Politi og råner

Drifting er organisert råkjøring av det mest risikable slaget.

Det handler om å kjøre raskest mulig og ligge mest mulig sidelengs gjennom en sving, og hvis man i tillegg klarer å ligge noen centimeter unna fjellveggen, har man virkelig fått det til. Vi skal prøve å skjønne hvorfor så mange er villige til å sette livet på spill for å få til nettopp det.

Ikke én gang, men hver eneste fredag.

Emil er 21 år, og han har mista lappen seks ganger. Han tror han kommer til å miste livet i en sving, men han håper det blir lenge til, for han elsker virkelig det han driver med.

Hør dokumentaren
Sitat start
Jeg vet jeg kommer til å dø i en sving.


Har mistet lappen seks ganger

 

– Det suger noe helt for jævlig å miste lappen. Man kan fremdeles være en del av miljøet, men det blir ikke det samme når man ikke kan kjøre selv.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/03/emil-lilleslotten-72.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/03/emil-lilleslotten-det-suger.mp3″ quote=»Det suger noe jævlig»] Emil er 21 år og har et ekstremt lidenskapelig forhold til bil. I driftingmiljøet i Follo er Emil en lederskikkelse. Det er han som forteller hvor de skal møtes, når de skal møtes og hvor de skal dra.

Drifting kan kort beskrives som en type organisert råkjøring der det gjelder å kjøre raskest mulig, mens man ligger mest mulig sidelengs gjennom svingene. For Emil er sladding og drifting det kuleste som finnes, selv om han har mistet lappen seks ganger, som en følge av hans noe risikofylte hobby.

Skjønner straffen

Emil har stort sett forståelse for hvorfor han har mistet lappen.

– Jeg sladda nesten rett inn i en politibil en gang. Da skjønte jeg hvorfor de reagerte. Men en annen gang var det jo bare var et vitne som ringte inn. Politiet hadde ikke engang sett hva jeg gjorde, forteller Emil.

Han er ikke i tvil om at det likevel er verdt det.

– Jeg kan ikke komme på noe som er morsommere og kulere enn å sladde. Det er den største gleden som finnes for min del. Det er klart, det finnes jo følelser for familie og sånt, men av ting å gjøre finnes det ikke noe som er morsommere enn å leke med bil, sier mannen som blant annet har tatovert en wonderbaum med påskriften ”Raggar” på overarmen.

Kjørebaner

Mange ungdommer i ulike råne-og gatebilmiljøer ser helst at de får egne baner å kjøre på. For hva kan det vel skade at bilentusiaster får holde på som de vil på et avgrenset område?

Gustav Smedal, rådgiver i Trygg Trafikk mener at dette ikke har noe for seg.
– Ingen undersøkelser viser til at kjøring på bane gir mindre ulykker. Man kjører jo gjerne fort til og fra slike baner. Kjøring på bane gir gjerne en falsk følelse av økt trygghet og sikkerhet, mener Smedal.

Emil (21) har mistet lappen 6 ganger. (Soundslide: Rashid Akrim og Ludvig Løkholm Lewin, NRK)

– Vi har peiling på bil

Ifølge Trygg Trafikk skjer den typiske ungdomsulykken mellom fredag ettermiddag og mandag morgen. Den skjer ofte i forbindelse med høy fart, rus og manglende bruk av bilbelte. I tillegg øker risikoen hvis det er passasjerer i bilen.

Mellom 2005 og 2009 ble til sammen 1219 gutter og 508 jenter hardt skadet eller drept i trafikken. Er gatebilmiljøet med på å skape fare for unge i trafikken?

Notodden Råneklubb

Espen Kittilsen er leder i Notodden Råneklubb, som liker å kalle seg Norges rånehovedstad. Han tror ikke råning fører til flere ulykker. Snarere tvert imot:

– I vårt miljø har folk mer peiling på bil og har kjørt mer. Vi vet hva vi driver med. Og jo eldre du blir, jo tørrere blir du bak øra.

Espen har aldri opplevd ulykker i sitt miljø, til tross for at han er 28 år og har vært aktiv i miljøet siden han fikk lappen.

– Jeg har opplevd ulykker i forbindelse med alkohol, men aldri på grunn av råning. Vi er rett og slett bare en gjeng med ungdommer i trange olabukser og tresko, med bil som hobby, som møtes på bensinstasjoner for å vise frem bilene og stereoanleggene våre. Det er selvfølgelig noen av oss som kjører som idioter og ikke har peiling, men de fleste vet hva de driver med. Det er verre med 70 år gamle kjerringer i trafikken, for å si det sånn, forteller Espen.

– Hjelper ikke å være en god sjåfør

Dag Thomassen er trafikkoordinator i Telemark Politidistrikt. Et politidistrikt som har ansvaret for et av de største rånemiljøene i Norge, nemlig rånemiljøet i Notodden.

– Vi får ofte inn bekymringsmeldinger fra trafikanter på grunn av gatebilmiljøets kjøreatferd, sier Thomassen.
Thomassen syntes det er vanskelig å si noe direkte om råning og ulykker, men har erfaring med at flere av de som blir pålagt bøter på grunn av for høy fart tilhører gatebilmiljøet.

– Det hjelper ikke å være flink til å kjøre når man skal drive med med råning og drifting på offentlige veier. Vi vil ikke drepe bilentusiasmen, men få dem vekk fra veiene og inn i tryggere former – for eksempel på avgrensede kjørebaner.

Råneungdommen i Notodden har lenge søkt om å få en slik bane, der de kan få kjøre som de vil. Espen Kittilsen er helt sikker på at en slik bane åpenbart hadde ført til færre ulykker.

– Det sier seg selv. Da kan vi drive med hobbyen vår som vi vil, vekk fra andre trafikanter.

Det er Emil helt enig i. Han ser gjerne at kjøreglade ungdommer får et eget sted hvor de kan dyrke hobbyen sin.

– Det burde hvert fall vært lov å holde på i et lite område – eller på en parkeringsplass. Da er det ikke noe farlig for andre, sier Emil.

 

Vil ikke kommentere førerkortbeslag

 

Gatebilmiljøet har naturligvis mye kontakt med politiet, da hobbyen deres ikke alltid går overens med norske trafikkregler.

– I tillegg til all kontakt som oppstår innen politiets patruljevirksomhet har også vår trafikk-koordinator en god kontaktflate og dialog med de såkalte rånerene, forteller Jan Eivind Myklatun, seksjonsleder i Follo politidistrikt.

– Er det i det hele tatt mulig å miste førerkortet så mange ganger som Emil,
og hvorfor har han ikke blitt fratatt det permanent?

Myklatun bekrefter at det er mulig å miste lappen så mange ganger, men vil ikke kommentere hvordan det er mulig at 21-åringen fortsatt har sertifikatet.

– På generelt grunnlag kan vi opplyse at dersom man mister førerkortet i mindre enn 6 måneder vil man få førerkortet tilbake uten å måtte avlegge ny prøve når inndragningstiden er slutt. Lengden på tap av førerretten ved inndragning (det å «miste lappen») er avhengig av sakens alvorlighetsgrad, sier Myklatun.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no

politiraaner-skillelinje4

– Dette skal være helt umulig

 

– Dette miljøet utsetter ikke bare seg selv, men også alle oss andre for store fare. Slik skal det ikke være.

Det er reaksjonen fra Sigrid Brattabø Handegard, politisk rådgiver i Samferdselsdepartement, etter å ha hørt et utdrag fra dokumentaren «Politi og råner» i nyhetsmagasinet Her & Nå på NRK P1.

– Det skal være praktisk umulig å ha førerkortet etter å ha blitt tatt seks ganger når du er 21 år gammel.

– Er det slik at dere politikere står maktesløse i møtet med dette fenomenet?

– Vi har et strengt lovverk. Og vi har skjerpet prikkbelastningsordningen, slik at ferske sjåfører skal få en strengere straff hvis de blir tatt.

– Mange ungdommer er mer redd for å miste lappen enn å miste livet, sier Handegard.

Mannlige ferske førere har 10 ganger så høy risiko for å bli drept i trafikken enn eldre, ifølge tall fra Transportøkonomisk Institutt.

Til sammen mistet 4 654 personer førerkortet ifjor, og Utrykningspolitiet tok hele 82 000 råkjørere. En økning på 13 prosent fra året før.

– Historien om Emil og dette miljøet sender veldig negative signaler, og både politiet og Statens vegvesen må målrette sine kontroller mer mot verstingene, avslutter Sigrid Brattabø Handegard, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet.

Sigrid Brattabø Handegard, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet.

Sigrid Brattabø Handegard. (Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto)



[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/03/P3-Dokumentar-Strengere-straff-mot-unge-foerere.mp3″ format=»large» heading=»Strengere straff mot unge førere» description=»Sigrid Brattabø Handegard i Samferdselsdepartementet i Her & Nå på NRK P1, 13. mars.» size=»3,51mb» duration=»03:50″]



[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/03/P3-Dokumentar-4.654-personer-mistet-lappen-i-2011.mp3″ format=»large» heading=»4.654 personer mistet lappen i 2011″ description=»Reportasje i nyhetsprogrammet Her & Nå på NRK P1. Reporter Anniken Sande.» size=»3,65mb» duration=»03:59″]

politiraaner-skillelinje1

Provosert over fremstillingen

 

Fredrik Sørlie kritiserer rånerne (Foto: Aleksander Istad)

Fredrik Sørlie kritiserer rånerne. (Foto: Aleksander Istad, Shutterspeed.no)

Sitat start Råning, grisekjøring på vei og drifting er tre forskjellige ting. Sitat slutt
Fredrik Sørlie, en av grunnleggerne av bilsportgrenen drifting i Norge, er provosert over måten drifting blir fremstilt på i dokumentaren. Han mener at å fremstille sporten som grisekjøring på vei, er et slag i ansiktet på alle som forsøker å drive med drifting i ordnede former.

– Det er viktig å skille bilsportgrenen drifting med det som foregår på ute på gata. Vi som er med i den organiserte delen av det vil ikke engang kalle alt for drifting. Det er stor forskjell på bilsportgrenen og grisekjøringskulturen, sier Fredrik.

– De som blir intervjuet i dokumentaren skryter nærmest av at de setter andre i fare og tar risiko, men drifting handler egentlig ganske lite om risiko. Det handler om å pushe grenser under ekstreme forhold, men ikke i nærheten av møtende trafikk eller barnevogner. Så når man nærmest skryter av at man ligger millimeter fra fjellveggen og kaller det drifting, da blir jeg litt provosert

– Men de som driver med dette på bane har vel begynt et sted de også?

– Ja, alle har jo kjørt litt på parkeringsplasser og sånt, men de fleste jeg kjenner til har begynt på bane. Du får uansett ikke trent på det som trengs å trene på, hvis man skal kjøre på vanlig vei. Du kan lære deg å kontrollere bilen og sånt, men hvis man skal pushe de grensene som trengs på vanlig vei blir det farlig, sier Fredrik.

– Råning, grisekjøring på vei og drifting er tre forskjellige ting, og disse miljøene har lite med hverandre å gjøre.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no

Hvordan skal vi få trygge veier? Si din mening i kommentarfeltet.


Skillelinje

Fredag på bensinstasjonen

 

Noen henger på utesteder, andre henger på bensinstasjonen. Klokka er litt over ni og allerede begynner det å fylle seg opp med biler. Stemninga begynner allerede å bli god.

En kveld på stripa. (Soundslide: Rashid Akrim og Ludvig Løkholm Lewin, NRK)


politiraaner-skillelinje2

Norges eneste drifting-stjerne

 

1. Fredric Aasbø på pallen for første gang i Formula Drift (Foto: Larry Chen, Speedhunters). 2. Fredric og Team Need for Speed vinner BDC Silverstone (Foto: Jonathan Moore, Speedhunters)
1. Fredric Aasbø på pallen for første gang i Formula Drift (Foto: Larry Chen, Speedhunters). 2. Fredric og Team Need for Speed vinner BDC Silverstone (Foto: Jonathan Moore, Speedhunters)

– Jeg prøver selvfølgelig å overholde lover og regler på veien, selv om jeg ikke alltid er svigermors drøm.

Da jeg var liten fikk mamma alltid høre av andre at ”han sønnen din, han blir nok ikke gammel”. Det var da jeg skjønte at jeg måtte kjøre mer på baner.

Fra ei bygd utenfor Ski kommer Fredric Aasbø. En gutt som allerede i ung alder beviste sitt talent bak rattet, og som er Norges eneste profesjonelle drifter.

I drifting-miljøet i Norge er Fredric den store stjerna, og det stolte beviset på at det er mulig å leve av hobbyen sin. I dag har han flere mesterskapstitler.

Han har blitt kåret til ”Rookie of the year”, fått tittelen ”Hardest charging driving of the year” og vant 2011 Formula Drift Championship med hans Team Need for Speed.

– Det var noe spesielt med bilmiljøet på Ski. Jeg husker gutta møtte hverandre på 17. mai i dress for å kikke på bilene til hverandre – og for å mekke på dem. Det var jo alltid noe å mekke på, forteller Fredric.

– Litt Flåklypa

Noen år senere er Fredric stjerne i sitt miljø og tjener nok penger til å leve av det han elsker. Teamets seier i Formula Drift Invitationaler i Abu Dhabi er det største han har oppnådd på bane.

– Jeg husker at sjeiken og utenriksministeren var de som ga oss det store trofeet. Det var kult! Litt sånn Flåklypa Grand Prix-aktig, ler Fredric.

Nå skal Fredric til LA i to måneder for å teste ulike baner og løp. Han skal blant annet kjøre Toyota Celebrity Race, hvor Keanu Reeves og Patrick Dempsey fra Greys Anatomy kjører. Målet er nemlig å gjøre det best mulig i Formula Drift første helga i april.

Sitat start
Jeg er jo bare en enkel gutt fra landet.

Forbilde

Fredric er et stort idol for alle som driver med drifting i Norge. Noe han ser på som en utfordring.

– Jeg er jo bare en enkel gutt fra landet som har vært så heldig å få lov til å drive med det jeg alltid har drømt om. Hvis jeg kan vise folk at man kan få til det man vil, så er det utrolig moro. Men det hviler også et stort ved ansvar å være et forbilde i denne sporten.

– Det er jo ikke akkurat langrenn dette her.

BylinebildeChristian Ingebrethsen
christian.ingebrethsen@nrk.no



Sjekk ut flere bilder og videoer fra Fredric Aasbø på fredricaasbo.com.


politiraaner-skillelinje3

Arabisk drifting

 

– De kjører over 200 km/t mens de sneier lastebiler og folk. Det hele er tatt opp til neste nivå og det er helt uansvarlig. Og ofte går det jo galt, forteller den norske drifting-stjerna Fredric Aasbø.

Du finner dem på de strake veiene i Riyadh, Saudi-Arabias hovedstad. Hvitkledde og hengende ut av ruta på bilen samtidig som de fyrer av et par salver med sine AK-47 – mens sjeikene står i veikanten og heier. De arabiske gutta har definitivt skapt sin egen ville og ørkenbefengte sjanger innenfor driftingen: Tafheet, Hajwalah, Farfarah – eller rett og slett Arab drifting.

– Hvis drifting er kunst, så er Arab drifting en egen kunstform, sier Fredric.

Den rebellske britiske artisten M.I.A. slapp i februar musikkvideoen Bad Girls (regissert av kontroversielle Romain Gavras) som portretterer dette fenomenet på særdeles fett vis.

– Jeg trodde jeg skulle dø på settet da jeg fikk se driftingen. Innspillingen tok fire dager og jeg måtte jo stå og synge rett inn kamera mens bilene sladdet tre meter bortenfor meg på den våte veien, forteller M.I.A. i en pressemelding.

Videoen har selvsagt skapt debatt i den arabiske verdenen. Noen mener at den bare er med på å opprettholde stereotypier, mens andre mener at den er en smart protest mot Saudi-Arabias rare kjøreforbud: Kvinner får nemlig ikke kjøre der.



[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/03/P3-Dokumentar-Fredric-Aasboe-om-Arab-drifting.mp3″ format=»large» heading=»Fredric Aasbø om Arab drifting» description=»Profesjonell drifter Fredric Aasbø forteller om fenomenet Arab drifting» size=»1,14mb» duration=»01:15″]


politiraaner-skillelinje4

Kort om drifting

 

· Drifting går ut på å få bakhjulene til å miste grepet mot underlaget slik at bilen spinner gjennom svingene, samtidig som sjåføren kontrollerer denne bevegelsen. På mange måter er drifting kontrollert sladding.

· Moderne drifting startet som en kjøreteknikk i et japansk bilrace for over 30 år siden, da føreren Kunimitsu Takahashi ble kjent for en kjøreteknikk hvor han traff det punktet hvor bilen er nærmest det innerste punktet i en sving – i svært høy hastighet. Dette sikret han seier i flere mesterskap, og han fikk horder av fans som likte synet av rykende dekk.

· Drifting har lenge vært populært i Norge. Men ikke før i 2007 ble det startet en norsk driftingserie: Drift Battle. Etter hvert kom også serien Powerdrift, og Drift Battle endret navn til DriftGP.

· Blant Norges mest profilerte førere er Kenneth Moen og Fredric Aasbø. Sistnevnte var med i den kjente drift-serien Formula Drifting i USA, hvor han kom på en 8. plass av totalt 64 deltagere.

· Drifting er også en del av flere bilspill og filmer, som The Fast and the Furious, Need for Speed og Forza Motorsport.

I bilsporten drifting er det om å gjøre å holde bilen i sladd i høy fart. Her er video fra øvingsbanen på Kaupanger.


Slik drifter du

 

Slik drifter du (Ilustrasjon: Martin Aas, NRK)
Slik drifter du (Kilde: Wikipedia. Ilustrasjon: Martin Aas, NRK)


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)