Tenk hvis du en dag hadde fått tilbud om å flytte dit. Fra lille Norge, til verdens navle.
Men til hvilken pris? Bære kaffe, hente øl, organisere fester og bestille catering. Bo i et muggent kollektiv, ingen venner, rare romkamerater og mus på kjøkkenet. Møt Sarah, praktikant ved Generalkonsulatet i New York.
► Hør dokumentaren
– I natt gråt jeg og lurte på hva faen jeg holder på med
- Brev hjem
- Lost-in-brooklyn
- Dette må du gjøre i New York
- For de rike og privilegerte?
- For de rike og privilegerte?
- Her kan du bli praktikant
- Lyden av New York
- #NYC
- Del dine New York-favoritter
Hjemlengsel
Sarahs første brev hjem til venner og familie:
Hei alle sammen!
Nå er klokka halv seks, jeg er lys våken og tenkte jeg skulle si at jeg er vel fremme. Så vet dere det.
Fy fader for en dag gårsdagen var! Jeg ble lurt av en taxisjåfør som sa han ikke visste hvor gata mi var, og jeg endte opp med å betale 50 dollar fra Penn Station til Brooklyn. Videre ble jeg møtt av Lasse, som skal være hospitant på GK (Generalkonsulatet i New York, red. anm.) og som jeg utrolig nok har gått i klasse med! Det var helt fantastisk å møte ham, for leiligheten jeg skal bo i er en klassisk Brooklyn-leilighet med dører som låses. De andre som bor der er syke, så vi fikk sa så vidt hilst. Selv låner jeg huseierens rom i andre etasje til tirsdag. Han bor på et rom uten vinduer, som stinker røkels og en sofa som kan slåes ut som seng. På bordet ligger et kinesisk pornoblad. Det bor også ei annen jente her som ikke visste at jeg skulle komme, og møtte meg litt forskrekket i t-skjorte og truse. Det her altså! Heldigvis har Lasse også et rom her, og det rommet jeg overtar på tirsdag er stort og fint. I natt gråt jeg og lurte på hva faen jeg holder på med, men det blir nok bedre når jeg ikke er overtrøtt og alle de nye inntrykkene overvelder meg. Jeg og Lasse var også og spiste med ei som skal være hospitant for FN. Hun var veldig søt. Jeg er heldigvis ikke alene, men herreminhatt – Det er hardt det her altså. Det er liksom ikke feriefølelsen som er her, det er foreløpig fy faen så lenge det er til jeg skal hjem-følelesen. Det er ikke meningen å sutre, men før jeg får mer orden på ting kommer jeg nok til å føle meg litt lost. «Lost i brooklyn» starring Sarah Winona.
JEG SAVNER DERE ALLEREDE!
Stor klem
-New York er en bra by å være alene i. (Video: Lars Haugdal Andersen, Mari Garås Monson, Jørgen Klüver, NRK)
Lost in Brooklyn
– En ting som er sykt kult med der du bor, Sarah, er at det pleier å stå masse folk å henge i gata der. En morgen jeg gikk nedover lå det masse Hennesy-flasker i søpla. Da tenkte jeg at dette er for gangster, ass.
Sier Lasse (26), som deler kontor med Sarah (27). Våren 2013 er de henholdsvis hospitant og praktikant på Generalkonsulatet i New York, hvor de har kontor i 38. etasje, med utsikt over kjente skyskrapere og arbeider med forskjellige kulturoppgaver. Men sitatet ovenfor er ingen beskrivelse av disse lokalene, som preges av enorme møterom, fantastisk utsikt, pent kledde konsuler og viktig arbeid for å fremme norsk kultur i New York – Det er en beskrivelse av strøket de bor i.
Se for deg store industribygg med gjerder rundt, gjenger som henger på gatehjørnene og roper etter deg på gata. Biler som går på tomgang med stereoen på full guffe og skeive hus i lys pastell, side om side med høye «projects» (sosialblokker red.anm.) som huser tunge skjebner. Hvis man har sett The Wire er det enkelt å trekke parallellene. Det er her de bor.
Likevel føler de seg ikke spesielt utrygge her, selv om Lasse sier at det av og til kan være litt ubehagelig å gå gatelangs i nabolaget hvis han fortsatt har dressen på etter endt arbeidsdag. Turen til jobb, som tar 40 minutter med metroen fra Brooklyn til Manhattan, ser heller ikke ut til å plage de – For livet i New York går i ett, og det er et hav av ting å ta seg til.
Drømmen om New York
Det er 22. november og Sarah har mottatt en viktig og avgjørende telefon. Hun har vært på intervju hos både Generalkonsulatet i New York og Ambassaden i Washington, og nå har hun fått tilbudet hun håpet aller mest på.
– Jeg var veldig nervøs under intervjuet. I andre enden av telefonen satt fem personer fra konsulatet. Vi snakket i en halvtime og de drillet meg i detalj om søknaden, men jeg hadde en god følelse på slutten av intervjuet, og det viste seg jo å stemme.
Som mange andre har Sarah er sterk forkjærlighet for byen som aldri sover. Lenge har hun drømt om å finne en mulighet for å være der over en lengre periode. Da hun hørte om praktikantjobben i Generalkonsulatet var det ingen tvil om hun skulle søke, likevel gikk mange tanker gjennom hodet til Sarah før hun takket ja til tilbudet.
– Et halvt år helt alene! Hvor skal jeg bo? Hvem skal jeg henge med? Får jeg venner og hvordan er egentlig jobben? Men å våkne opp i New York hver dag det neste halvåret – det var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg.
To måneder senere var koffertene pakket og Sarah full av forventninger og nerver. Hun setter mastergraden kunstkritikk og kulturformidling på NTNU på pause og setter kurs mot seks måneder med erfaringer og opplevelser i New York.
Muggen dusj og tidlig advarsel
Etter et brått møte med en skitten leilighet, forvirrede romkamerater og et muggent dusjforheng, synker pulsen inntil hun får sin første instruks: «Velkommen til New York. Ikke gå for langt inn eller ut på fortauet. Da kan du bli dratt inn i en bil eller bygning.»
Jobbe i skyskraper
Bygningen som huser blant annet FN-delegasjonen og Generalkonsulatet ligger på 825, Third Avenue. Et svimlende høyt bygg med nypolerte glassruter så langt som øyet kan se. I resepsjonen står dresskledde vakter som viser vei til de mange heisene som frakter folk opp og ned hver dag.
Her finnes en egen verden som jobber for å fremme Norge i New York. Man får innsikt i planer man ikke visste eksisterte og skjønner plutselig hvem det er som hjelper til når for eksempel Karl Ove Knausgård slipper «Min Kamp» i USA.
Folk på konsulatet er veldig jordnære og hyggelige med hverandre. Å ta en prat over en kopp kaffe i gangene, mellom viktige møter, er selvsagt. På kontoret til Sarah og Lasse er det en god tone, men mye seriøs jobbing. Poste nettsaker, sjekke mail, planlegge og organisere er store deler av hverdagen.
Samme bil som Dronningen
Det hender man jobber utenfor kontoret også, og det tar ikke lang tid før Sarah får kjøre rundt i en sort, nypolert diplomatbil med sotete ruter, lyse store skinnseter og egen sjåfør – Den samme sjåføren som tre uker tidligere kjørte rundt på selveste Dronningen. Det løfter følelsen av oppdragene som i store deler handler om henting og bæring av alkohol.
Denne uke jobber Sarah med festen på Snøhetta og Aquevitt og 40 kasser øl stor på hentelisten. Når man skal representere er det viktig at drikkevarene er i orden og at man har noe å tilby gjestene.
– Det har jo nærmest vært hovedsaken på noen av festplanleggingsmøtene, at vi må ha nok øl til festen. I fjor gikk de tom halvveis i festen og måtte løpe ut på gata å kjøpe mer til alle gjestene, ler Lasse før han etterligner «And this year, we´re gonna have twice the amount of beer!».
Det er riktignok ikke bare henting av alkohol som foregår av oppdrag. I løpet av halvåret har Sarah hentet og fraktet mange rare ting.
– Det sprøeste var nok da jeg skulle til atelieret til Bjarne Melgaard i Bushwick for å hente et maleri. Det var verdt over 100 000 dollar, og jeg var livredd for å miste bildet i bakken eller noe. Det var sprøtt.
– Mer menneskelige enn det jeg trodde
Jeg og Sarah sitter i Washington Square Park. Det er grønt og frodig. Et titalls ekorn piler rundt på bakken og opp i trærne. På benkene sitter alt fra slitne arbeidere som tar en pause, uteliggere, studenter fra universitetet like ved og folk som spiser lunsj i det fri. Jeg spør hvordan Sarah syns det har vært å være her, kontra det hun hadde sett for seg på forhånd. Hun tenker seg litt om, spiser litt på en muffins fra Whole Foods, før hun svarer:
– Da jeg kom hit visste jeg jo at jeg skulle jobbe med kultur og at det skulle bli en del organisering blant annet. Det har egentlig vært bedre enn forventet arbeidsmessig, både miljøet på jobb og oppgavene jeg har fått. Jeg har etterhvert fått mer ansvar også, og det betyr jo at de stoler på meg. Det er interessant å se hvordan de jobber på konsulatet. Det handler hele tiden om å presentere konsulatet. Alt er veldig høflig og går ordentlig for seg. Det er veldig lærerikt og noe jeg skal prøve å ta med hjem til Norge. Kollegaene mine på Generalkonsulatet er egentlig mer menneskelig enn jeg hadde sett for meg før jeg kom, legger hun til.
Ingen luksus
Et halvt år som praktikant er ikke en spesielt lukrativ jobb. Betaling er minimal og ligger på omtrent 7000 kroner i måneden. I Sarah sitt tilfelle går 6000 av de til å dekke husleien. Å overleve på en tusenlapp i måneden er umulig i New York. I tillegg til å stå for oppholdet for øvrig, man må man også dekke reisen til og fra selv.
For å få endene til å møtes skriver Sarah plateanmeldelser for Adressa. I tillegg hjelper mor og far til. Håpet er at oppholdet skal generere viktig erfaring for veien videre i livet.
– Det er vanskelig å si hva som er drømmescenarioet etter dette, men jeg må innrømme at selv om jeg ikke tenkte at videre jobb i utenrikstjenesten var aktuelt før jeg dro hit, hadde det vært kult å fortsette. Det viktigste er vel egentlig at jeg får meg en relevant jobb – det er jo det man stresser med som student. Etter å ha vært her har jeg jo kanskje også fått litt høyere krav til hva jeg vil jobbe med, innrømmer Sarah.
Et kjærlighetsforhold
Det har gått seks måneder, og Sarah har en drøy måned av sitt opphold i New York. Nå går turen snart tilbake til Norge. Sarah snakker om livet i New York med stor iver. Har hun forelsket seg i byen hun nå må forlate?
– Ja, Det føles ut som jeg forbereder meg på å slå opp med noen nå. Heldigvis har NY og jeg en avtale om at jeg skal komme tilbake.
Les også: Sarahs New York-favoritter
New York-favoritter
Det kryr av hippe, kule og besøkelsesverdige steder i New York. Sarah bodde i byen i 6 måneder og har et stort hjerte for de små, spesielle perlene byen har å by på. Her er hennes ti beste New York-tips:
Vanessa’s Dumpling House
118A Eldridge St. Bydel: Lower East/China town
Det trenger ikke å være dyrt å spise i New York. Du må bare vite hvor du skal gå. Et alternativ for billig mat og sykt gode dumplings er Vanessa’s Dumpling House. Det finnes tre filialer som har det samme utvalget, men den i Eldridge St er den originale, og gir den mest autentiske følelsen da den ligger ved inngangen til China town. Forvent hipstere, sure kinesere, og et måltid som gjør deg stappmett på under 10 dollar. Som et ekstra pluss selger de frosne dumplings, og for 9 dollar kan du ta med deg femti frosne dumplings for å legge i fryseren.
Videology
08 Bedford Ave #1 Bydel: Williamsburg, Brooklyn
Hver søndag pleide jeg å gå til Videology, som ikke bare er en bar, men som også har et stort rom hvor de viser TV-serier. Ikke alle har råd til TV eller HBO, og det å sitte i Williamsburg og se på Girls, med andre interesserte, var skikkelig fint. Det føltes litt som å se på TV med et stort og hyggelig kollektiv, når folk synkront hylte av latter, eller av forbauselse over Lena Dunhams merkelige påfunn. Stemningen var helt spesiell, og det føltes ut som om man hadde massevis av venner i Brooklyn. Videology viser også andre serier som Game of Thrones, Mad Men osv. De har også Twin Peaks-bingo, og andre hipster-akiviteter gjennom uka. Også serverer de popcorn!
The Narrows
1037 Flushing Ave. Bydel: Brooklyn
Etter du har vært på Roberta’s kan du prøve å finne veien til The Narrows, som er like rundt hjørnet fra den hippeste gata i Bushwick. Narrows er den fineste cocktailbaren jeg har vært på i mitt liv, med de beste drinkene, og de hyggeligste bartenderne i Bushwick. Dette er baren det er verdt å forlate Manhattan for, og du vil sannsynligvis aldri komme tilbake, da det er mer stilig enn den stiligste, mest overprisede baren i Meatpacking District.
East River State Park
90 Kent Ave Bydel: Williamsburg, Brooklyn
Dette er min absolutte favorittpark i New York, og det skyldes aller mest den fantastiske utsikten til Manhattan. Du får se hele skylinen, og det er sjelden for mye folk. I sommerhalvåret er det diverse ting som foregår her på søndager, og du kan blant annet få med deg loppemarked og matmarked. Pass på å kjøpe med en kaffe fra Toby’s på veien opp fra Bedford, og du har en perfekt søndagsutflukt planlagt på null tid.
McNally Jackson Books
52 Prince St. (mellom Mulberry St og Lafayette St). Bydel: Nolita
Dette er en kombinert bokbutikk og kafé, og er verdt et besøk uansett om du vil titte på bøker, eller ta en pust i bakken fra shoppingmarerittet Soho/Nolita kan være på feil dager. Folk kommer hit for å bla i magasiner, skrive skoleoppgaver eller diskutere bøker, og det er et vidunderlig sted å henge hvis man for eksempel vil få jobb unnagjort i hyggelige omgivelser.
Roberta’s
261 Moore St. Bydel: Bushwick, Brooklyn
Mye er allerede skrevet om Roberta’s; hipster-pizzarestauranten som ikke bare får besøk av naboer i Bushwick, men også businessmenn fra Wall Street, og familien Clinton. De har ikke bare New Yorks beste pizza, men også et fint venteområde med et militærtelt, varmeovner, gode drinker og godt ølutvalg. Roberta’s er stedet du kan ta med familien din, gå på date, spise deg i hjel, og føle at du virkelig er på en helt unik restaurant.
Knitting Factory
361 Metropolitan Ave. Bydel: Brooklyn
Knitting Factory er stedet du kan oppdage nye indieband, få vinyl signert etter konserten, og se konserter på rad. For rundt 10 dollar (60 kr) kommer du som regel inn selv om du ikke har planlagt det i månedvis – Det er kjærkomment i en by hvor konsertbilletter forsvinner før du visste at det i det hele tatt skulle holdes en konsert. Intimt og fint lokale, hvor man kan forestille seg at svært mange bra band startet sin karrière.
Brooklyn Bowl
Brooklyn Bowl er et stort utested, og er såpass turistvennlig at de selger t-skjorter med logoen sin i en egen merch-bod. Kombinasjonen dansegulv, konsert, DJ, og bowling er noe jeg lærte meg å sette pris på, selv om kombinasjonen alkohol og bowling ikke alltid fører til at man vinner. Ta turen, men ikke dra dit for sent, da det dansegulvet allerede er best i tolv-tiden, og stedet stenger relativt tidlig.
Bossa Nova Civic Club
1271 Myrtle Ave (mellom Evergreen Ave og Cedar St). Bydel: Bushwick
Lite visste Eydie Gormé at hiten «Blame it on the Bossa nova» skulle være svært treffende, for de som beveger seg til Bossa Nova i Bushwick i 2013. Bossa Nova er utestedet som aldri stenger, og dit man drar når man er så full, eller det er så seint at man egentlig burde dratt hjem for lenge siden. Det er kronglete å komme seg dit, så ha for all del med deg adressen når du skal forklare destinasjonen til en taxisjåfør (hvis han i det hele tatt gidder å kjøre deg dit). Hvis du først kommer deg til riktig sted, har Bossa Nova alt man trenger i de sene nattetimer: Billig øl, trivelige dørvakter, dansegulv, lasere og klinegaranti.
Lulu’s
113 Franklin St. (Mellom Noble St og Greenpoint Ave). Bydel: Greenpoint, Brooklyn
Som sagt er det ikke vanskelig å spise billig i New York hvis man vet om de rette stedene. Lulu’s er en hyggelig bar i Greenpoint, som kanskje er det triveligste området i hele Brooklyn. Her kan du kjøpe en øl til rundt 6 dollar (36 kr), og få med gratis pizza på kjøpet. Her blir du garantert stappmett, og får en fin kveld på byen for en billig penge.
Fant du ikke ditt sted? Del dine New York-favoritter i kommentarfeltet!
Privilegert praksis
Er det kun de rike og privilegerte som kan bli praktikanter gjennom UD? Siden norske praktikanter verken er i arbeid eller på skolebenken, må de grave dypt i egne lommer.
Å være studentpraktikant gjennom UD er ikke lønnet. I stedet får du et stipend på mellom 5000 og 7000 kroner i måneden for å dekke bo- og levekostnader. Praktikantene må selv dekke reiseutgifter og forsikring, samt de ekstra kostnadene som måtte påløpe under oppholdet. Konsekvensen er gjerne at studentene må grave dypt i egne eller foreldres lommer.
Tidligere praktikant Ingrid Finess Evensmo har gjort seg erfaringer med hvor langt stipendet rekker. Hun var først utplassert hos den norske ambassaden på Filippinene, deretter hos FN i København.
– De aller fleste studenter jeg kjenner som har hatt praktikantplass ved en utenriksstasjon, har enten måttet låne penger av foreldre eller jobbet i ferier for å spare opp til oppholdet. Har du ikke mulighet til å legge deg opp en sum på forhånd, kan du i alle fall ikke takke ja til praktikantopphold i dyre byer som London, Paris, New York og Washington DC, som ofte har noen av de mest spennende stillingene, sier hun.
– Praktikanter har måttet låne opptil flere titusen fra foreldrene sine for å kunne overleve
– Ingrid Finess Evensmo, tidligere praktikant
Ingrid Finess Evensmo f.1987
Praktikant ved den norske ambassaden på Filippinene og hos FN i København
Masterstudent ved universitetet i Paris, Sciences Po
Ender opp med gjeld
Enkelte praktikanter har måttet låne opptil flere titusen fra foreldrene sine for å kunne overleve i praksis, forteller Ingrid. Selv opplevde hun at stipendet dekket levekostnadene under begge praktikantoppholdene.
– Likevel gikk jeg i minus da Lånekassen sendte meg en regning på 5000 kroner for renter påløpt studielånet mitt i disse ti månedene. Jeg opplevde det som urimelig at to studierelevante jobber mellom bachelor- og mastergrad, der jeg så vidt hadde tjent nok til mat og husleie, ikke ble vurdert som tilstrekkelig grunn til rentefritak, sier Ingrid.
Da Kunnskapsdepartementet ikke vurder praktikantoppholdet som del av norske studenters utdanning begynner rentene på studielånet fra Lånekassen å vokse idet man tar pause eller avslutter studiene for å dra i praksis.
– Jeg bor for tiden selv i New York, og vet at de 6-7000 kronene (avhengig av valutakursen) som praktikantene her får utbetalt i måneden knapt holder til å dekke en husleie. I byer med lavere levekostnader kan UDs stipender dekke mer, men jeg tviler på det finnes studenter som har sittet igjen med stort pluss i regnskapet etter et praktikantopphold. Derfor svir det ekstra når Lånekassen også skal kreve renter på studielånet i praksisperioden, mener Ingrid.
Privilegert praktikant
Som informasjonssenter får Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) årlig mange henvendelser fra praktikanter i situasjonen som Ingrid omtaler. Ifølge president Vibeke Munthe-Kaas fører dagens ordning til en økonomisk utvelgelse av fremtidige praktikanter.
– Konsekvensene av dagens ordning vil være at det kun er studenter som enten har ekstra inntekt, eller mottar støtte hjemmefra vil ha råd til å bli praktikanter. Dette medfører at det å være praktikant ikke er en lik mulighet for alle, og svekker ordningen, mener president Vibeke Munthe-Kaas for ANSA.
Henvendelsene de får kommer gjerne fra studentene som har hatt praktikantoppholdet sitt i større byer, hvor kostnadsnivået er høyt, forteller Munthe-Kaas. Hovedproblemet er at praktikantene faller mellom to stoler – eller rettere sagt to departementer.
– Praktikantene faller mellom to stoler, da UD mener praktikantoppholdet er utdanning, mens institusjonene og Kunnskapsdepartementet mener dette klassifiseres som arbeid. I alle fall ut i fra hvordan studiestøtteordningene for praktikanter er organisert i dag.
– Konsekvensene av dagens ordning vil være at det kun er studenter som enten har ekstra inntekt, eller mottar støtte hjemmefra vil ha råd til å bli praktikanter.
Vibeke Munthe-Kaas, president for ANSA
ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
ANSAs infosenter er en nasjonal og offentlig støttet informasjonstjeneste.
Har ønsket rentefritak
Senest i desember fremmet ANSA et forslag som var ment å lette studentpraktikantenes økonomiske situasjon, nemlig å kunne søke om rentefritak fra studielånet når man var i praksis. Et forslag som ANSA har fremmet flere ganger i Lånekassens styre, uten at dette har fått gehør, forteller president Munthe-Kaas.
– Nå burde det avklares hvorvidt denne ordningen er ment som arbeid eller utdanning, mener presidenten.
Stipendet er tilstrekkelig, mener UD, som definerer praktikantene som studenter under utdanning.
– Dette er en praksisplass for studenter, der de mottar et stipend. Det er ikke et ansettelsesforhold. Det er heller ikke meningen at dette skal være et godt lønnet arbeid, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD.
At det bare er privilegerte studenter som kan være praktikanter i UD tilbakeviser han.
– Det gis stipend som er nok til å dekke kostnadene man måtte ha ved en utenriksstasjon. Dermed skal det være mulig for alle å søke som praktikanter, uavhengig av deres sosioøkonomiske status. Riktignok er det enkelte steder med høyere kostnadsnivå der stipendet ikke strekker til.
Denne erkjennelsen førte til at UD i juni 2013 ba Kunnskapsdepartementet (KD) om rentefritak for studentpraktikantene i praksisperioden. Denne forespørselen ble avslått av KD.
Ingen grunn til fritak
Kunnskapsdepartementet anser nemlig ikke praktikantene som studenter og gir dem dermed ingen rett til rentefritak.
– I de fleste tilfeller vil praktikantoppholdet ikke inngå som en obligatorisk del av studentens utdanningsprogram, eller gi uttelling i form av studiepoeng eller fritak for fag. Så lenge praktikantoppholdet ikke inngår som en del av utdanningen, vil det ikke være berettiget til støtte, og dermed heller ikke til rentefritak på grunn av utdanning, opplyser seniorrådgiver Dino Prohic i KD.
KD henviser derimot tilbake til UD på spørsmål om finansiering av livsopphold for studentpraktikantene.
– Etter Kunnskapsdepartementets vurdering kan det være problematisk å åpne for rett til rentefritak for en avgrenset gruppe som studentpraktikantene, mens andre typer frivillig arbeid ikke gir et slikt fritak, sier seniorrådgiveren.
– Det er heller ikke meningen at dette skal være et godt lønnet arbeid
– Norske studenter blir mindre konkurransedyktige i kampen om internasjonale jobber
Burde støtte opp om praktikantene
At Kunnskapsdepartementet ikke anerkjenner utenlandspraksis som utdanning, mener tidligere praktikant Ingrid Finess Evensmo fører til at vi blir mindre konkurransedyktige.
– Jeg frykter at et resultat av det norske utdanningssystemets manglende fokus på praktisk arbeidserfaring er at norske studenter blir mindre konkurransedyktige i kampen om internasjonale jobber, sier Ingrid.
På universitetet i Paris, Sciences Po, der hun nå tar mastergraden sin, er det obligatorisk å ta et utvekslings- eller praktikantopphold i utlandet hele det tredje året av bachelorgraden og i tredje semester av mastergraden.
– Det er ikke takket være det norske Kunnskapsdepartementet eller Lånekassen at jeg heldigvis føler jeg har like mye relevant arbeids- og utenlandserfaring som mine franske og internasjonale medstudenter, og kan konkurrere på lik linje med dem når vi er ferdige med utdannelsen.
Praktikantopphold er for lengst anerkjent som en del av utdannelsen i land som Franrike, England og Danmark. Da mange norske studenter setter seg i gjeld for å drømmen oppfylt, etterlyser Ingrid en snarlig forandring.
– Enten er UD nødt til øke stipendet til praktikantene i de dyreste byene, eller så er Kunnskapsdepartementet og universitetene nødt til å endre regelverket slik at studentene får uttelling i form av studiepoeng og lån fra Lånekassen, og ikke motsatt i form av rentestraff, sier hun.
Her kan du bli praktikant
Vil du bo et halvår i Istanbul eller Kathmandu, Santiago eller New York? Sjekk ut hvor du kan bli praktikant og hva som skal til.
Nå har du mulighet til å bli studentpraktikant ved det norske konsulatet i New York. Frem til mandag 14. oktober kan studenter søke om å få jobbe seks måneder på andre siden av dammen.
Blant utenriksstasjonene er NYC i særstilling, som verdens kulturhovedstad og derfor er kultur det viktigste for Generalkonsulatet i NYC. Konsulatet her har eksistert siden 1906 og er det største og eldste i USA, og dekker et område på 22 stater på østkysten. Som praktikant her får man fremme norsk kultur, og samarbeide med institusjoner som Museum of Modern Art, Solomon R. Guggenheim Museum og Brooklyn Academy of Music.
Student og norsk
Hvert halvår legger Utenriksdepartementet (UD) ut stillingsannonser for studentpraktikanter. Neste vår skal 92 praktikantplasser fylles av norske studenter på utenriksstasjoner verden over. På listen står byer som Tokyo, San Fransisco, Buenos Aires, samt 57 andre utenriksstasjoner.
UDs første praktikant ble utplassert på den norske ambassaden i Berlin i 2001. Siden den gang har studenter fått innblikk i internasjonalt arbeid gjennom praktikanttilværelsen, med formål å skape interesse for utenrikstjenesten.
UDs første praktikant ble utplassert på den norske ambassaden i Berlin i 2001.
For å kunne bli praktikant må du riktignok ha norsk statsborgerskap og være student ved et godkjent universitet eller lærested i Norge eller utlandet. Andre kvalifikasjoner stasjonene etterspør er språkkunnskaper og at studiene er relevante for arbeidsoppgavene.
I tillegg må søknaden din være godt gjennomtenkt ettersom det er mange om beinet når det skal ansettes praktikanter. Ordningen er populær blant norske studenter, ettersom praksisen sees som både studierelevant og som nyttig erfaring.
Tips: Ta kontakt med praktikanten som allerede er på stedet.
Ikke ansatt
Praktikantene får riktignok ikke lønn, men et stipend på mellom 5000 og 7000 kroner. Dette skal dekke bo- og levekostnader på tjenestestedet. Det heter seg at ordningen ikke innebærer et ansettelsesforhold, men er ledd i et studium.
Tips til kommende praktikanter fra studentorganisasjonen ANSA:
- Ta kontakt med praktikanten som allerede er på stedet, den vil kunne hjelpe deg med mange av de spørsmålene du vil ha underveis.
- Sjekk også ut hva du kan motta av støtte fra UD om du ikke skal ha studiestøtte fra Lånekassen, da dette ikke alltid er tilfredsstillende for de levekostnadene man kan oppleve.
- Husk også forsikring, ANSA tilbyr en spesialdesignet forsikring for utenlandsstudenter.
I tillegg til praktikantplassene ved norske ambassader, har du mulighet til du få en fot innenfor i FN, EU eller OECD gjennom faste delegasjoner. Alle disse stillingene utlyses gjennom Utenriksdepartementet.
Kilder: Utenriksdepartementet
Har du vært praktikant? Del dine erfaringer i kommentarfeltet.
Lyden av New York
Tre låter som er med å definere New York, av Aksel Rynning
«Visions of Johanna» er poesi i viseform, og den sterkeste enkeltlåten på Bob Dylans briljante album Blonde On Blonde. Den gåtefulle sangteksten fanger en tåkete 60-tallsversjon av New York, rik på billedlige detaljer og observasjoner. «Ain’t it just like the night to play tricks when you’re tryin’ to be so quiet?» spør en oppgitt Bob Dylan i førstelinjen, og fremstår i resten av låten som ensom og lengtende etter et fraværende ideal, «Johanna». Noe som er et paradoks, siden låten ble skrevet da han bodde på det berømte Chelsea Hotel sammen med sin nygifte og gravide kone, Sara.
Selv med mangel på håndfaste New York-landemerker i teksten står denne impresjonistiske beretningen frem som en av de mest beskrivende av New York, og opplevelsen av å bo i storbyen.
Mobb Deep – Survival Of The Fittest (1995)
Dagens New York er langt fra den samme skitne byen som ga oss filmer som Taxi Driver og rapgrupper som Wu-Tang Clan og Run-DMC. Men på 90-tallet, før New York klarte å ta et oppgjør med kriminaliteten i enkelte bydeler, ga Mobb Deep oss bekmørke gateskildringer fra ghettoen på Queensbridge. Havoc og Prodigy utgjør hip hop-duoen Mobb Deep, som var med å definere den brutale østkyst-rappen som blomstret tidlig på 90-tallet, og beskriver i «Survival Of The Fittest» det darwinistiske tankesettet som kreves for å overleve i ghettoen. Kjølig produksjon, med en dyster piano-loop og førstelinjen «there’s a war going on outside, no man is safe from» maler et dystopisk bilde av bydelen Queens, ødelagt av hvite som rømmer nabolagene, gjengkriminalitet og krigen mot narkotika.
LCD Soundsystem – New York, I Love You But You’re Bringing Me Down (2007)
Denne pianodrevne balladen om en ung mann og hjembyen hans er ikke typisk for det alternative dance-bandet LCD Soundsystem. Dette er nemlig både kjærlighets- og hatbrevet fra vokalist James Murphy til New York. I låten anklager han borgermesterne Guiliani og Bloomberg for å desinfisere og normalisere byen, noe som ødelegger kulturmangfoldet som har preget metropolen i mange tiår. LCD Soundsystem spilte sin siste konsert i New Yorks storstue, Madison Square Garden, før de ble oppløst i 2011. Passende nok ble konserten avsluttet med melankolske «New York, I Love You But You’re Bringing Me Down», som setter ord på hva mange newyorkere mulig føler om byen sin. Selv om byen i nyere tid kanskje er blitt mindre interessant og spennende er det fremdeles «the only pool where I’d happily drown».
#NYC
Opplev New York gjennom Sarahs Instagram-bilder.
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)