Hvert år er skolerevykrigen i Oslo en intens jakt på terningkast og revypris fra Aftenposten. Konkurransepresset har blant annet ført til høyere budsjetter og maks
P3 Dokumentar følger elevene ved Elvebakken videregående frem mot premieren på årets revy, «Nextopia». Og siden Elvebakken kun har fått terningkast 6 av Aftenposten de siste fem årene, så vil selv en femmer være en gedigen nedtur.
Hvordan skal de håndtere presset og innfri de skyhøye forventningene?
► Hør dokumentaren
Det finnes egne raidgrupper som skal ødelegge for andre skolerevyer.
- Den store premieredagen
- Innslag fra Elvebakkenrevyen
- Fotogalleri fra Elvebakkenrevyen
- Dommen fra Aftenposten
- Lucas (18):
Fikk stor revygjeld - Manglerudrevyen: En underdog
- Si din mening
Den store dagen
– Først nå som publikum er fornøyde, starter jeg å tenke på karakteren! sier Julian Mæhlen.
mari.reisja@nrk.no
Sannhetens time
Vil Elvebakkenrevyen greie det også i år?
– Ja, hva skjer da? Da begynner i alle fall hun å gråte, sier revysjef Marie Simonsen og peker på sin medsjef.
Det er litt av en forventning de skal leve opp til i hvertfall.
Men, elevene er i hvert fall bombesikre på sekseren.
– Noe annet ville vært rart, sier Marie.
mari.reisja@nrk.no
Satt igjen med stor revygjeld
– Jeg måtte låne penger av venner, og fikk samlet inn noen tusen via en aksjon på Facebook. Men sparekassa mi er fullstendig tom nå, sukker Lucas.
Som en av revysjefene for fjorårets oppsetning på Bjørnholt videregående, satt han og revysjefkollegaen rimelig fett i det da regnskapet skulle gjøres opp etter revytiden.
I postkassen hjemme datt det plutselig ned én regning til dem hver. Å lese ordet inkasso, sitt eget navn og 30 000 kroner i én og samme setning var langt i fra noen kjærkommen opplevelse.
– Det var penger jeg egentlig skulle brukt på russetiden og Kos-tur med kompiser i sommer, forteller 18-åringen.
Økonomisk ansvarlig som 17-åring
Skolerevy er et elevstyrt initiativ, og i mange tilfeller er det derfor revysjefene selv – som privatpersoner – som er økonomisk ansvarlige for revyene.
Ordningen varierer riktignok fra revy til revy – og kan i verste fall ende med at tenåringer sitter igjen med regninga dersom inntekter og utgifter ikke går som planlagt.
– Noen må jo være revysjef, og som revysjef sier du også ja til å ta på deg ansvaret for hele revyen. Sånn er det bare, forteller Lucas.
I følge ham selv var det internt kluss med kontrakter fra et lyd- og lysfirma som forårsaket gjelden – en kommunikasjonssvikt i revystyret.
– Gruppesjefen for lyd- og lys hadde skrevet under på en levering i revyens navn uten å avklare det med oss revysjefene først.
(Foto: Andreas Meier Eide)
Det er jo mye penger for en 17-åring.
– Det var snakk om en overbooking av et lyd- og lysanlegg. Avtalen var allerede underskrevet, utstyret levert.
Millionbudsjetter?
Opp gjennom årene har ryktene vært mange rundt de ulike revyenes budsjetter. Enkelte revyer har hatt ord på seg for å operere med over millionen, og det er en grunn til at skolerevyene i Oslo har blitt sammenlignet med et annet særegent Oslo-fenomen – russebussene.
Millionryktene stemmer imidlertid ikke, i følge tall fra Aftenposten. Etter revysesongen i 2010, lå et gjennomsnittlig skolerevybudsjett på omtrent 200 000 kroner. Revyene som fikk femmere og seksere av Aftenposten hadde et budsjett på omlag 250 000 kroner
– Det er jo mye penger for en 17-åring. Jeg tror ikke jeg forstod hvor mye ansvar det var, jeg burde satt meg bedre inn i konsekvensene dette kunne få.
Bratt læringskurve
Årets Bjørnholtrevy inngikk et samarbeid med skolen, som nå står som økonomisk ansvarlige og må godkjenne alt som lukter av kroner og budsjett.
Lucas mener det var på tide at skolen tok grep for å hjelpe revyen.
– Men jeg har lært utrolig mye om økonomisk ansvar av denne smellen. Man må alltid passe på hva man skriver under på. Det er jo ikke alle 18-åringer som kan si at de har hatt 30 000 i gjeld!
Etter videregående planlegger han å studere business.
– Sånn sett har jeg lært enda mer av dette. Jeg er glad jeg har revysjefjobbingen på CV-en.
Andreas Meier Eide
bannabein@gmail.com
– Det er dette jeg lever for
Tredje forestilling er i gang på Manglerud videregående skole. «Det lille ekstra» er skolerevyen som etter syv måneder med hard jobbing er klar til å bli hyllet av publikum og anmeldere.
– Det er dette jeg lever for. Når revytiden kommer stenger jeg fort ut alt annet i livet. Jeg fikk så vidt levert særemne i tide, forteller Magnus.
Sosial arena
Det er tre morsomme, spente og kreative unge mennesker vi møter denne kvelden. De siste syv månedene har de jobbet mot å lage Oslos beste skolerevy – en revy som blant annet blir dømt av en av Norges mektigste aviser.
At Aftenposten bedømmer revyene er kanskje grunnen til at skolerevyene har blitt et fenomen som har vokst seg enorm i hovedstaden.
Det er mye av den samme konkurransen som det er mellom russebussene.
– Revy er et norsk fenomen og en sosial arena. Det er veldig forenende og lett å like. I Oslo er det umulig å ikke høre om det, forteller Magnus.
Magnus er den høye, lyse mannen. Han skiller seg ut med sitt gummiansikt som kan forme en grimase til en hver sketsj. Han er også den som Aftenposten positivt trakk frem i anmeldelsen av revyen, som fikk terningkast fem.
– Det er mye av den samme konkurransen som det er mellom russebussene. Det er en sterk konkurranse mellom revyskolene. Alle skal toppe konfettien, lyset, scenen og bandet og budsjettet blir jo høyt, forteller Endre.
– Det spøkes mye med Elvebakken sitt budsjett. De er jo kjent for sin tykke lommebok, smiler Endre.
– Vi jobber mye på ulike dugnader og sliter med å samle 20 stykk for å delta, jeg tror nok det er litt andre boller på de store byskolene, legger Magnus til.
Kan åpne dører
Det er ikke bare en kamp mellom Osloskolene. Kredibilitet og status gjelder også internt i skolemiljøet og flere av skuespillerne som kommer igjennom nåløyet får fort en rockestjerne-status – en status som tas videre inn i humorverden.
Magnus er en av guttene som brenner for humor og skuespill. Han piller av seg glitter-konfetti som har sneket seg inn mellom klærne mens han diskuterer med sine medskuespillere. →
Morgendagens stjerne
– Det hele begynte i slutten av august 2010 da folk på skolen begynte å snakke om revyen. Takket være mamma og hennes foreldre har jeg vært så heldig at jeg har fått vokse opp med Leif Juster, Arve Oppsahl, Einar Rose og alle de andre revystjernene på skjermen. Jeg hadde bare hørt om revy i forbindelse med disse gamle stjernene og syntes at skolerevy hørtes spennende ut.
Magnus er 19 år, snart russ og usikker på hva han vil bli. Han har deltatt på Manglerud-revyen hvert år og har tenkt en del på å ta en videre utdanning innen teater.
– Jeg vil helst holde på med noe innenfor humorsjangeren og kanskje studere skuespillerteknikk eller lære å skrive sketsjer.
– Flere av de store humornavnene vi ser på scenen i dag har alle startet på en revyscene. Er disse noen du ser opp til?
– Alle er folk jeg har ledd meg sanseløs av. Odda (Odd-Magnus Williamson) som «Kjellan» og Radioresepsjonen er noe av desidert morsomste jeg vet om. Jeg er også stor fan av Kollektivet og vet at mange av dem startet på en revyscene.
– Jeg tror jeg står for halvparten av seertallene på RRs «Bikkje fra helvete»-videoen på YouTube, ler han og legger til at det hadde vært en drøm å være med i et humorprogram som Kollektivet.
– Jeg er selvfølgelig beæret over å bli skrytt av og av at jeg klarte å spille meg inn i anmeldelsen. Det er alltid gøy å bli lagt merke til, og kanskje spesielt når det
Den avgjørende terningen
Skolerevyene i Oslo har gjennom årene blitt et stort fenomen, særlig når en av landets største avis triller terning på stykkene. Jo bedre terningkast, desto flere publikummere og høyere status blant skolene. Sceneteppet på Manglerud i den gamle aulaen, som er pimpet opp for anledningen, er nede for kvelden. En kveld fylt med gode sketsjer, humor og glitter.
– Sannheten skal sies; det var sekseren vi siktet mot. Mange snakker om at det er anmelderen sin skyld, men det er ulovelig å skylde på anmelderen, forteller Magnus.
– Det er sekseren vi har spilt og jobbet for. Så det er jo kjipt å ikke få den, legger Endre til.
– Er det en kamp om å være best mellom skolene?
→
– Manglerud har alltid vært underdogs. Vi presser opp mot toppen, men hva skal til for å bikke over? spør Magnus.
– Sindre Sand som vant «Årets beste mannlige skuespiller» i fjor fikk jo rolle på Nationaltheatret senere, så det er ingen tvil om at skolerevyer er med på å fremme de store stjernene, forteller han.
Aftenpostens pris for årets skolerevy deles ut på den såkalte Revykavalkaden som er en prisutdeling for alle skolerevyene i Oslo og Akershus. Med priser som «Årets Revy», «Årets beste mannlige skuespiller», «Årets beste kvinnelige skuespiller», og «Åpen klasse», som Manglerud vant i fjor, håper de at de kan dra i land noe i år også.
– Siden vi ikke fikk anmelderen til å trille seks på revyen vår er «Årets Revy» utelukket. Men vi håper jo vi kan ta med oss en pris hjem fra kavalkaden, det hadde vært gøy, sier Endre.
Manglerud har alltid vært underdogs.
Når vi spør Magnus om han har troen på å dra i land «Årets mannlige skuespiller» smiler han.
– Når det kommer til å vinne prisen «Årets mannlige skuespiller» har jeg ingen store forhåpninger, men en nominasjon hadde vært nok til å sende meg til himmels. Jeg vet det er veldig mange flinke folk der ute. Hadde det vært opp til meg hadde jeg gitt alle disse en pris, forteller Magnus.
Elsker å underholde
Magnus er engasjert, pratsom og en gladgutt som elsker å stå på scenen- det skinner igjennom når vi ser han på den ombygde scenen i aulaen. Hans venner og skuespillerkollegaer forteller likevel at han trenger sin søvn og lett kan droppe skolen under de intensive revyukene.
– Jeg trenger min søvn, skyter Magnus til og forteller videre at han gruer seg til revytiden er over. Mandagen etter den siste forestilling er den blåeste mandagen av de alle. Da kommer den gamle og skitne aulaen frem. Takk gud for at jeg kan drikke bort mine sorger i russetiden, neida, jo da, sier Magnus.
Han forteller videre at om han hadde fått mulighet til et liv på scenen hadde han ikke nølt ett sekund.
– Den nye Odda kanskje?
– Haha, det hadde vært noe. En Oscar i nærmeste fremtid hadde ikke gjort noe det. Jeg vet bare at jeg elsker å underholde og det hadde vært fantastisk gøy å kombinere det med en utdanning, avslutter han.
mina.knudsen@nrk.no
Hjernen bak latteren
Som publikummer på en revy ser alt enkelt ut, men uten en revyinstruktør hadde det ikke vært noen sketsjer, sanger, skuespillere, band eller noen revy. Hjernen bak det vi ser på scenen er kreative personer som elsker å skrive tekster og få dem til livet. En av dem er 24 år gamle Frida Baggethun fra Oslo.
Med en rekke erfaring fra revyscenen fra videregående skole, folkehøgskole og skuespillerlinjen på NISS var hun ikke i tvil om at hun ville være en del av revyverdenen.
– Hvordan er det å jobbe med å lage en revy?
– Det er utrolig gøy. Jeg elsker følelsen av å lage noe helt fra begynnelsen og av å se at det blir til en ferdig forestilling. At over 50 mennesker jobber for å nå samme mål er en fantastisk følelse.
Frida jobber tett med skuespillerne i mange måneder og ser at det alltid er noen som utmerker seg ekstra.
– Det er utrolig gøy å se hvordan skuespillerne utvikler seg, blir tryggere og mer selvsikre. Noen av dem har et spesielt talent og jeg er sikker på at vi ser noen av dem igjen på en større scene, avslutter Frida.
mina.knudsen@nrk.no
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)