i et behandlings- og rehabiliteringsopplegg som de ellers ikke ville ha deltatt i eller snarlig droppet ut fra. Forbudet mot innehav og bruk av narkotika behøver altså ikke nødvendigvis å føre til at flest mulig blir fengslet, men skaper grunnlag for et samarbeid mellom sosiale instanser, helsevesen og politi om å hjelpe cannabisproblematikere.

Forbundet Mot Rusgift har lenge hevdet et helhetssyn på narkotika, hvor helse- og sosialpolitisk innsats må gå hånd i hånd med strafferettslige tiltak. Det finnes heller ikke eksempler på moderne samfunn som ikke har koblet strafferettslige tiltak til narkotikaproblemet på ett eller annet nivå. I Norge mener vi de strafferettslige tiltakene kan brukes for å forhindre uheldig karriereutvikling og bidra til gjennomføring av behandlings- og rehabiliteringstiltak. Og forskning viser at jo større gjennomføringsgrad i behandling – dess bedre behandlingsresultat.

Oppsummeringsvis finnes det ingen type narkotikapolitikk som kan ”løse” narkotikaproblemet, som cannabis er en del av. Men et forbud, som blir tatt alvorlig av befolkningen og håndhevet, er sannsynligvis den tilnærmingen som kan holde skadene nede på et lavest mulig nivå.

*

Knut T. Reinås, sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift

 


Dundundun


Det er ikke første gangen reporter Ludvig Løkholm Lewin har fått være med på innsiden av en cannabisplantasje i Norge. Dette er historien om den gangen han frivillig ble «kidnappet» en vinterdag i 2011 – for å sjekke hvordan man dyrker marihuana i hovedstaden:

I en leilighet på Oslo vest

 

(Illustrasjonsfoto: Wolfgang Maehr / CC BY 2.0)

– Mora mi sa alltid at at penger ikke vokser på trær. Det er jeg enig i. De vokser på busker.

*

Oslo by holder på å våkne. Trafikken gjesper og stressede mennesker kikker kjapt ned på klokka og går med korte steg mot jobb. Altfor seint ute allerede.

I mens stiger to menn sakte ut av en bil. Den ene med store mørke briller og en hvit stokk i handen. Den andre i viser vei. Retningen er mot en av inngangsdørene i blokken. De er stille.

Mannen med stokken, som blir geleidet, får høyere puls. Premisset var enkelt. Ludvig fikk være med til plantasjen til en av Oslos stordealere av marihuana, på én betingelse:

Han fikk ikke lov å vite hvor den lå. Derfor krevde denne dealeren – «Jonas» – at han satte gaffateip foran øynene og kledde seg ut som en blind fyr. Han skulle plukkes opp i et kryss i byen, bli kjørt til stedet og bli geleidet opp til leiligheten hvor dette skjedde.

– Det er jo risiko involvert, som du skjønner. Om to måneder har det du skal få se en salgsverdi på rundt 300 000 kroner. Jeg bryter jo første regel: Loose lips sinks ships. Men hva gjør man ikke for saken?

– Du gjør liksom ditt nå, for at denne businessen skal bli legal en dag?

– Ja, jeg vil åpne en egen cannabiskafé en dag. Være stolt av produktet mitt og vise det frem. Betale skatt. Og si til mamma hva jeg driver med.

– Har du dårlig samvittighet for at du ikke betaler skatt?

– Jeg har mest dårlig samvittighet for mamma. At jeg ikke kan si til henne hva jeg driver med.

Døren slamres igjen og låses. Ludvig hører den velkjente lyden av nøkkelknippe som slippes over en trekommode – eller er det et bord? Han spør om å få ta av seg brillene og fjerne gaffaen fra øynene.

– Oh, shit. Dette var mye!

Et grønt hav åpenbarer seg. Blader. Lamper. Ludvig ser seg omkring i rommet.

Det står en annen person der inne leiligheten og følger med, bak «Jonas».

– Nå merker jeg lukten også. Å, fy faen.

– Hehe, ja! Og hvis du ser her, så henger de med bladene fordi de ikke har fått vann på et par dager. Du kjenner at det er litt tørt nede i potta. De drikker mest tidlig på dagen, så nå skal vi begynne å vanne dem.

– Dette er jo ellevilt!

– Se her. På disse toppene begynner det å stikke sånne hvite hår ut. Det er altså begynnelsen på det vi skal røyke, som man blir stein av.

– Så de bladene har ikke noe å si?

– Bladene lagrer energi til toppene. Men de røykes ikke, de inneholder ikke noe THC. Det er på en måte frukten vi er hypp på. Blomsten. Disse plantene har stått i blomst i tre uker nå, og du kjenner allerede en liten cannabis-odør.

– Ja, jeg trodde lukten skulle slå skikkelig mot meg da jeg kom inn?

– Det er først om en måned eller to at det begynner å stinke skikkelig. Men er ikke noe problem. For hvis du ser her oppe i taket så …

– … har du et HELVETES ventilasjonssystem?

– Ja, så når lufta blir sugd gjennom dette så binder luftmolekylene seg til kullet, dermed kommer ikke stanken ut der vi slipper ut lufta.

I stedet for å dyrke noen få svære planter i denne leiligheten så har «Jonas» valgt å dyrke mange små. Et såkalt «sea of green»-system. Leiligheten inneholder 77 planter.

– Hvordan endte du opp som narkotikaprodusent?

– Jeg har røyket fra og til gjennom hele mitt voksne liv, og klart å holde kontroll på forbruket. Men jeg måtte være borti kriminelle elementer – som jeg egentlig ikke hadde lyst å ha noe med å gjøre.


(Illustrasjonsfoto: Matt Erasmus / CC BY 2.0)

– Jeg så at jeg ved hjelp av gode kompiser, litt lys og smarthet lage et bedre produkt selv. Så nå kan jeg sitte og røyke på hjemmedyrket og ikke tenke på at jeg har finansiert alskens menneskesmugling, våpensmugling og alt mulig slikt faenskap. Og ikke minst: Straffeutmålingen er faktisk mye mindre enn hasj og annet import.

– Hva får du hvis politiet stormer inn her nå?

– Kanskje litt samfunnsstraff og en bot? Det er ikke mye THC her akkurat nå, ikke mye ferdigtørket plantemateriale, det som retten legger vekt på.

– Men når disse plantene er fullvokste?

– Da tipper jeg et halvår i buret. Men sånn er det. Det er prisen man må betale.

Dette er ikke den eneste plantasjen til «Jonas». Han hevder at han har fler, men ønsker ikke å si hvor mange. Planen er å ekspandere. Og siden det kommer inn så «mye dritt» og «søppelhasj» til landet, så mener han at markedet for hjemmedyrket kvalitetsmarihuana er nesten uendelig.

– Dette er ikke noe jeg gjør for å være kynisk og tjene mest mulig penger. Dette er stolthet.

– Men når jeg kikker meg rundt, så ser jeg jo jævlig mye penger i denne leiligheten …

– Ja, men det er jo for at alt dette er ulovlig! Det er jo egentlig totalt udramatisk, vi skader jo ingen? Det vokser opp fra jorda, hvordan kan det være ulovlig?

«Jonas» hisser seg opp. Stemmen er litt høyere, litt skarpere.

Det er tydlig at dette engasjerer.

– Det er en skam, en vits. Vi snakker om et 40 år gammelt forbud mot en plante som har sameksistert med mennesker i tusenvis av år.

Det blir stille. «Jonas» tar frem en slags rund kvern – en «grinder» forklarer han – og putter litt marihuana oppi. Han vrir på kvernen med hendene. Alt males til småbiter. Det er tid for en mornings.

– Det er deilig å være sin egen sjef. Dette blir som å ta seg en pils klokka 11:00.

– Ja, du lever jo som i en film. Når man kommer inn så ser man et litt rotete bord, en stor boks med masse marihuana, og masse sedler i en krukke. Det er ikke akkurat dritryddig her, men ganske koselig?

– Det er planen. Vi er unge liksom, og kan ikke har det for clean heller da. En viss fasade opprettholdes, slik at huseier og naboer ikke skal stusse over noe.

– Men, siden det er så mye verdier her, er du redd for å bli ranet av andre? Har du våpen?

– Nei, jeg har ikke skaffet meg våpen. Men ja, jeg er mer redd for gangstere enn for politiet. Jeg hører om folk som blir kidnappet og banket hele tiden. Det er jo en skitten bransje dette.

Men det trenger ikke nødvendigvis være slik. Tenk om vi hadde sluppet at organiserte kriminelle hadde styrt og tjent penger på produksjonen? «Jonas» repeterer argumentene sine om igjen. Ludvig lytter.

– Mora mi sa alltid at at penger ikke vokser på trær. Det er jeg enig i. De vokser på busker.


*

Oslo har våknet. Det er tid for å finne frem brillene og stokken igjen. Ludvig geleides ned trappa og ut i gata. Det lukter akkurat som vanlig. Eksos og asfalt. Lite aner de travle folka som går forbi her at det eksisterer en marihuanaåker rett ovenfor hodet på dem.

 

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

BylinebildeLudvig Løkholm Lewin
ludvig.lokholm.lewin@nrk.no


Skillelinje

Politi og narkotika – hva nå?

 

Sitat start
Det vil være feil å hevde at innsatsen mot narkotika, som nå har pågått i godt og vel 40 år, har vært en utpreget suksess.
Sitat slutt

(Foto: Sara Johannessen / SCANPIX)


Narkotikamisbruk er et sosialt problem og det er et helseproblem. Å tenke på det som utelukkende et strafferettslig problem er skadelig for samfunnet, skriver professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson. Les hele ytringen her.


Skillelinje

– Eg har ikkje ete av plantane!

 

Det var under et intervju med NRK Sogn og Fjordane i 2002 at lensmann Kjell Fonn la grunnlaget for å bli internett-kjendis. Politiet hadde ransaket et hus i området og fant fire planter av typen […].
Lensmann Fonn tok oppstusset som intervjuet førte med seg med godt humør, og sier han ser på det hele som en kvalitetserklæring.
— Eg har ikkje ete av plantane, avslutter Fonn.


Lydklipp
00:00
Cannibas
Lensmannen i Førde har vansker med å uttale cannabis (2002).
Last ned lydklippet
Størrelse: 1mb
Lengde: 0:55
Last ned



Skillelinje

Topp 5: Hasjfilmer

 

Hasjkulturen har òg gjort seg gjeldande i filmkunsten – om enn ikkje alltid med eit like seriøst resultat. Filmpolitiet har plukka fram nokre tonesetjande filmar om og med røykande cannabishovud gjennom filmhistoria, anten det skulle vere i form av skremselshistorier, high school-humor, eventyrfilmar, eller berre merkelege fabuleringar.

BylinebildeAndreas Hadsel Opsvik
Andreas.H.Opsvik@nrk.no


 

Himmel og helvete (1970)

Regissør: Øyvind Vennerød
Rein og skjær skremselspropaganda laga i samarbeid med Blå Kors-klinikken. Ender opp med å bli litt underhaldande likevel…

Snill vestkantungdom vert forført inn i eit helvetes kaos av drap, den fiktive Club 13, hasjsmugling frå skumle Jugoslavia, og harde narkotikadødsfall.

Les mer om filmen!

Sjå også: Reefer Madness (1936)

Up in Smoke (1978)

Regissør: Lou Adler
Den første av 10 lågbudsjettsfilmar med Cheech og Chong i hovudrollene. To «potheads» med få bekymringar i livet ender opp med å køyre ein fullasta van mot grensa til Mexico.

Er å rekne som ein kultklassiker, spesielt blant dei som deler hovudpersonane sin favoritthobby.

Les mer om filmen!

Sjå også: Pineapple Express (2008)

Dazed and Confused (1993)

Regissør: Richard Linklater
Ein av 90-talets betre oppvekstfilmar, om den siste dagen på high school, med eit flott soundtrack.

Var heile tida meint til å vere ei slags motvekt til John Hughes (fantastiske, men) dramatiske ungdomskvardagar – den er absolutt meir «nedpå».

Les mer om filmen!

Sjå også: Fast Times At Ridgemont High (1982)

Grass (1999)

Regissør: Oliver Hirschbiegel
Om Himmel og helvete er propaganda mot hasjbruk er denne det rakt motsatte.

Ikkje-objektiv dokumentar som forsøker å ta for seg ei rekkje myter om hasjbruk, og setje lys på «the war on drugs». Woody Harrelson stemmela filmen gratis.

Les mer om filmen!

Sjå også: The Union (2007)

Harold and Kumar goes to White Castle (2004)

Regissør: Danny Leiner

Det er utruleg kva ein får til når ein er svolten nok. Harold and Kumar roter seg bort i mykje rart på vegen mot den beste burgerrestauranten i verda.

Neil Patrick Harrisons vesle rolle er uansett verdt tida det tek å kome seg dit.

Les mer om filmen!

Sjå også: Half Baked (1998)



 


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)