– Jeg begynte med praktisk skyting det året jeg fylte 12. Da var det pistol, men så syntes jeg det hørtes gøy ut med rifle. Så da begynte jeg med det etter hvert.

Vi er i Snillfjord i Trøndelag. Emilie Skårild (17) har strevd seg gjennom dyp snø med en stor svart bag. Når hun kommer opp til bestefarens steinbrudd, åpner hun bagen og tar frem en svart rifle med kikkertsikte.

Dynamisk sportsskyting

Emilie driver med det som kalles dynamisk sportsskyting. Da sporten kom til landet på 70-tallet ble det i begynnelsen kalt for stridsskyting, men siden det hørtes litt brutalt ut så byttet de navn til praktisk skyting. Og etter hvert ble sportsgrenens navn endret til dynamisk sportsskyting.

Sporten går ut på at man skal bevege seg gjennom en løype og skyte ned flest mulig mål på kortest mulig tid. Emilie satser på idretten og samarbeider med det norske landslaget.

– Om sommeren trener jeg hver helg! Men jeg prøver å få trent på hverdager også.

Emilie stormer frem, slenger seg ned på bakken og skyter så det synger i blinken der framme. Hun reiser seg opp og gjør det samme. Igjen og igjen. Dette er en klassisk utfordring hun kan møte i en konkuranse.

– 100 meter er en kort avstand, egentlig. Vi skyter på alt fra 1 til 300 meter.

– Jeg har nådd det første målet mitt, så nå håper jeg på å bli Norgesmester i min klasse, sier Emilie.

– Hva var det første målet ditt?

– Å bli bedre enn pappa. Det har jeg klart!

Nesten alle som begynner med denne sporten tidlig har en ivrig far som hjelper til. Det gjelder Emilie også, faren Ola Skårild er med på banen.

– Mange rekrutteres til denne sporten gjennom familie, i generasjoner. Det er ikke bare å komme fra gata og begynne med dette, sier Ola.

► Se/les/hør også P3-dokumentaren «Norske bomber»

Emilie og Ola skyter med rifler av typen AR-15 .223 Remington. Det er rifler som nå står i fare for å bli forbudt i Europa og Norge.

EU-kommisjonen har nemlig lagt frem et forslag til innstramminger i sitt våpendirektiv. Og siden direktivet er det man kaller «Schengen-relevant» vil det også få konsekvenser her i Norge.

– Et slikt forbud vil være helt ødeleggende for sporten vår, slår Ola fast.

Vil et forbud ha noen positiv effekt?

Er våpen farlig? – Et våpen er ikke farlig. Det er personen som håndterer våpenet som kan gjøre det farlig. Om det våpenet ligger stille for seg selv kan det ligge der helt til det går i oppløsning.

Blir Norge et tryggere land hvis det blir ulovlig med halvautomatiske våpen? – Jeg kan ikke se at det skal ha noe å si i det hele tatt. De som vil skaffe seg det på en illegal måte får alltids tak i det. Et forbud vil bare straffe de som er lovlydige.

Er våpen farlig? – Ja, og det er våpnene som kan gjøre størst skade som er de farligste. Skytevåpen kan gjøre stor skade – spesielt om de havner i feil hender.

Blir Norge et tryggere land hvis det blir ulovlig med halvautomatiske våpen? – Ja, det blir tryggere. Det fordi en person som ønsker å skyte, og som har tilgang til et halvautomatisk våpen, vil kunne gjøre større skade enn hvis han ikke har den tilgangen.

Norge er tungt bevæpnet

– EU-kommisjonen viser til terroraksjonene i Paris. Det kan virke som de bruker det som et påskudd for å få det igjennom basert på følelser, sier Morten Kløv, president i Dynamisk sportsskyting Norge (DSSN).

Det er kun ti land i verden som har høyere våpentetthet enn i Norge. Det finnes over 1,3 millioner registrerte våpen blant sivile i Norge. Likevel: I fjor ble kun fire personer drept ved hjelp av skytevåpen, i følge Kripos.

Viktig med en våpenfør befolkning

Tilbake på skytebanen i Snillfjord. Emilie og Ola har tatt en kaffepause fra skytingen og sitter nå inne i en liten hytte.

– Jeg synes skyting er en viktig ferdighet å ha, i tillegg til at jeg synes det er artig. Uavhengig av om vi tenker på jakt eller forsvar så er det en viktig ferdighet på lik linje med evnen til å fyre bål og hogge tømmer, sier Ola.

Viktigheten av å ha en våpenfør befolkning har faktisk Forsvaret i Sverige også løftet frem. Försvarsmakten er en av flere svenske institusjoner som har argumentert mot et forbud mot halvautomatiske våpen i EU, og de begrunner det med at det vil utgjøre en stor kostnad for dem hvis ingen av de svenske rekruttene kan skyte fra før. Da vil utgiftene til opplæring blir vesentlig høyere.

– Forsvarsevnen vår er viktig for vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Verden blir ikke et roligere sted. Forsvarsevnen vår blir bedre med en våpenfør befolkning, argumenterer Ola.

– Folk er redde for børsa

Folks forhold til skyting og skytekultur har endret seg de siste årene mener Ola. Han tror det er fordi folk i Norge ikke lenger vet nok om hva det handler om.

– Det sies jo at vi er en jegernasjon, men det var vi nok mer før. Vi blir også mer urbane og kontinentale vi også. Folk flest bor i by. Det fører til at tilgangen til skytekulturen blir mindre.

Det har også påvirket måten folk ser på dynamisk sportsskyting, mener han.

– Hvis du tar med deg børsa på bussen i mer urbane strøk så blir folk redde. Det er fullstendig ukjent for dem. Sånn var det jo ikke for en generasjon eller to siden. Det er vel redselen for det ukjente som er ute og går blant folk?

► Hør hele historien om norsk våpenkultur i P3-dokumentaren «Våpentrang»

Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin

• ludvig.lokholm.lewin@nrk.no

Video og redigering Martin Aas

• martin.aas@nrk.no

Hilde Nakling (33) står på skytebanen og trener sammen med sin pappa Vidar. Dette har hun gjort mange ganger før. I løpet av et år så bruker hun flere hundre timer på å stå og skyte ulike målskiver. Det blir rundt 25 000 skudd.

Og det har lønnet seg. I 2014 tok Hilde et VM-gull i dynamisk sportsskyting i Florida.

– Første stevnet jeg var med på var høsten 2006. Da kom jeg helt sist. Men jeg startet tidlig med å føre treningslogger for å kunne justere treningen så den ga mest effekt: Fysisk trening, banetrening og mental trening. Nå trener jeg rundt 500 timer i året. Det tar mye tid og penger.

Hilde er utdannet sykepleier og for noen år siden valgte hun å si opp jobben sin for å satse mer på skytingen.

– Jeg fant ut at en 100% stilling med turnus var vanskelig å kombinere med all trening. Da ble det lite med fritid, og jeg ble veldig sliten. For å få overskudd så tok jeg et drastisk valg: Jeg sa opp jobben min i 2013. Nå visste jeg at det alltid er behov for sykepleiere, så jeg visste at jeg alltid ville kunne få ekstravakter.

Og det har hun tatt siden. Hun har jobbet på natten og sovet og deretter trent på dagen.

Hildes pappa var den som innførte denne skytegrenen til Norge. På begynnelsen av 70-tallet så eksisterte ikke denne formen for skytesport i verden. Men i dag er det bare i Norge rundt 3000 som driver med dynamisk sportsskyting, og på verdensbasis er det over 100 medlemsland i organisasjonen de tilhører.

► Se/les/hør også P3-dokumentaren «Norske bomber»

– Vi var noen entusiaster i Norge og andre land som tok initiativ til å begynne med dette på 70-tallet. Og til slutt ble vi en en internasjonal organisasjon i 1976, forteller Vidar.

– Hvorfor endret dere navn fra stridsskyting – som det het da – til praktisk skyting? Og deretter til dynamisk sportsskyting?

– For å poengtere at det var en sport og ikke en stridsaktivitet. Det er jo ikke noen hemmelighet at dette har utspring fra simulering av stridssituasjoner. Akkurat som med andre idretter som orientering og spydkast – og for ikke å snakke om boksing, fekting og bryting. Alle disse har utspring fra kampsituasjoner, men som er dressert ned til noe som kan vises på en vanlig bane, forteller Vidar.

– Er dere redd for at våpenet som dere bruker til denne sporten skal bli ulovlig?

– Hvis jeg ikke kan få lov til å fortsette med sporten min, som en idrettsutøver, så synes jeg det er forferdelig. På samme måte som om skiskyttere helt plutselig ikke skulle ha fått lov til å utøve sin sport. Dette er internasjonal idrett. Men jeg har ikke orket å tenke tanken, jeg konsentrerer meg om min skyting. Så får andre ta seg av lovgivningen rundt dette her, forteller Hilde.

– Har du opplevd at folk har reagert negativt på sporten din?

– Nei. Altså, folk har nok undret seg når jeg som en relativt liten og blond sykepleier fra en barneavdeling har fortalt at jeg driver med pistolskyting. Men jeg har aldri opplevd negative tilbakemeldinger på at jeg driver med pistolskyting, forteller Hilde.

– Hva koster en pistol?

– Det varierer mye. Konkurransepistoler koster fra 6000 kroner og oppover? Den konkurransepistolen jeg har nå har nok en butikkpris på rundt 40 000 kroner, opplyser Hilde.

– Er det noe som er fyfy, som man virkelig ikke gjør i en pistolklubb?

– Man går ikke rundt med våpen i hånd og vifter i alle mulige retninger. Når vi driver med dynamisk skyting så er våpenet i hylster inntil du står på standplass. Og som du hører så har vi kommandoer for å lade opp. Jeg tar aldri opp pistolen uten å ha fått de kommandoene, da må man reise hjem, opplyser Hilde.

– Har dere kultur for å si ifra?

– Ja, selvfølgelig. Det er helt utenkelig å ikke si ifra, hvis noen oppfører seg på en måte på banen som de ikke skal gjøre. Sikkerhet er noe jeg tar veldig alvorlig, forteller Hilde.

► Hør hele historien om norsk våpenkultur i P3-dokumentaren «Våpentrang»

Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin

• ludvig.lokholm.lewin@nrk.no

Journalist Nareas Sae-Khow

• nareas.sae-khow@nrk.no
• saekhow

Det finnes personer som har sprengstoff som hobby. De har lært seg kjemien som ligger bak og lager sprengstoffet selv. De kaller seg hobbypyroteknikere og lager alt fra fyrverkeri til eksplosiver.

Etter 22. juli var det mange hobbypyroteknikere som fant seg andre ting å gjøre på fritiden. Men det var også noen som fortsatte. «Pål Jakob» (28) er én av disse.

Vi har besøkt ham på hans gård på Vestlandet et sted for å høre hva som driver ham.

► Se/les/hør hele historien i P3-dokumentaren «Norske bomber»

Dokumentarist Ludvig Løkholm Lewin

• ludvig.lokholm.lewin@nrk.no

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)