Skål for rocken

R us har vært en del av rockemusikken helt fra den oppstod på 50-tallet.

Men må man leve ut rockemyten for å lage rock’n’roll?

P3 Dokumentar blir med et av Norges aller mest populære rockeband, Oslo Ess, gjennom en Finlandsturné full av fest og moro.

Og for én av gutta i bandet, starter turen med planer om en hvit måned, og ender med glattcelle og legevakt.

Og Ida Maria forteller om hvordan det var å skulle gå på scenen etter å ha drukket tolv øl og en flaske Jack Daniels – og om episoden som gjorde at hun skjønte at hun var alkoholiker, og til slutt la seg inn på rehab.

Hør dokumentaren
Sitat start
Rock er øl – og øl er rock!



 

 

– Vi er ikke et sånt salatband

Når Oslo Ess drar på turné i Finland handler det om rock’n’roll, vennskap og fest, om kortvokste fans som plutselig dukker opp på backstage med lystgass — og om glattcella på finskebåten.

– Jeg holdt på å bli satt i arresten på båten, forteller Åsmund Lande, vokalist i Oslo Ess.

Vi er i Helsinki, som er første stopp på bandets finlandsturné, men festen startet altså allerede på båten fra Stockholm kvelden før.

– Vi begynte å lekeslåss, Einar og jeg, og det var vel da vaktene ble tilkalt.

Lekeslåssing er noe gutta i Oslo Ess driver en god del med. Og så er de glade i å ha det gøy sammen når de er på tur.

– Vi syns det er jævlig morsomt å være ute og reise og spille. Vi har det jævlig morsomt sammen, og liker å feste og kose oss og ha det gøy, sier bassist Knut-Oscar Nymo.

Hvit måned

Men da Åsmund måtte rømme fra vaktene på finskebåten, var ikke Knut-Oscar med. Han hadde nemlig bestemt seg for å ha en hvit januar, altså å holde seg unna alkohol i en måned, og hadde derfor gått og lagt seg.
Men da han kom frem til Helsinki fant han ut at det var en dårlig plan.

– Jeg innså hvor teit det var. Det hadde vært som å dra til Hellas med guttegjengen på ferie, og så si rett før avreise: «Gutta, jeg tror jeg kjører edru hele uka». Det hadde vært dårlig gjort overfor dere.

Så derfor blir den hvite måneden satt på hold, og han tar seg én øl sammen med resten av gjengen.

Rock=øl

For det er klart det blir fest når man har hatt en bra konsert.

– Vi er litt av den gammeldagse bandtypen, vi er ikke et sånt salatband, vi er litt old school når vi turnerer, sier Åsmund.

– Hva innebærer det for dere?

– At det er sånn som de som vi så på som idoler da vi vokste opp.

P3 Dokumentar ble med Oslo Ess på Finlandsturné. Det ble ikke akkurat en hvit måned, slik som bassisten Knut-Oscar (til høyre) i utgangspunktet hadde tenkt seg. (Foto: Siri Knudsen/Isak Frøseth, NRK)
P3 Dokumentar ble med Oslo Ess på Finlandsturné. Det ble ikke akkurat en hvit måned, slik som bassisten Knut-Oscar (til høyre) i utgangspunktet hadde tenkt seg. (Foto: Siri Knudsen/Isak Frøseth, NRK)
 
Sitat startDet var jævlig morsomt helt til vekterne kom og ødela den gode stemningen.

 

– Rock er øl, og øl er rock, og det er naturlig, sier Knut-Oscar.

Og det gir også inspirasjon til ny musikk.

Historiene må man lage selv

– Du skriver ikke de beste låtene dine på vei hjem fra SATS, du skriver dem når du har vært på to ukers turné og lurer på om du greier å stå på beina. Det er da all den rock’n’rollen du hører fra 70-tallet, det er sånn den rocken er laget, og det er sånn vår rock blir laget. Du må liksom ut og lage historiene du skal skrive ned.

Og det blir mye bra historier ut av finlandsturnéen. Historier om da to kortvokste fans dukket opp på backstage og hadde med seg lystgass på kremdispenser, som de ville at bandet skulle prøve.

Og om da Knut-Oscar på båten på vei hjem, havnet i trøbbel med vaktene, etter at han gikk opp og spilte på trommesettet til det bulgarske coverbandet.

– Jeg klarte å løpe fra dem, akkurat som Åsmund gjorde den første kvelden. Men så tryna jeg og skada armen. Og da jeg kom tilbake i baren senere, så vaktene meg, og prøvde å kaste meg ut. Jeg viste dem fingeren, og da klikka det for dem.

Våknet på glattcella

Knut-Oscar endte på glattcella på båten, og armen hans gjorde såpass vondt at han måtte dra på legevakta da de kom tilbake til Oslo. Men som han sier:

– Det var jævlig morsomt helt til vekterne kom og ødela den gode stemningen.

Og det er det Oslo Ess handler om. Den gode stemningen, å ha det moro, og å spille rock.

Og på spørsmål om de lever ut rockedrømmen nå, svarer gutta klart og tydelig: «Ja. 100%»

– Jeg digger å spille i band, jeg. Jeg sier som Lemmy; «It’s really fun, you should try it, I recommend it», legger Knut-Oscar til.

 

BylinebildeSiri Knudsen
siri.knudsen@nrk.no


► Hør mer fra Oslo Ess og deres Finlandsturné i P3-dokumentaren «Skål for rocken»

Skillelinje

Oslo Ess spanderer

P3 Dokumentar ble med et av Norges aller mest populære rockeband, Oslo Ess, gjennom en Finlandsturné full av fest og moro.
I dette klippet belønner keyboardist Einar Stenseng publikum med sprit.


Video av Siri Knudsen og Isak Frøseth, NRK

Skillelinje

Ida Maria ga alt på scenen under Trænafestivalen 2009. (Foto: Tore Meek / SCANPIX)
Ida Maria ga alt på scenen under Trænafestivalen 2009. (Foto: Tore Meek / SCANPIX)

 

Trodde livet var over uten alkohol

For fem år siden måtte Ida Maria drikke til seg mot for å gå på scenen. Hun skjønte etter hvert at det var tanken på å slutte å drikke som var det skumleste.

 

Ida Maria går på scenen under en konsert i Boston i 2009. Hun har drukket 12 øl og en flaske Jack Daniels. På scenen kommer hun seg gjennom to låter før hun ikke klarer å synge mer. Hun husker ikke teksten på låtene – hun som aldri har glemt tekster før – og får blackout.

Da Ida Maria slo gjennom og startet turnélivet oppdaget hun at hun hadde funnet en jobb hvor hun kunne drikke så mye hun ville, at det attpåtil var gratis, at det ble oppmuntra til det, og at hun til og med kunne gjøre jobben på fylla. Hun drakk så mye at hun til slutt ikke greide å la være å drikke før konserter. Hvis hun først hadde starta å drikke før en konsert måtte hun fortsette utover i showet for å ikke få abstinenser. De gangene hun forsøkte å ikke drikke under konsertene fikk hun også blackouts – da på grunn av abstinensene.


“Drakk vekk sceneskrekken”


Så lenge jeg ikke drikker alene

Ida Maria er alkoholiker, men hun skjønner det ikke helt sjøl. Hun er jo så ung! Hun ser på andre folk, ser at venner hun har vokst opp med, gått på skolen med, at de ikke oppfører seg som henne når de drikker.

Sitat startDet var sånn, nå jeg vet jeg, dette er ikke kult, jeg er jo faktisk avhengig av dette her.

 

Alt dreier seg om hvordan hun skal få tak i nok å drikke, og ikke minst, hvordan hun skal få drukket så mye mulig med andre folk til stede.

– Hverdagen for meg på den tiden, hva kan jeg si, det var ikke pent. Du er livredd for å gå ut av døra, for du har angst som går utenfor alle kategorier, og du er redd hele tida, og alt dette er på grunn av alkoholen. Jeg hadde jo også oppfatning av at «hvis jeg drikker i sosialt lag, så er jeg vel ikke en alkoholiker», så jeg var veldig opptatt av å være ute blant folk da jeg drakk, noe som fikk kuriøse resultater, sier Ida Maria.

Artisten hadde mange øyeblikk der hun våknet opp etter en ekstrem fest og tenkte at hun ikke kunne holde på sånn lenger, men det var først da hun kom til LA at hun oppdaget at hun hadde et problem, og at hun måtte stoppe.

Ida Maria tilbragte mye tid med en venn som tidligere hadde slitt med rusproblemer. Hun drakk aldri sammen med ham, det ville være for dumt syntes hun, siden han selv hadde slitt med rus. Én kveld merket han imidlertid at Ida Maria hadde sterke abstinenser, og han kjørte rett til en kiosk, kjøpte vin, og ba Ida Maria drikke.


“Alkoholen gjorde meg deprimert”


 

– Da skjønte jeg det, at det var ganske skamfullt å sitte der hjemme hos han og drikke den vinen. Det var sånn, nå vet jeg, dette er ikke kult. Jeg er jo faktisk avhengig av dette her, og det er et handicap for meg på så mange måter, og jeg er nødt til å ha med meg alkohol uansett hvor jeg går, jeg må ha tilgang til det, og jeg må sørge for å vite hvor jeg kan få kjøpt det, og jeg er ikke fri.

Tåka letter

Ida Maria fikk hjelp gjennom den veldedige organisasjonen MusiCares, og var på rehabilitering i sju måneder. Det var den beste tiden i hennes liv. Hun fikk endelig hjelp.


Ida Maria på scenen under Coachella-festivalen i USA i 2009. (Foto: AP Photo/Chris Pizzello)
Ida Maria på scenen under Coachella-festivalen i USA i 2009. (Foto: AP Photo/Chris Pizzello)

 

– Jeg måtte lære ting på nytt rett og slett. Jeg hadde drukket meg fullstendig fra sans og samling, livet mitt hadde fullstendig gått i dass, jeg hadde ingen kontroll på noe lengre, jeg hadde tatt helt absurde valg og hadde helt absurde løsninger på ting, og prøvd alt mulig annet enn å slutte å drikke, så jeg hadde veldig mye jeg måtte rydde opp i, og som jeg fremdels rydder opp i.

Sterkere i kropp og sinn

Ida Maria merker allerede nå i øvingslokalet at hun er en annen artist med mye mer fysisk utholdenhet og styrke. Stemmen er klarere, sterkere og tydeligere. Fysikken er bedre, hun har begynt å trene, noe som hun virkelig har oppdaga gevinstene ved.

– Det er en veldig fysisk jobb, bare det å spille live, og hvis man driver og drukner, går det bare en vei. Det er umulig å fortsette å gå scenen med en kropp som ramler fullstendig fra hverandre. Det er så tungt bare det å holde en gitar, man må ha muskulatur i ryggen, og for å kunne synge og spille samtidig må man ha magemuskler, og man kan ikke drive og tørke ut stemmebåndene hver kveld med sprit, det sier seg sjøl.

Ida Maria bor nå i LA, og hun er nykter. Hun ser nå at den angsten, depresjonen, vrangforestillingene, og paranoiaen hun hadde tidligere var sterkt knytta opp mot alkoholen.

Hun kjenner på en annen letthet i kroppen, som om at hun endelig har fått satt fra seg en tung ryggsekk. For håpløsheten – den ubrukelige håpløsheten er endelig borte.

– Jeg føler virkelig at jeg har en annen letthet, men jeg føler ikke at den lettheten har tatt bort ærligheten og virkeligheten. Men nå for tida har jeg ikke behov for å sitte og grave i gammel skit.

Og det virker som mye av den gamle skiten er borte. Ida Maria er i «ganske godt humør stort sett». Det er kombinasjonen av at hun slutta å drikke og det californske været som har gjort det store utslaget.


Ida Maria på scenen under Øyafestival 2008 i Middelalderparken i Oslo. (Foto: Sara Johannessen / SCANPIX)
Ida Maria på scenen under Øyafestival 2008 i Middelalderparken i Oslo. (Foto: Sara Johannessen / SCANPIX)

 

– Jeg måtte faktisk passe meg litt for at ikke alt ble reggae, for jeg ble i så godt humør at alt ble liksom friendly, friendly, everybody loves eachother, sier Ida Maria.

Skal det være en edru turnévenn?

Etter å virkelig ha opplevd effekten av et høyt alkoholkonsum på kroppen, bestemte Ida Maria seg for å gjøre noe for å hjelpe andre i lignende situasjon, i den samme ensomme situasjonen som Ida Maria befant seg i da hun sleit med å begrense alkoholinntaket, og startet derfor organisasjonen Rock Heart.

– Når man er musiker er man avskåret fra den tradisjonelle virkeligheten fordi man er på reise hele tiden. Jeg gikk veldig sjeldent til lege mens jeg var på turné, det er helt sikkert. Man er avskåret fra årstidene, ukedager og sånne ting.

– Og det gjør også at, siden man ikke er i en 9-4-virkelighet, man heller ikke har kunnskap om de 9-4-mulighetene som finnes innenfor helsevesenet, for eksempel.

Ida Maria så et veldig konkret behov for en landingsplass eller et organ som kunne hjelpe musikere til å finne en trygg og tilgjengelig vei å gå hvis man sjøl opplever at man er klar for å slutte med alkohol eller dop.

– Det er en veldig vanskelig vei å gå for mange. Jeg håper at Rock Heart kan være med på hjelpe folk å leve et godt liv, rett og slett, og kunne fortsette med musikken som de er så glad i.

Ida Marias organisasjon får mye hjelp av organisasjonen som hjalp henne, nemlig MusiCares. En gjeng med frivillige som jobber for å hjelpe til med sykehusregninger eller sørge for at musikere kan komme seg til en rehabilitering i nærheten av der de måtte befinne seg.

De følger også opp og hjelper til med videre behandling og rådgiving, for eksempel en «sober companion» en edru person som kan være med på turné, som man kan ha som støtteperson.

Ida Maria vet hva hun snakker om, hvor viktig det er å få hjelp, og hvor viktig det er å ikke undervurdere hvor skremmende tanken på et liv uten alkohol kan være for noen.

– Jeg var overbevist om at livet mitt var over da jeg måtte slutte å drikke, og jeg kan bare si at livet mitt faktisk akkurat har begynt, og jeg er så utrolig glad! Jeg hadde ikke tatt et glass vin nå om du hadde betalt meg 500 millioner kroner altså, jeg vil ikke kaste bort det jeg har for ei fyll nå. Det hadde man aldri trodd at jeg skulle sagt. Jeg trodde ikke det var mulig sjøl engang.

BylinebildeMaria Laila Lindberg
maria.laila.lindberg@nrk.no

BylinebildeSiri Knudsen
siri.knudsen@nrk.no


► Hør hele P3-dokumentaren «Skål for rocken» med Ida Maria og Oslo Ess

Skillelinje

Rockerne vil ha frukt på backstage. (Foto: Berit Keilen / SCANPIX).
Rockerne vil ha frukt på backstage. (Foto: Berit Keilen / SCANPIX).

Et sunnere turnéliv

Pizza og søppelmat er ut – sunnhetsbølgen er på vei inn i turnélivet og nå er det sushi og vegetarmat som gjelder.

 

Rock’n’roll, fyll og fest er ord vi forbinder med turné, men jobben man skal gjøre som artist er tross alt den viktigste delen av turnélivet. Backstage er artistens kontor og rideren er lista over redskaper artisten må ha for å gjøre jobben sin.

I utgangspunktet – men så er det nå engang sånn at alkohol er et viktig element i jobben for mange artister.

– Dette er det eneste yrket der man krever alkohol som betaling for å gjøre en jobb. Og det virker som om alkohol er jævlig viktig i forbindelse med den jobben som skal gjøres, sier Robert Dyrnes, bookingansvarlig for Buktafestivalen og Studenthuset Driv i Tromsø.

Alkohol bør kuttes fra rideren

Han mener drikkekulturen blant artister på turné i Norge er stygg og han synes ikke alkoholen hører hjemme på listen over hva artistene skal få backstage.

Dyrnes synes det er underlig at alkohol skal være en del av lønna artistene får for å gjøre jobben sin og han skulle helst sett at alkoholen ble fjernet fra rideren.

– Så kunne artistene heller fått en hyggelig pris på det, for det har sklidd ut. Det som var én kasse pils for tjue år siden har i dag blitt til tre kasser øl, fem flasker vin og mere til. Når det er sagt så har vi veldig sjeldent problemer med overstadig berusede artister. De har blitt flinke til å ha det som en jobb selv om det er alkohol med i bildet, sier Dyrnes.

Slutt på sjokolade og chips

Marius Forbord, artistvert ved Blæst i Trondheim synes det er en stor forskjell på ruskulturen backstage på enkeltstående konserter kontra turnerende band. Han mener band i dag i større grad har innsett at man ikke kan drikke hver eneste dag når man er på turné.

Det er klart at hvis man drikker mye alkohol og i tillegg spiser mye usunn mat så går det utover helsa, og derfor er en sunnhetsbølge i ferd med å innta rocken.

– Det har blitt et større fokus på maten i rideren og man ser er at band i større grad presiserer at de ikke godtar den gode gamle pønkgryta, pizza og annen søppelmat. Nå vil de heller ha sushi og annen sunn mat, sier Forbord.

Buktafestivalens Robert Dyrnes mener også at det har blitt et større fokus på sunne alternativer når det gjelder mat og snacks, og han synes det er litt merkelig at bandene og artistene er så sunne i matveien når de fortsatt har så stygge drikkevaner.

Buktafestivalen har en lett blanding av lokale, nasjonale og internasjonale artister. De siste fem åra har det vært en utvikling i at artistene har blitt mer bevisste på sunnhet og at de ikke skal ha sjokolade og chips.

– Artistene ber spesifikt om at det ikke vil ha det tilgjengelig backstage, og de vil heller ha frukt og grønnsaker, sier Dyrnes.

Vil ha økologisk mat

Bookingansvarlig for UKA i Trondheim, Kasper Steen, ser også at det er en ny trend i hvilke ønsker artistene har i matveien. Hans erfaring er at alkohol fortsatt er en stor del av rideren, men at matvanene har blitt sunnere.

– Flere ønsker seg økologisk mat, vegetarmat og sunnere alternativer. Kokosvann og hummus i pita – organic er ordet.


Sitat start
Kokosvann og hummus i pita – organic er ordet.

Sushi har tatt over for pizzaen på backstage. (Foto: AP Photo/Itsuo Inouye, NTB Scanpix).
Sushi har tatt over for pizzaen på backstage. (Foto: AP Photo/Itsuo Inouye, NTB Scanpix).
– Folk vil ha gode, sunne måltider

I løpet av sine år i bransjen har Thomas Digervold, booker og deleier i New Kicks Booking og underholdningsansvarlig i Hulen i Bergen, sett mye forskjellige på listen over hva artister ønsker seg.

Han forteller at det, i tillegg til et større fokus på sunnhet, nærmest har blitt standard å oppgi at man ikke vil ha hurtigmat og pizza i de fleste ridere, og at det har blitt veldig populært med oppkutta frukt og grønnsaker.

– Folk vil ha gode, sunne måltider, noe man kan overleve på når man er på turné lenge. Frukt og grønt har gjort sitt inntog på rideren, det er ikke bare sjokkis og chips lenger.

Digervold tror det er en profesjonalisering av hele bransjen og en større bevisstgjøring om at man er på jobb som er grunnen til trenden med sunnere alternativ på backstage.

– Når det gjelder ridere så er det litt sånn som med alt, det er gøy å velte seg i alkohol og søppelmat når man er russ, men det er jo ikke noe som folk kan leve av.

Sitat start
Hjemmelaget mat og vafler er fortsatt topp stemning!

– Jeg har hørt om artister som ønsker seg 10 x 10kr McDonald’s burgere på rideren, men ellers er det ganske solide matønsker. Hjemmelaget mat og vafler er fortsatt topp stemning!

Digervold synes heller ikke at artister generelt er så kravstore som man gjerne tror. Han mener det er viktig at artistene får det de trenger for å gjøre jobben sin skikkelig.

– Dette er tross alt arbeidsplassen til artisten. Hvis man skal komme på kontoret på en ny plass hver dag så må det være fryktelig irriterende om man ikke har det man trenger for å gjøre jobben sin. Man trenger for eksempel ikke printeren sin på jobb hver dag, men det er fryktelig kjedelig om den ikke er der når man trenger den.

BylinebildeMarte Hedenstad
marte.hedenstad@nrk.no


Skillelinje

 

Oslo Ess var oppløst i fire timer

Livet på turné kan være hardt – ikke bare på grunn av heftig alkoholinntak og lite søvn. Noen ganger blir man bare møkk lei
bandkompisene sine, noe Oscar og Åsmund kjente på en kveld i en bowlinghall på Vågå. Se videoen fra Lydverket :




 

 

5 rusmarinerte plater

– Rock Mot Rus? Hva blir det neste? Pølse mot brød?

Disse bevingede ordene tilskrives den langhårede vokalisten i et kjent norsk band – en spontan reaksjon på en forespørsel om å spille på et rusfritt arrangement. Selv om det ikke finnes fnugg av bevis for at musikk blir bedre av at artistene bak ruser seg, er det uansett liten tvil om at rusmidlene har satt sine avtrykk i musikkhistorien.

P3 Musikks anmelder Marius Asp ser nærmere på fem plater som – på godt og vondt – ikke ville vært det samme uten alskens stimuli.

 


 
Primal Scream – Screamadelica (1991)

En av de beste og mest innflytelsesrike platene fra nittitallet, og en storslått hyllest til eskapismen som preget datidens rave-bevegelse – ikke minst det sentralstimulerende hallusinogenet ecstasy.

Fargesterk nypsykedelia har sjeldent hørtes mer forlokkende ut, men den store tomheten etterpå manes effektivt fram mot slutten av albumet.

 


 
The Pogues – If I Should Fall From Grace With God (1988)

Ikke bare inneholder The Pogues’ tredje album det som etter hvert skulle bli en av tidenes mest herlig falleferdige julesanger («Fairytale Of New York»).

Hele platen oser av vilje og evne til å drikke seg fra sans og samling, mens keltpunkens tørste anfører, Shane MacGowan, både høres dritings og overraskende fokusert ut mens han synger om det. Sláinte!

 



 
Guns N’ Roses – Appetite For Destruction (1987)

I en tid der de fleste LA-rockerne henfalt til tuperte hårsåter, kastratvokal og androgynt oppsyn kom Axl Rose & co. inn som en giftig vind fra venstre.

Appetite For Destruction er innsauset i alkohol og narkotika, fra «the grass is green and the girls are pretty» på «Paradise City» til heroinens klamme favntak i «Mr. Brownstone» – en advarsel som muligens låter litt for tøft til å fungere som akkurat dét.

 



 
The Flaming Lips – The Soft Bulletin (1999)

“Finally The Punk Rockers Are Taking Acid” er tittelen på en samleplate med denne etter hvert notorisk svevende gjengen fra Oklahoma. LSD er et av deres ledemotiver, både musikalsk og lyrisk, også på mesterverket The Soft Bulletin – det spørs om de ville hostet opp låttittelen «What Is the Light?» («An Untested Hypothesis Suggesting That the Chemical [In Our Brains] by Which We Are Able to Experience the Sensation of Being in Love Is the Same Chemical That Caused the «Big Bang» That Was the Birth of the Accelerating Universe») uten syre surrende i skallen.

 


 
Cat Power – The Greatest (2006)

Chan Marshall utmerket seg som en av nittitallets mest interessante artister. På den personlige fronten var imidlertid ting i ferd med å rakne på grunn av alkoholproblemer, og The Greatest var hennes første plate som nykter – en varm, sjelfull og takknemmelig plate som først og fremst er et argument for at livet er viktigere enn kunsten.

BylinebildeMarius Asp
marius.asp@nrk.no

 



 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)