Mann uten penis

Portrettbildene av Luca er tatt av Åse Holte.

L uca er 26 år gammel, født kvinne, men lever nå som mann.

I dokumentaren «Mann uten penis» får du et nært og nakent møte med transmannen Luca og hans tanker rundt blant annet kjønn og kjønnroller. Det er barndomskompisen Remi som filmer og stiller de vanskelige spørsmålene; Hvorfor skifte kjønn? Hva betyr kjønn i samfunnet vårt?

Hva er forskjellen på å være kvinne versus mann? Hvordan ser Lucas drømmeverden ut? Hvilke problemer opplever man som trans i

Norge i dag? For juridisk sett er Luca fortsatt en kvinne.

Du får blant annet være med Luca på hormonbehandling, møte moren og broren og høre hvordan de opplevde Lucas kjønnsskifte.

Dokumentaren vil forhåpentligvis gi deg nye tanker rundt begrepet kjønn og kjønnsroller. Hvorfor er kjønn viktig? Hva skiller menn fra kvinner?

Se dokumentaren
Sitat start

Som mann opplever jeg generelt mer respekt.




Dundundun

Foto:  Åse Holte
Foto: Åse Holte

Navn: Luca Dalen Espseth

Alder: 26 år i dag!

Sivilstatus: Singel

Yrke: Student. Har bachelor i biologi og studerer for tiden kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo

Fra: Trondheim, bor i Oslo

Seksuell legning: Bifil

Kjønn: Mann

Annet: Driver bloggen bestmedbart.no og sitter i sentralstyret til Skeiv ungdom.


Dundundun

– Det var mann jeg skulle bli

 

Hvordan føles det å være født i feil kropp og hva slags erfaringer får man av å ha levd som begge kjønn?

Luca oppdaget tidlig at han hadde stor aversjon mot ting som typisk interesserer små jenter. Kjoler, pynting, gutter, sånne ting. Da han kom i puberteten tenkte han mye på at han skulle bli en voksen dame. Det føltes helt feil. Luca var sikker på at han skulle bli en mann når han ble stor.

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føles å være født med feil kjønn. Jeg følte ofte et stort ubehag og ble lei meg hvis noen kalte meg for en jente, sa at jeg var fin eller omtalte meg som «hun».

Mer maskulin

Luca følte tidlig at han ville være maskulin, og ville heller være en som tok plass enn en som pyntet seg og gikk med kjoler. Han var ofte oppgitt over å føle seg som noe helt annet enn det andre så, og følte etter hvert et større og større ubehag med sin egen kropp.

Føles det bittert å være født som jente?

– Jeg tenker ikke at det er min kropp det er noe feil med. Kroppen min er helt fin den, men trenger bare å modifiseres litt. Det er vanskelig å forestille seg å bli født som noen andre. Jeg synes jo jeg egentlig at jeg er en ganske kul fyr og gjør det beste ut av det jeg har fått.

Sitat start Jeg måtte liksom bevise at jeg har den diagnosen jeg har.

Avgjørelsen

Da Luca bestemte seg for å skifte kjønn snakket han først med kjæresten sin om det. Så byttet han navn fra sitt daværende jentenavn til Luca og ba folk som å omtale han som en mann. Deretter søkte han om utredning på Norges eneste behandlingssenter for transpersoner, Rikshospitalet.

Luca ble, etter en lang prosess, én av de få som får diagnosen transseksualisme, og fikk begynt på hormonbehandling. Det var først da han fortalte det til familien.

Rikshospitalet avviser omtrent 80 prosent av de som søker om kjønnsskifte, noe Luca synes er et ekstremt høyt tall. Han tror dette skyldes et gammeldags syn på kjønn. Han kjenner flere som har blitt avvist og opplevde selv utredningen som ubehagelig og stressende.

– Jeg måtte liksom bevise at jeg har den diagnosen jeg har. Det var som om legene hadde noe jeg ønsket meg, som jeg måtte si og gjøre de riktige tingene for å få, forteller Luca.

Sitat start Som mann opplever jeg generelt mer respekt

Tvilte du noen gang på om du gjorde det riktige?

– Ja, men tvilen gikk ikke på min kjønnsidentitet. Heller med tanke på helsa, kroppen og andre rundt meg.

Får mer respekt som mann

I begynnelsen var det vanskelig å få folk til å godta at Luca var en mann og han opplevde det veldig slitsomt når folk tiltalte han med feil kjønn.

I dag ser Luca ut som en mann og opplever ikke å bli diskriminert, heller tvert i mot. Som mann opplever han generelt mer respekt i samfunnet.

– Er man overbevisende nok i det uttrykket man føler for er det ingen som reagerer, men guttekropper har nok mindre spillerom enn jenter. En gutt i kjole er veldig rart, mens en jente i gutteklær kan virke helt naturlig. Jeg tror det handler om at maskulinitet fortsatt er høyt ansett i samfunnet. Menn i vårt samfunn får mer respekt enn kvinner, slår Luca fast.

Lettere med jenter

I dag er Luca tiltrukket av både menn og kvinner. Han forteller at de fleste transpersoner i utgangspunktet er homofile eller lesbiske og blir derfor heterofile når de skifter kjønn. Etter behandlingen har kjønn blitt veldig viktig, og samtidig helt uviktig for Luca.

– Jeg synes som regel det er lettere å forholde meg til jenter fordi gutter fort blir kompiser og homofile gutter ofte er veldig opptatt av penis. Jeg blir ofte avvist av dem fordi jeg ikke har pikk.

Hvordan sjekker du opp gutter og jenter som transperson?

– Jeg sjekker opp folk som en vanlig fyr og prøver å gi et bilde av meg selv som en vanlig fyr, men jeg sier jo ifra før det går så langt som å ta med noen hjem for eksempel. Hva slags tiss man har er jo ikke det første man går bort til folk og prater om.

I følge Rikshospitalet er det vanskelig å få et godt resultat ved en kjønnsoperasjon fra kvinne til mann. Det er én av grunnene til at Luca ikke vil operere på en penis.

Sitat start Jeg har tilgang på sex med folk som får meg til å føle meg bra

– For meg handler det mest om å se ut som en mann, men jeg vil jo selvfølgelig ha en penis. Foreløpig er det ingen som kan gi meg en pen og velfungerende penis. Det er en underdrivelse å si at sexlivet mitt er dritbra og det er også en av grunnene til at jeg ikke vil tukle med kjønnsorganet mitt. Jeg har tilgang på sex med folk som ser på meg som en mann, og som får meg til å føle meg bra. Vaginaen min gir meg mye nytelse og jeg forbanner den ikke når jeg har sex, selv om jeg noen ganger kan føle det er dritt at jeg ikke har en penis.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe adiele.helen.arukwel@nrk.no



Dundundun

Luca sammen med mamma Guro (Foto: Yngvild Sve Flikke, NRK)
Luca sammen med mamma Guro (Foto: Yngvild Sve Flikke, NRK)

Fra datter til sønn

 

Da Luca ble født var Guro godt voksen, hadde tre sønner og gledet seg til å sy kjoler og flette hår. Det tok ikke lang tid før hun skjønte at det ikke kom til å skje.

– Luca var veldig guttete og jeg merket at han var annerledes allerede fra da han begynte å gå, forteller mamma Guro og omtaler Luca som «hun» når hun prater om tiden før han byttet navn og begynte å leve som mann.

– På den tiden var han jo fortsatt en jente for meg. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, men da han begynte i barnehagen så jeg igjen at han ikke passet til forventningene man hadde til ei jente. I stedet for å sitte inne og perle var han mye mer aktiv og likte seg bedre med guttene.

Guttegutt

Mammaen til Luca tenkte tidlig at datteren måtte være lesbisk, og Lucas første kjæreste ble en jente.

Det var ikke før i tenårene at moren skjønte at Lucas tilstand ble vanskeligere. Den kroppslige utviklingen stoppet opp og den unge jenta hadde en svært lite feminin kropp.

– Det var da jeg tenkte at det kanskje ikke var meningen at han skulle være en jente. Jeg lurte på om han kanskje manglet noen hormoner og tok han med til både lege og psykolog. Det eneste vi fikk til svar var at Luca var så intelligent og oppegående, at han nok ville klare seg bra.

Vanskelig

I ettertid innser Guro at ungdomsårene måtte ha vært veldig mye vanskeligere for den tidligere datteren enn hun først trodde. Etter at Luca flyttet hjemmefra bestemte han seg for å skifte kjønn – gå fra lesbisk jente til guttegutt.

– Det var selvfølgelig tøft som mor å høre, og min største bekymring var om han hadde tenkt nøye gjennom valget, og om han visste nok om det. På den andre siden kom det jo heller ikke som noen veldig stor overraskelse, sier Guro.

En skremmende tanke

Men Luca har alltid vært en sterk person med mye mot, som tok seg av de svakeste, talte andres sak og tok på seg skylden for ting klassekameratene hadde gjort.

Guro mener disse egenskapene er mye av grunnen til at Luca har klart seg så bra.

– Det er skremmende å tenke på de som ikke er like ressurssterke som Luca og som må oppleve alt det han har gjort. Det er viktig å se disse barna tidlig og spre kunnskap om temaet. Mange opplever det vanskelig å få homofile barn, og transseksualitet er enda mer tabubelagt.

Heldig

Guro jobber som lærer og er i dag takknemlig for den kunnskapen Lucas har gitt henne. Som barn av 50-tallet ser hun på seg selv som heldig. Med en mor med høy utdanning er hun vokst opp med et kjønnsrollemønster forut for sin tid.

– Jeg tror det har gjort meg mer åpen som person. Det er veldig viktig å møte nye ting med en åpen holdning. Jeg håper Lucas historie kan gjøre dette mer kjent og være til hjelp for andre. Det er viktig å ta tak i det og ikke bare lukke øynene.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe adiele.helen.arukwel@nrk.no


Skillelinje


Sitat start Jeg har ikke valgt å være den jeg er. Jeg bare prøver å gjøre det beste ut av det. Sitat start Du står i et helvete, et helvete som starter når du våkner om morran og ser ned over din egen kropp. Sitat start Vi opplever daglig små drypp av hat, diskriminering, usynliggjøring, latterliggjøring…
For mange er Luca Dalen Espseth kjent som bloggeren ”Bestmedbart”. Han har blogget siden høsten 2010. Da hadde han vært åpen trans i litt over ett år. P3 Dokumentar har fått tillatelse til å publisere et av hans blogginnlegg samt bilder fra nettsiden.

Jeg har ikke valgt

Jeg har ikke valgt å være den jeg er. Jeg bare prøver å gjøre det beste ut av det.

Jeg gidder ikke å sitte på ræva og ønske at jeg var annerledes, jeg gidder heller ikke å være en “sånn en” som de andre skal synes synd på.

Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å velge å være en annen, selv om jeg fikk muligheten. For mye av mitt liv, min identitet og gode opplevelser bygger rundt min skeivhet. Det er få plasser og miljøer som har gjort meg så lykkelig som deler av det skeive miljøet. Jeg ser på det å være utstøtt av samfunnet som en utrolig ressurs, men det er bare fordi jeg faktisk overlever å være nederst på rangstigen.

Ja i Norge er vi temmelig kjipe mot folk fra andre land, og mot folk fra eget land som feks er sex-arbeidere, rusmiddel avhengige og/eller fattige. Og på slutten av det hele er vi kjipe mot folk som er trans. Den beste måten å leve på om du er trans og ønsker å unngå stigmatisering, trakassering diskriminering og annen undertrykkelse er å gjennomgå full kjønnsbekreftene behandling og for alltid etter dette tie om din kropp, dine erfaring, ditt liv og store deler av den du er.

Nå er dette en mulighet svært få har. For det første er det langt fra alle som ønsker såkalt full kjønnsbekreftende behandling, for det andre er det svært få som får tilgang til denne behandlingen. Og om du først er så heldig at du får tilgang og faktisk finner det i grove overgrep i form av kastrering for å endre juridisk kjønn, så er det faktisk ikke sikkert at du klarer å passere. Det kan hende at verden ikke tror på, godtar og aksepterer din kjønnslige fremtoning. Og la oss ikke glemme at du ikke kan endre juridisk kjønn før du er 18, så tiden fra du oppdager at verden konsekvent leser deg feil til du kan håpe om å få behandling er lang. Og utredningen tar deg minimum ett år og sannsyligvis lenger. Er du heldig og får et ja etter endt utredning kan du glede deg til et liv i kjønnslig inngenmannsland i minst 5 år til før utssende, juridiks kjønn og identitet taler samme sak.

Hvor står resten av oss, hvor står vi i mellomtiden, i ventetiden, i dødtiden?

Joda du står der jeg og så alt for mange jeg kjenner står.

Du står i et helvete, et helvete som starter når du våkner om morran og ser ned over din egen kropp, et helvete som fortsetter når du blir tiltalt som feil kjønn på bussen, og som følges godt opp av at læreren din roper deg opp med feil navn foran hele klassen. Så fortsetter dagen din og jaggu er det ikke en og annen medelev eller medarbeider som gjør litt subtilt narr av deg. Du klikker, som seg hør og bør, og må nok en gang ned til sosiallæreren, en sosiallærer som aldri har hørt ordet trans og som tror du er en mistilpass, homofil, trassig ungdom som trenger retning og substans i livet ditt. Det veit du jo godt at du trenger, men ikke i den formen de tilbyr det. “Du skal ikke prøve å kle deg litt mer jentete da, ting kan blir lettere da vettu”.

Etter at du klokka 4 har fullført ditt daglige bidrag til et samfunn som pisser deg i trynet så drar du hjem. Der finner du kanskje ut at huseieren din har kasta deg ut fordi du har et “ekkelt” utseende. Senere går du ut for å drikke en øl og blir legga i døra, der dørvakten ser skeptisk på navnet ditt, på deg, på personnummeret ditt og så blir du nekta inngang, på vei ut døra hører du latter bak deg og kommentarer av typen “hva faen var det der?”.

Lettere slukøret tusler du hjem i regnvåte tommer gater og støter på en trivelig gjeng med mennesker som ler og spør deg om hva faen du er for noe. “Er du gutt eller jente?”, “Du er ut som en freak”, og har du skikkelig flaks avsluttes dagen din med et uprovosert angrep som resulterer i en forstuet fot og et blått øye.

Og om du virkelig har skutt gullfuglen så blir du voldtatt. På legevakta blir du møtt av en sykepleier som ikke forstår hvorfor du heter Gunnar når det ettertrykkelig står at du er kvinne i alle papirene dine. Du oppgir at du er transkjønnet og dette stresser dem så til de grader at ingen klarer å gi deg den omsorgen og helsehjelpen du trenger. De prøver kanskje, men tiltaler deg med feil pronomen og glemmer å spørre om du foretrekker en kvinnelig eller mannlig gynekolog. Gynekologen du seinere kommer inn til har ikke fått beskjed om at du er en mann, så hun tar utgangpunkt i at du er en dame og utfører en gynekologisk underøskelse som føles mer som et overgrep.

Ikke alle dagene i livet mitt og i livet til mine venner ser slik ut. Men vi opplever daglig små drypp av hat, diskriminering, usynliggjøring, latterliggjøring, outing og mennesker som ikke respekterer oss og tråkker langt over våre grenser. Dette skjer både i regi at staten og enkeltmennesker vi møter på vår vei.

Les flere blogginnlegg på bestmedbart.no

Luca
bestmedbart@gmail.com


 
Skillelinje

Hva vil det si å være mann?

Hvorfor er det så vanskelig å definere hva det vil så være kvinne, eller mann?

Video: Yngvild Sve Flikke, Remi Myhr Horgar og Linn Norberg

 Skillelinje

Mannskrise vs kvinnekamp

 

Luca studerer feministisk vitenskapsteori ved UiO. Vi blir med når kollokviegruppen hans samles.

Sitat start Kvinner hadde sin identitetskrise på 70-tallet. Nå er det mannens tur.

Video: Yngvild Sve Flikke, Remi Myhr Horgar og Linn Norberg


 

Skillelinje

Er gutter kåtere enn jenter?

 

I denne videoen er Luca og kompisen Remi ute på byen i Oslo, hvor de spør folk om forskjellen på jenter og gutter når det gjelder sjekking.

Sitat start Alt menn er ute etter er fitte.

Video: Yngvild Sve Flikke, Remi Myhr Horgar og Linn Norberg


 

Lydklipp
00:00
- Jøss, er jeg ei jente?
Luca & Remi snakker med reporter Nareas Sae-Khow på NRK P3, søndag 3. feb.
Last ned lydklippet
Størrelse: 40,1mb
Lengde: 27:51
Last ned



 

– En usynlig gruppe

 

Transpersoner i Norge sliter i hverdagen og antall selvmordsforsøk på europeisk basis er mange i denne gruppen. Mangel på kunnskap og forståelse fra samfunnet og helsevesenet er hovedgrunnene, i følge en ny rapport, fra likestillingssenteret.

– Rundt 80 prosent av alle som søker om kjønnsskifte får i dag avslag , tallet er noe lavere blant yngre søkere. Disse står igjen uten tilbud og sendes tilbake til et helsetilbud med alt for lite kompetanse på feltet, mener Mona Renolen som har vært med på utredningen om transpersoners tilstand i Norge, sammen med forfatter og forskningsprosjektleder Janneke van der Ros.

Sitat start Dagens tilstand er ikke optimal i det hele tatt

Ikke optimalt

Rapporten «Alskens folk – Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk» ble lansert for én uke siden. Den er den første av sitt slag i Norge og viser at transpersoner står ovenfor mange utfordringer.

– Dagens tilstand er ikke optimal i det hele tatt. Dette er en usynliggjort gruppe hvor mange har hatt en svært problematisk barndom. De er veldig sårbare og kommer dårligst ut på undersøkelser om LHBT-personers helse, sier Renolen.

Mona Renolen har vært med å skrive Norges første rapport om transpersoner. (Foto: Likestillingssenteret, presse)
Mona Renolen har vært med å skrive Norges første rapport om transpersoner. (Foto: Likestillingssenteret, presse)
Grov mobbing

Mona har tatt for seg delen om barn og unge i rapporten, som gjennom samtaler med 19 transpersoner i alderen 17 til 63, har gitt en innsikt i transpersoners situasjon i dag.

– Mange barn og unge har blitt utsatt for grov mobbing som fortsatt sitter i dem. Én informant hadde et veldig godt oppvekstmiljø og en støttende familie,

-men opplevde likevel store problemer fordi det er for lite kunnskap om dette blant ansatte i skolen og helsevesenet.

Mange har også problemer med å sette ord på sin egen tilstand, en eksistensiell situasjon som er veldig vanskelig å leve med, ifølge Mona.

– Det må tas et tak overalt. I skolen, barnehagene og i helsesektoren. TV-programmet «Jentene på Toten» er et eksempel på et godt grep. Mediene er virkningsfulle, setter ting på dagsorden og gir kunnskap om temaet.

En sykdom

Stein Wolff Frydenlund er leder i transpolitisk utvalg i LLH og jobber blant annet for et bedre helsetilbud og bedre levekår for transpersoner.

Han forteller at transseksualisme er en medisinsk diagnose og kan derfor karakteriseres som en sykdom.

– Transpersoner er personer som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Transpersoner kan definere seg som menn eller kvinner eller som noe annet enn kvinne eller mann, for eksempel et tredje kjønn eller transmann. Enkelte transpersoner ønsker ikke å kategoriseres som kjønn i det hele tatt.

Transpersoner har eksistert i de fleste kulturer i lang tid. Helt tilbake i antikken skal keiseren Heliogabal ha ønsket et kjønnsskifte noe hoffkirurgen ikke våget å etterkomme.

Sitat start Diagnosen kan føre til at personer mister råderetten over beslutninger om sin egen kropp

Sex og identitet

Begrepet transvestitt ble introdusert så sent som i 1910 og transseksuell i 1923. Det er for øvrig viktig å skille mellom kjønnsidentitet og seksualitet når det kommer til transpersoner, som hos alle andre.

– Det å være transperson handler i hovedsak om en kjønnsidentitet – hva man føler seg som. Transpersoner har også en seksuell orientering uavhengig av kjønnsidenitetsproblematikken. De kan være hetrofile, bifile, homofile eller lesbiske alt ettersom, sier Frydenlund.

Han mener diagnostiseringen er bra, men at den også kan være problematisk.

– Diagnosen kan føre til at en del personer mister råderetten over en del beslutninger om sin egen kropp, og man blir unødvendig sykeliggjort. Samtidig er det bra for å få en så riktig behandling som mulig.

Faller mellom stoler

– I dag har Rikshospitalet monopol på denne type behandling, noe vi prøver å oppheve, men dette er opp til helsemyndighetene. Får man avslag på behandling hos Rikshospitalet er løpet kjørt, og dette gjelder størsteparten av de som søker. Disse faller fort mellom mange stoler og ender opp med et dårlig og i praksis ikke-eksisterende, helsetilbud, sier Frydenlund.

Sitat start

Kvinner som fedre og menn som mødre?


Stein Wolff Frydenlund er leder i transpolitisk utvalg i LLH og jobber for å bedre transpersoners situasjon. (Foto: LLH)
Stein Wolff Frydenlund er leder i transpolitisk utvalg i LLH og jobber for å bedre transpersoners situasjon. (Foto: LLH)

Mot sterilisering

Han tror også de fleste vet best selv hva slags behandling de trenger, og påpeker at Norge avviser flere pasienter enn i mange andre land.

I tillegg har både Sverige, Tyskland og Østerrike nylig opphevet regelen som sterilisering.

– Et av de største problemene er at man må steriliseres for å endre sitt juridiske kjønn. Mona Renolen møtte i sine intervjuer enkelte personer som ikke ønsket å fjerne sine indre kjønnsorganer og mener regelen, som ikke er lovfestet, bør oppheves.

– Hvorfor skal disse personene måtte steriliseres hvis de ikke ønsker det? Man kan jo spekulere i om det er fordi man ikke vil ha kvinner som fedre og menn som mødre i samfunnet.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe adiele.helen.arukwel@nrk.no

 
Dundundun

– En revolusjonerende utvikling

 

Den nye rapporten slår fast at transpersoners livsituasjon ikke er optimal. Likevel mener statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet at det har skjedd en revolusjonerende utvikling på området.

Statssekretær Kjell Erik Øie mener den nye rapporten i seg selv har ført til større åpenhet rundt tematikken, og forteller at det nå skal settes i gang nye prosesser for å bedre transpersoners situasjon i dag.

– Åpenhet og kunnskap er to sentrale spørsmål som er gjensidig avhengig av hverandre. Rapporten i seg selv har ført til mer åpenhet om transpersoner, sier Øie.

Rapporten ble laget på bestilling fra departementet og slår fast at transpersoners livssituasjon i dag er langt fra optimal.

Hvilke konkrete tiltak skal settes i gang for å forbedre dette?

– Mye handler om diskriminering, noe den nye diskrimineringsloven kommer til å dekke. Ellers jobber departementet med spørsmålet om sterilisering. Dette skal snart sendes til politisk behandling. Et annet eksempel er LHBT-senteret som er opprettet av regjeringen for å spre kunnskap og informasjon.

Øie har fulgt saken i mange år og mener det allerede har skjedd dramatiske endringer, hvis man ser på prosessen over et historisk perspektiv.

– Siden regjeringen la frem de første problemstillingene rundt dette, har det skjedd en revolusjonerende utvikling på kort tid, men det er klart at for de det gjelder kan for eksempel fem år virke mye lengre enn det er i et politisk perspektiv.

Kjellerik

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no



Dundundun

Uverdig tvangsterilisering må stoppes

 

Når skal transpersoner slippe tvangssterilisering? Lederen for transpolitisk utvalg i LLH, Stein Wolff Frydenlund, mener det er på høy tid at Norge endrer praksis på dette feltet.

Les hele hans ytring her.

Sitat start
Vi krever respekt for vår identitet.

Foto: Margrethe Miljeteig / NRK


Damer med baller

 

nin afmor gvi nbfebnkvggrdr
Nina Poon (Foto: Marco Ovando/ marcovando.com)
Inspirerende transkvinne

Nina Poon omtales som en av de mest inspirerende transkvinnene innen popkulturen. Hun ble født som mann i Vietnam og flyttet til USA som fireåring. Nina hevder hun merket at hun var en kvinne allerede som treåring, men begynte ikke med hormonbehandling før hun var 21. I dag jobber hun som modell, fotograf, sminkør, skuespiller og illustratør.

alt

bla bla bla
Millionerstating

I 2004 ble det kontroversielle realitykonseptet «There’s something about Miriam» vist på TV3. Showet gikk ut på at seks ungkarer skulle kjempe om den ung meksikansk kvinne, som i virkeligheten var en mann. Flere av deltakerne fikk psykiske problemer i etterkant og saksøkte den britiske tv-stasjonen Sky One som tilsammen måtte betale 125.000 britiske pund i erstatning.

Sitat start
Flere av deltakerne fikk psykiske problemer i etterkant

Første transepopgruppe

I 2006 ble gruppa Venus Flytrap grunnlagt. Dette var den første popgruppen bestående av kun transkvinner og var signet av Sony BMG Music Entertainment.


 
Dundundun

Transfenomener verden over

 

Ifølge en nederlandsk undersøkelse er det i gjennomsnitt over dobbelt så mange transseksuelle menn som det er kvinnelige transer. Dette varierer fra land til land og noen steder i verden er fenomenet langt mer utbredt enn i Norge.

I Thailand er transseksuelle menn et svært vanlig fenomen og toleransen for denne gruppen mennesker er større der enn mange andre steder i verden. Flere utdanningsinstitusjoner har til og med valgt å innføre et tredje toalett for transseksuelle menn.

Opererer seg i Thailand

Thailandske transseksuelle menn blir kaldt kathoeyer eller «ladyboy», og på grunn av det store antallet som velger å kjønnsoperere seg er Thailand kjent for å huse spesielt dyktige plastiske kirurger på kjønnsskifteoperasjoner. I tillegg til at slike operasjoner koster mindre der enn i for eksempel USA og Europa har dette ført til at mange utenlandske menn reiser til Thailand for å gjennomgå slike operasjoner.

Men heller ikke i Thailand gir ikke et kjønnsskifte retten til å skifte kjønn i pass og andre identitetsdokumenter.

Heller ikke ekteskap mellom like kjønn er tillatt og ekteskap mellom transkvinner og menn blir derfor ikke anerkjent.

Jomfruer

Et annet transfenomen er de såkalte Balkan sworne virgins fra Albania og Montenegro. Fenomenet er kjent fra det 15. århundre til i dag, og er personer som lever et sosialt liv som menn, men som er født som kvinner.

– Tidligere professor Mildred Dickemann beskriver dem som en form for tradisjonelle transpersoner. For å oppfylle rollen må de kle og oppføre seg som menn, altså også fylle den sosiale mannsrollen i lokalsamfunnet. Motivene for å ha gått inn i rollen kan være forskjellige, og det er kjent at flere av dem føler seg mer som menn enn som kvinner. Disse «kvinnene» sverger også til seksuell avholdenhet, forteller Stein Wolff Frydenlund, leder av LLHs transpolitiske utvalg.

Samarbeid over grensene

I dag samarbeider LLH med organisasjoner i både Nepal, Pakistan, India og Bangladesh.

– Disse landene har lang tradisjon med transpersoner, men de blir ofte marginalisert og nektet skole, politisk deltakelse og lignende. I Noen av disse landene er det tredje kjønn anerkjent og man kan oppgi «annet» som kjønn, sier Stein og trekker frem Argentina som er et foregangsland.

– Både når det gjelder rett til behandling og rett til nytt juridisk kjønn uten medisinsk behandling, ligger Argentina langt foran. Der kan man få nytt kjønn bare på grunnlag av kjønnsidentitet.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


 Skillelinje

 

Er du streit eller skeiv?

Femi eller butch? Bamse eller skrulle? Prøv vårt uhøytidelige interaktive skrullometer og finn ut hvilket skap du passer i.


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)