Vigrid lever

Sola speiler seg i hjelmen til Halfdan. Han hever sverdet i ringen og ild og is, mens han leser fra Voluspå:

«Se Ragnarok komme for kampguder. Økstid, sverdtid, skjold blir splintret. Vindtid, vargtid, før verden går under – ingen skåner en annens liv.»

Det gir litt rollespill-vibber. Franskmannen i sykkelshorts ved sida meg gjør store øyne. Tore W. Tvedt, Vigrids mangeårige leder, trer inn i ringen. Nå skal han endelig fullføre sitt kall fra Odin, et kall han fikk for snart 20 år siden. Da forlot Tvedt kona og sine fire barn for å vie seg til Tor, Odin og et etnisk rent Norge.

Halfdan, nyslått gode, erklærer: «Vårt folk er i dag truet av utslettelse, og våre kvinner hånes for sine rasetrekk.

Som tegn på din rett og plikt til å beskytte våre kvinner og vår ætt døpes du derfor foran to kryssede sverd.»

Seremonien er over. Franskmannen i sykkelshorts er svært fascinert. Han tror det er snakk om en vikingseremoni. Helt til det blir snakk om jøder.

Vigrid ble oppløst i 2009, og står fortsatt oppført som nedlagt på Wikipedia. Men Odins soldater rører seg altså igjen i norske skoger. PST omtaler gruppa som en høyreekstrem organisasjon som de følger tett. Men hvor stor trussel er egentlig unge «krigere» i vikinghjelmer og sverd? Og hvorfor blir en 24-åring Odin-prest for å bevare den norske rase?

Hør dokumentaren

«Jeg har ikke et vondt ord å si om Hitler»

– Halfdan, 24 år



P3 Dokumentar fikk være med på da Vigrid-leder Tore Tvedt skulle døpes. Video: Tom Øverlie (foto) og Jørgen Klüver (redigering), NRK

Historisk hat

Vigrid hevder å være på fremmarsj i de dype, norske skoger. Selv mener de at de bare er et norrønt trossamfunn, men vikingene hevdet vel ikke at jøder var slanger?

– Vi skal holde en nordisk religiøs sermoni til ære for våre forfedre. Hvis du ønsker å se på er du velkommen..

En gråhåret mann, med hvit skjorte og vennlige øyne vinker den franske utvekslingsstudenten i sykkelshorts med seg.

Et sted mellom Bø og Seljord i Telemark, dypt inne i skogen, skal den gamle mannen ved navn Tore Tvedt døpes etter å ha døpt mange før seg. Etter å ha ledet Vigrid i snart tyve år har han endelig funnet noen som kan døpe ham, nemlig 24-åringen Halfdan.

Den franske utvekslingsstudenten følger gladelig med – i håp om å få se en «ekte» vikingsermoni – i uvitenhet om at den gamle mannen han nå følger etter på stien, har blitt omtalt som Norges nazibestefar i riksdekkende media.

– Du er ikke jøde..?

Misforstått og demonisert

Ute i skogen i Telemark står Halfdan nå sammen med Tore Tvedt og den franske utvekslingsstudenten. Halfdan er 24 år, fra Østfold, har barbert bakhodet og noen centimeter over ørene. Han er ingen skinhead med hakekors i panna.

– Dette er standarduniformen til Vigrid. Hvit skjorte, svart bukse og et rødt silketørkle.

Etter råd fra Tvedt ønsker Halfdan å være anonym.

– Vigrid har blitt misforstått og demonisert i media og av folket. Vi blir kalt for nazier, vi blir kalt voldelige, vi blir kalt det ene og det andre. Vi blir ikke kalt for det vi faktisk er. Jeg er åsatroende, jeg tror på Odin.

Døpes i Tors navn

Tore Tvedt forlot kone og barn for snart tyve år siden. Siden har han dedikert all sin tid til Vigrid og kampen for et etnisk rent Norge. Da resten av Norge var i OL-rus i 1994 fikk Tore et kall fra Odin, de norrøne guders høvding.

– Det her er det nærmeste du kommer vår bibel.

I hånda har Tvedt den eldre Edda. Han står nå i en sirkel av ild og og is sammen med presten Halfdan, kalt goden i norrøn mytologi. Halfdan er ikledd svart dress og har vikinghjelm på hodet. Ved siden av ham ligger en hjemmelaget hammer på en pute.

– Se Ragnarok komme for kampguder. Økstid, sverdtid, skjold blir splintret. Vindtid, vargtid, før verden går under – ingen skåner en annens liv. Vil du la deg døpe i Tors navn og la deg fylle av hans ånd og kraft?

Tore Tvedt trer frem og svarer bestemt ja. Mellom innkjøpte boksfakler og is medbrakt i en drikkekartong, tror den franske utvekslingsstudenten fortsatt at dette er et rollespill, en slags vikingsermoni.

– Dette er en historisk begivenhet som kommer i bøkene etter hvert. Når vi har vunnet.

Foreløpig anbefaler Tore alle de innviede om å holde kjeft.

– De skal bare snakke med folk de stoler på og bygge tillit rundt seg selv. Håpet er at alle disse cellene en dag reiser seg og tar makten innenfra.

(Foto: Tom Øverlie, NRK)
(Foto: Tom Øverlie, NRK)
Veien inn i Vigrid

Nesten fire hundre kilometer unna sitter Lars Storrøsæter på en benk i Bergen. Han har ennå ikke rundet tredve. For ti år siden gikk Lars med hakekors på brystet, og Tvedt sine ord på tunga.

– Jeg ble med i Vigrid fordi jeg opplevde en traumatisk hendelse der en kamerat av meg ble banket opp av en gjeng med innvandrerbakgrunn. Dagen etter hadde VG et stort oppslag om Vigrid, så vi tok kontakt med Tore Tvedt. To dager etter ble vi med.

Da hans mor fant ut at han var med i Vigrid fikk Lars valget om å bryte ut eller flytte ut. Lars pakket sakene sine og flyttet til kompiser i Vigrid. Dette skulle ironisk nok bli veien ut. Det var på samme tid som Stortingsvalget. En av disse dagene under valgkampen i 2005 snakket Lars med Tore Tvedt.

– Han brukte begreper som «å drepe» om personer. At han hadde tilgang til uregistrerte våpen. Han snakket om drap på Siv Jensen, Erna Solberg og Jens Stoltenberg. Det er kjent at nazister har lister over folk de skal ta livet av når de tar makta.

– Han snakket om drap på Siv Jensen, Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

 For ti år siden gikk Lars med hakekors på brystet, og Tvedt sine ord på tunga. Etter at han trakk seg ut begynte truslene å komme. (Foto: Webjørn Espeland, NRK)
For ti år siden gikk Lars med hakekors på brystet, og Tvedt sine ord på tunga. Etter at han trakk seg ut begynte truslene å komme. (Foto: Webjørn Espeland, NRK)
– Ikke voldelig

At Tore Tvedt skal ha kommet med drapstrulser mot norske politikere er ikke noe han vedkjenner seg.

– Det er ren løgn. De er antageligvis betalt av myndighetene. Det er krig, så myndighetene må vel bruke de midlene de kan. Vigrid har vært en ikke-voldelig organsiasjon helt fra starten av, sier Tvedt.

Det som derimot vil føre til vold og krig er blandingen av raser som vi ser i dag, mener han.

– USA er et eksempel på at raseblanding er et helvete. Masseinvasjon av rasefremmede, det fører alltid til borgerkrig, mener han.

Grunnen til dette er, ifølge Tvedt, at alle de ulike etnisk-religiøse gruppene vil gå i strupen på hverandre en dag.

– Jeg er ikke mikrorasist, skjønner du, jeg er makrorasist, sier Tvedt, som utdyper at han ikke har noe spesielt imot andre raser, men at han er sterkt imot å blande dem.

Drapstrusler

På dette tidspunktet under valgkampen i 2005 ville ikke Lars lenger. Han sa ifra til vennene i Vigrid at han ville trekke seg litt tilbake. Da invitasjonene stoppet, begynte drapstruslene å tikke inn.

– «Nå er det folk på vei til deg med balltre» fikk jeg høre.

For å komme seg unna dro Lars på folkehøgskole i Møre og Romsdal. Her begynte holdningene å forsvinne.

Nå er han aktiv antirasist på venstresiden. Han mener Vigrid og Tore Tvedt er en større trussel enn det mange skal ha det til.

– Vi har jo alle sett hvor stor trussel én mann kan være mot det norske samfunnet. Tore Tvedt har en mye større påvirkningskraft enn det man tror.

Vigrid-uniformen, i følge Tore Tvedt, er hvit skjorte, og rødt lommetørkle (Foto: Tom Øverlie, NRK)
Vigrid-uniformen, i følge Tore Tvedt, er hvit skjorte, og rødt lommetørkle (Foto: Tom Øverlie, NRK)
Tror ikke på Holocaust

Halfdan ser derimot på Tvedt som en slags bestefar, og tar stadig turen fra Østfold for å besøke Tore og hjelpe han med et stabbur han pusser opp. Sammen diskuterer de mye tro og politikk.

Allerede da Halfdan gikk på ungdomsskolen begynte han å tvile på om Holocaust virkelig hadde funnet sted, da han besøkte Auschwitz med de hvite busser.

– Jeg var den eneste som gikk der med skepsis, mens jentene gråt og alle var i dypt alvor. Bare fordi det ligger hår i noen esker og bak glass, beviser det ikke planlagt utryddelse av et folk.

– Bare fordi det ligger hår i noen esker og bak glass, beviser det ikke planlagt utryddelse av et folk.

Selv mener han å ha sett dokumentarer, som man finner «hvis man vet hvor man skal lete», som beviser at Holocaust ikke kan ha funnet sted.

– Det er så mange historiske fakta som viser at den hendelsen ikke har funnet sted. Det er en jødeløgn for å vinne sympati i den vestlige verden og ikke minst for å få økonomisk erstatning.

Generelt er ikke Halfdan glad i innvandring, og oppfordrer den nye regjeringen til å stenge grensene.

– De bør sendes hjem der de hører til, der de kan leve sammen med sitt folk. Der de kan be i sine moskeer i sitt land.

De som er adopterte da?

– Jeg vil oppfordre de som er adopterte til å ikke formere seg i Norge. Men de kan gjerne adoptere norske barn som kommer fra et hjem der de har det vondt, eller som har norske foreldre som ikke tar vare på dem. Da kan de få gleden av å oppdra barn de også.

Ingen jøde

Dåpen er nå over. Tore Tvedt er døpt etter selv å ha innviet angivelig 700 stykker i Vigrid. Han trer ut av sirkelen av ild og is, for så å henvende seg til franskmannen.

– Jeg kan se på deg at du ikke er jøde. Jøder er som ormer blant vanlige folk. Jøder er slanger, som Jesus kalte dem, sier Tvedt til franskmannen, som tilsynelatende får det veldig travelt.

Utvekslingsstudenten begynner å bevege seg målrettet ned mot sykkelen sin.

– Jøder har blitt forfulgt i alle tider gjennom historien. Jøder er som en person som sier at det er noe galt med alle andre. De burde gå litt inn i seg selv for å si det på en veldig enkel måte, sier Halfdan, som følger den syklende franskmannen med øynene til han ikke lenger kan ses fra bygdeborgen.

Del facebookdel twitter

Hør dokumentaren | Si din mening

Hilde Ørbo

Journalist Hilde Ørbo

Webjørn S. Espeland

Journalist, dokumentarist Webjørn S. Espeland


Tore Tvedt, sammen med dokumentarskaper Webjørn Espeland.  (Foto: Tom Øverlie, NRK)
Tore Tvedt, sammen med dokumentarskaper Webjørn Espeland.
(Foto: Tom Øverlie, NRK)

– «Nazist» – en hedersbetegnelse

Tore Tvedt regner ikke seg selv som nazist, men ser på det som en hedersbetegnelse.

Tore Tvedt om å være nazist eller ikke

– Jeg har blitt spurt mange ganger av media om jeg er nazist, og da er mitt standardsvar: Hvis det å være nordisk og det å kjempe for det nordiske folkets eksistens, er å være nazist, da kan man kalle meg nazist.

Tvedt definerer seg altså som en nordisk mann som kjemper for det nordiske folkets rett til å eksistere.

– Media definerer det som nazi, men jeg har aldri sagt at jeg er nazist. Jeg er nordisk.

Du har tidligere uttalt at «nazist» er en hedersbetegnelse?

– Når fiendene våre, som vil utrydde oss, kaller meg et ord da er det ordet en hedersbetegnelse, nesten uansett hva det er. Da er «drittsekk» en hedersbetegnelse. «Nazist» er en hedersbetegnelse. «Høyreekstremist» er en hedersbetegnelse.

Hva er det nazisme står for i 2013?

– Jeg bruker ikke ordet, men når media bruker ordet «nazist» mener de egentlig «jævla drittsekk». Det betyr deg liker vi ikke, deg tar vi. Da blir det en offentlig aksept av at det er lov til å ta den man bruker ordet på. Det er en form for hersketeknikk og mobbing, sier Tvedt.

– Når media bruker ordet «nazist» mener de egentlig «jævla drittsekk».

Del facebookdel twitterHør dokumentaren | Si din mening


Kan en i Vigrid spise kebab?

Ja, sier Odin-prest Halfdan. «Jeg har spist kebab. Jeg synes kebab er kjempeålreit».
Men det synes ikke sjefen sjøl, Tore Tvedt.
Hør om det kommer til å være kebab i et Vigrid-kontrollert Norge, og hva som er det mest «eksotiske» Tore Tvedt har spist.

Om kebab og annen eksotisk mat
Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

(Foto: Colorbox)


Med symbolikk fra fortida

Vigrid er en primitiv nynazistisk gruppe, mener historiker. Den største trusselen utgjøres av grupper som er flinkere til å pakke inn budskapet.

– Det er ingen tvil om at Vigrid er en nynazistisk gruppe – med symbolikken de bruker, fornektelsen av Holocaust og rasedyrking. Hvis ikke Vigrid kan kalles nynazister, så er det ingen som kan det.

Religionshistoriker Terje Emberland har fordypet seg i ideologien og symbolbruken som preget nasjonalsosialistene under andre verdenskrig. Hos vår tids høyreekstreme er det fellestrekk som går igjen.

– Utvendig distanserer mange seg fra nazismen, fordi den er badet i blod. Uten å gjøre det hadde ikke disse gruppene hatt noe håp om å kunne rekruttere.

Åpenbare paralleller

Selv hos de gruppene som ikke åpenlyst hyller nasjonalsosialismen, er det klare paralleller, mener historikeren. De hyller det tredje riket og forsvarer nasjonalsosialismen som politisk ideologi. I motsetning til Vigrid, pakker disse høyreekstreme gruppene budskapet bedre inn, sier Emberland.

– Vigrid er så parodisk og primitiv sammenlignet med andre høyreekstreme grupper i Europa at de utgjør ingen vesentlig trussel, sier Emberland.

Imidlertid finnes det en rekke andre høyreekstreme bevegelser i Europa. Disse skjuler fascistiske og rasehatende budskap bak moderne språkbruk.

– Den mest bekymringsfulle er kanskje CasaPound i Italia og den såkalte «identitetsbevegelsen» som vokser i Frankrike og Tyskland fordi den klarer å tiltrekke seg frustrert ungdom, sier Emberland.

Dagens høyreekstreme

Blant dagens høyreekstreme grupper står argumentet om å forsvare en «urbefolkning» mot utryddelse sterkt.

– Man har erstattet ordet «rase» med «etnisk gruppe», men det handler fortsatt om rasehat og fantasier om sluttkamp som skal rense Europa for «mindreverdige» folk.

Under 22.juli-rettsaken mot Anders Behring Breivik vitnet religionshistorikeren. Her kunne Emberland sette Breiviks tanker inn i en historisk kontekst – hvordan Breivik i likhet med nazistene ble motivert av rasehat.

– Det var akkurat det samme som nazistene snakket om – den nordisk-germanske rasen stod ovenfor utryddelse, sier han.

Selv om Vigrid er parodien på en høyreekstrem gruppe, er andre slike bevegelser i Europa som er flinkere til å pakke inn budskapet sitt ekstremt farlige, poengterer Emberland.

– Selv om man ikke er enige i Breiviks handlinger, er det mange som deler hans holdninger.

 

 

– Utvendig distanserer mange seg fra nazismen, fordi den er badet i blod.

Del facebookdel twitter

 

 

Religionshistoriker og forfatter Terje Emberland (Foto: Presse)
Religionshistoriker og forfatter Terje Emberland (Foto: Presse)

 

 

 

 

 

 

 

 

Heinrich Himmler var leder for SS, og ekstremt fascinert av norrøn religion og norsk kultur (Foto: Wikipedia)
Heinrich Himmler var leder for SS, og ekstremt fascinert av norrøn religion og norsk kultur (Foto: Wikipedia)

 

 

– Ettersom man mente at den påståtte nordisk-germanske rasen hadde skapt alt av verdi, var det viktig å forstå hvordan de levde.

 

Holocaust-fornektelse

Å nekte for at et av historiens største massedrap har funnet sted er en annen fellesnevner blant nynazistiske grupper.

– Holocaust-fornektelse har vært og er fortsatt en nødvendighet for å gi nasjonalsosialismen en oppblomstring, mener Emberland.

Dette er den eneste måten å vinne nytt terreng på, forteller historikeren, ved å hevde at nazistene ikke utryddet jøder og andre såkalt «mindreverdige» raser i konsentrasjonsleirer. Det finnes også grupper der fanesaken er å bevise at Holocaust ikke fant sted.

– I Europa er de organiserte Holocaust-fornektende gruppene relativt mange, men små. Ved hjelp av internett er det nå lettere å spre tvil, særlig blant ungdom med dårlige forutsetninger for å skille fakta fra løgn.

I muslimske land er det en kjent sak at Holocaust-fornektelse er mer utbredt, blant annet på grunn av konflikten med Israel og Palestina, sier Emberland.

– Kritikken av Israel sklir i flere sammenhenger ut i konspirasjonsteorier om at jøder samarbeider verden over og at Holocaust er en jødisk sammensvergelse.

Mytologi

Bruk av norrøn mytologi og symbolikk er noe som også går igjen hos dagens høyreekstreme grupper. Det er hentet fra den tyske nazismen, særlig Himmlers SS, som var veldig opptatt av den norske folkekulturen og den norrøne arven fordi den var idealet for et fremtidig storgermansk rike.

– Nasjonalsosialistene mente at den nordisk-germanske rasen hadde skapt alt som var verdifullt av kultur, derfor fikk norrøn kultur en viktig plass.

Enkelte av nasjonalsosialistene var ikke så opptatt av norrøn mytologi, men i SS ville man erstatte kristendom med en norrøn religion.

– Det var en del nyhedninger blant nasjonalsosialistene, men Hitler forstod at det ville provosere og inngikk derfor avtaler med kirkene.

Himmler, som var lederen for SS, var derimot helt overbegeistret for nordisk kultur og den gamle norrøne religionen.

– Himmler brukte mye tid og penger på kartlegging av norrøn kultur. Ettersom man mente at den påståtte nordisk-germanske rasen hadde skapt alt av verdi, var det viktig å forstå hvordan de levde. Norge skulle bli foregangslandet for det nye riket, og nordmenn ble omtalt som en blodressurs – som skulle bringe den rene rasen videre.

Den norrøne symbolikken som man finner igjen hos Vigrid, mener Emberland er et sammenrask av halvførdøyde forestillinger, som ligner klipp og lim.

– Tore Tvedt har konstruert noe som han kaller norrøn religion, men som egentlig vitner om hans manglende kunnskap.

Tore Tvedt har fått imøtegå utsagn om at Vigrid er nynazister. Se egen sak.

Del facebookdel twitterHør dokumentaren | Si din mening

Hilde Ørbo

Journalist Hilde Ørbo


Dagens høyreekstreme: Lav oppslutning

– Man skal være forsiktig med å gjøre Vigrid større og farligere enn det de er, sier ekspert på høyreekstremisme.

– I norsk sammenheng har nynazistiske miljøer alltid vært små, og Vigrid er ikke noe unntak, sier journalist Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstremisme, bokaktuell med Den sorte tråden: Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag, og nyhetsredaktør for Hate Speech International.

Strømmen påpeker at det er vanlig at slike miljøer overdriver sin betydning og størrelse. Her til lands har tendensen vært at de som deltar i nynazistiske miljøer hopper raskt av igjen.

– Hvis Vigrid hadde hatt like mange medlemmer som Tore Tvedt ga inntrykk av, hadde de vært mye mer synlige, sier Strømmen.

NRK Ytring: Vigrids siste vers, kronikk av Øyvind Strømmen

Organisasjonen Vigrid ble riktignok nedlagt i 2009, i forbindelse med at Tore Tvedt ble alvorlig syk, men det siste året har rekrutteringen tatt seg opp igjen.

– Nå tror jeg kun Vigrid har et par håndfuller med aktive medlemmer, sier Strømmen.

Stort sett ufarlige

Vigrids ideologi tar utgangspunkt i noe som lett kan føre til vold, poengterer Strømmen, men dette er ikke det farligste med den nynazistiske gruppen.

– Man skal være forsiktig med å gjøre Vigrid farligere og skumlere enn det de er. Det som derimot er farlig med Vigrid, er at unge folk blir dratt inn i dette og som et resultat får livene sine ødelagt. De får gjerne store problemer med familien og andre folk rundt seg, sier Strømmen.

Strømmen skisserer et bilde av de kjente høyreekstreme gruppene i Norge: Vigrid, Norsk Motstandsbevegelse (Nordfront) og Nordisk Ungdom, som alle tre regnes som nynazistiske.

Videre har man Folkebevegelsen mot Innvandring, som startet på 80-tallet og domineres av eldre medlemmer, forteller Strømmen. I tillegg trekker han frem de antimuslimske miljøene Norwegian Defence League (NDL) og Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som begge har vært en fullstendig fiasko.

– De fleste gruppene som finnes i Norge er ikke farlige, men det som er farlig er at det sitter individer i utkanten av disse miljøene og tar til seg ideologien. De ender opp med å se på seg selv som ideologiens sanne forkjempere.

Strømmen trekker paralleller til Breivik og hvordan han ble inspirert til å begå soloterrorisme.

Les Strømmens kronikk på NRK Ytring

 

 

Øyvind Strømmen

– Hvis Vigrid hadde hatt like mange medlemmer som Tore Tvedt ga inntrykk av, hadde de vært mye mer synlige.

 

 

 

 

Fra gata til kommentarfeltene

Høyreekstremisme er lite utbredt i Norge sammenlignet med resten av Europa, poengterer John Færseth, ved det antirasistiske nettstedet Vepsen. Han viser til hvordan ingen av de høyreekstreme gruppene i Norge – verken nynazister eller islamhatere – klarer å rekruttere folk til demonstrasjoner.

– Dette er i seg selv et tegn på lav oppslutning blant høyreekstreme i Norge. Vigrid har riktignok aldri arrangert demonstrasjoner, men de er uansett mange færre nå enn de var tidligere, mener Færseth.

For å stadfeste antall medlemmer må man også se på organisasjonenes aktivitet på sosiale medier. De siste femten årene har internett endret måten man organiserer seg på.

– I dag er det mer effektivt å opprette en facebook-gruppe enn å stifte en organisasjon. Dessuten viser overgangen til facebook, som har skjedd i disse miljøene, den dårlige organiseringsevnen til norske høyreekstreme.

Begrepene er mye mer flytende nå enn det noen gang har vært, mener Færseth, som referer til hvordan antimuslimske og antisemittiske holdninger ikke lenger begrenses til visse miljøer på høyresiden.

– Det som er interessant er å se hvordan alle mulige ideer fra Holocaust-fornektelse til muslimhat brer seg i sosiale medier.

Ser mot øst

Mange av vår tids nynazister ser mot øst, mener Færseth, som jobber med å holde et øye med det som rører seg i ekstremistiske miljøer.

– Tore Tvedt er veldig opptatt av Russland og av høyreekstreme grupper der, noe man blant annet kan se av hyllester til Vladimir Putin på Vigrids nettsted.

Dette er noe man finner igjen hos flere grupper i Europa, forteller Færseth.

– Russland er viktig når det kommer til høyreekstremisme. Myndighetene lar tilsynelatende en del av disse gruppene få holde på fritt, som en måte å kontrollere ekstremistene på.

Russland representerer for mange europeiske nynazister en motvekt til USA, fordi de anser amerikansk kapitalisme og jødiske innflytelse som den største trusselen.

–  Etter at Sovjetunionen ble oppløst ble det en løsslippelse av alle typer ideer i Russland, slik det også skjedde andre steder i Øst-Europa. Flere følte at demokratiet bare skapte utrygghet, eller de ble tiltrukket av nasjonalistiske ideer. I tillegg tilbyr nazismen enkle syndebukker for alt som er galt, sier Færseth.

Tvedt uvanlig på høyresiden

Selv om Tvedt nå ser mot Russland, er det i all hovedsak den amerikanske gruppa National Alliance han har hentet inspirasjon fra, mener Strømmen.

– Tore Tvedt er på mange måter en interessant fyr i det høyreekstreme spekteret i Norge, som har fått en vekkelse og blitt en slags profet. Det er et uvanlig fenomen innenfor høyreekstremismen.

Det mest naturlige å sammenligne med er høyreekstreme National Alliance, forteller Strømmen, ettersom de har mye av den samme symbolbruken, og er en gruppe Tvedt selv refererer til.

– Han skiller seg i tillegg ut fra hvordan man tenker om nynazister, nemlig folk med lite hår og store boots. Det gjør at han har inntatt en lederskikkelse. Folk som har hoppet av Vigrid forteller at han har opptrådt som en voksenfigur i livene deres, som har vært der, og utnyttet dem i en sårbar situasjon, sier Strømmen.

Rekruttering

Det som er hovedforskjellen mellom høyreekstreme miljøer i dag og på 80-tallet, er at det tidligere i stor grad dreide seg om marginaliserte ungdomsmiljøer, mener forsker Tore Bjørgo ved Politihøyskolen.

– Vigrid er fortsatt en gruppe med lav snittalder, men grupper som SIAN og NDL utgjøres stort sett av voksne, til dels i gode jobber, sier han.

Noe som har vært karakteristisk for ungdommene i Vigrid, mener Bjørgo har vært behovet for tilhørighet.

–  Tvedt har for mange ungdommer blitt en farsfigur, et substitutt for en far de ikke hadde, sier han.

Etter en større rekruttering av ungdommer på tidlig 00-tallet, begynte politiet og PST en aktiv satsning for å forebygge vekst av Vigrid.

– Man brukte bekymringssamtaler, der man kalte inn ungdommer med foreldre, og det hadde en veldig kraftig effekt, forteller Bjørgo.

Arbeidet har bidratt til å minske oppslutningen blant ungdom til disse høyreekstreme gruppene.

Tore Tvedt har fått imøtegå utsagn om at Vigrid er nynazister. Se egen sak.

Del facebookdel twitter

Hør dokumentaren | Si din mening

Hilde Ørbo

Journalist Hilde Ørbo

Webjørn S. Espeland

Journalist, dokumentarist Webjørn S. Espeland

 

 

 

– Tvedt har for mange ungdommer blitt en farsfigur, et substitutt for en far de ikke hadde.

– Forsker Tore Bjørgo ved Politihøyskolen.
 

 

 


Krystallnatten, 1938

«Da ser jeg en blodrød himmel: synagogene brenner.
Vi slukker bare så langt det er nødvendig av hensyn til bygningene i nærheten. Mens jeg kjører hen til hotellet, knaser det i vindusrutene.
Bravo!»

-Propagandaminister Joseph Goebbels, morgenen 10.november 1938

Det er heldigvis langt fra Vigrid til Tyskland 1938. Organisasjonen har få episoder med vold bak seg, men forfekter mange av de samme holdningene, særlig ovenfor jøder. Som at det er jøder som styrer verden, og språkbruken om at jøder er ormer eller slanger. Krystallnatten, som fant sted for 75 år siden, var starten på noen av de verste overgrep menneskeheten har begått, utløst av et brennende jødehat.

Aschaffenburg, 10.november 1938:
Laurie Lowenthal våkner midt på natten av skyting i etasjen under seg. Han er fjorten år. To år tidligere har han vunnet en pris på skolen for å grave opp slektshistoria si hele 300 år tilbake, alt sammen i Tyskland. Faren til Laurie hadde fått det tyske jernkorset under første verdenskrig for fremragende innsats for folk og fedreland. Men nå var det slutt.
«Min fars fetter, Ludwig, bodde i første etasje i huset vårt sammen med sin familie. To menn brøt seg inn i huset og skjøt ham mens han lå i sengen. I mellomtiden ble hans svoger, Alfons, kidnappet og ført inn i nærmeste skog, bundet til et tre, ble brukt som blink og drept.» , skreiv Laurie i 2005 i boken «Min barndom i Tyskland».

Laurie ser ut av vinduet på soverommet: flammene står høyt på himmelen fra synagogeområdet. 14-åringen løper ut av huset, gatene er fylt av brunskjorter travelt opptatt med å kaste brostein inn i jødiske butikkvinduer. Ved de knuste forretningene henger plakater: «Vår Fører! Fri oss fra jødeplagen».

Denne natten, natt til 10.november 1938, stod over 1500 synagoger, kapeller og jødiske bedehus i brann. Tusenvis av butikker og hus ble knust. Gravsteder ødelagt. 30 000 jøder ble sendt i konsentrasjonsleir. Over hundre mennesker ble myrda eller begikk sjølmord fordi de tilhørte feil rase.

Foranledningen var stadig strengere raselover og oppisket hatstemning etter Hitlers maktovertakelse i 1933. I oktober 1938 mista 70 000 polske jøder oppholdstillatelsen sin i Tyskland, hvor mange hadde bodd i generasjoner. 12 000 ble deportert til et ingenmannsland ved den polske grensa, siden Polen ikke ville motta jødene.
Mandag 7.november kokte det over for den 17 år gamle jødiske flyktningen Herschel Grynszpan. Han gikk inn i den tyske ambassaden i Paris og skøyt to skudd mot diplomaten Ernst vom Rath, som døde to dager senere. 17-åringen hadde flere ganger prøvd å få hjelp fra Rath til å redde sin familie som var deportert mot Polen. Ryktene har også gått om at de to skal ha hatt et forhold.
Grynszpan forsvant senere i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, mens nazistene fikk et påskudd for å sette i gang den største jødeforfølgelsen siden middelalderen. Krystallnatten var nazi-Tysklands endelige farvel med rettsstaten, og starten på det som skulle bli vedtatt som «Den endelige løsning på jødespørsmålet»: Holocaust.

På ettermiddagen 10.november avblåste Joseph Goebbels offisielt aksjonene, men brunskjorter i hele riket holdt på med lokale jødeforfølgelser et par dager til. Goebbels innkalte til pressekonferanse bare tre minutter unna et knust jødisk varehus:
«Alle beretninger om plyndringer og ødeleggelse av jødiske eiendom som er kommet for deres ører, er blank løgn. Det er ikke krummet et hår på jødenes hode.»

Og hvordan gikk det så med 14-åringen Laurie Lowenthal? Han kom seg unna i flammeskjæret fra de brennende synagoger og overlevde både Krystallnatten og Holocaust.

Primærkilde: Øyvind FossKrystallnatten, Spartacus 2009

Del facebookdel twitter

Hør dokumentaren | Si din mening

Webjørn S. Espeland

Journalist, dokumentarist Webjørn S. Espeland

 

Øyvind Foss er utdannet teolog, og har utgitt en rekke bøker og vært aktiv i norsk offentlighet siden 1960-tallet.

 

Overlevende deler sine opplevelser fra Krystallnatten

Fra en intervjuserie gjort av United States Holocaust Memorial Museum for å minnes Krystallnatten, november 1938.


Nynazismen i Norge

Thor Gjermund Eriksen
Thor Gjermund Eriksen avslørte samarbeid mellom Hvit valgallianse og Fremskrittspartiet (Foto: Webjørn Espeland, NRK)

Høyreekstreme skrev partiprogrammet

Før kommunevalget i 1995 lå det en journalist bak sceneteppet på Godlia Kino og overhørte profilerte høyreekstreme i møte med FrP sin stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm. Journalisten het Thor Gjermund Eriksen, og er i dag kringkastingssjef i NRK.

I 1995 dekte kringkastingssjefen valgkampen for Dagbladet.

– Under valgkampen kom vi borti at det var noen formuleringer i Fremskrittspartiets program som var identiske med noen formuleringer i en brosjyre fra Hvit Valgallianse

Sammen med et par kollegaer fikk Eriksen også snusen i at det skulle holdes et hemmelig møte på Godlia Kino i Oslo. Med fotograf Tom Martinsen fikk de lov av en nabo til å sitte i deres stue og følge med på at sentrale personer fra det norske nazi- og rasistmiljøet dukka opp. Jack Erik Kjuus, Erik Gjems-Onstad, Bastian Heide og andre profiler fra Hvit valgallianse, Den Norske Forening, Fedrelandspartiet og Folkebevegelsen mot innvandring kom en etter en. Og jammen dukka også en stortingspolitiker opp! FrPs Øystein Hedstrøm. Da forstod journalistene at de hadde en skikkelig nyhetsbombe.

– Vi reiste opp der og satt i stua til naboene med god utsikt. Da møtet startet gikk vi ned til kinoen og jeg inn en bakdør. Der lå jeg bak et sceneteppe og overhørte innlegg om bekymringen for at, som Gjems-Onstad uttrykte det, «de svarte skulle overta landet».»
Stortingsrepresentant Hedstrøm var i følge Eriksen en av de som hadde bidratt til at formuleringer fra de fremmedfiendtlige miljøene kom inn i FrPs partiprogram. Og fra bak sceneteppet var det liten tvil om at politikeren uttrykte at han var veldig enig i de høyreekstreme sin innvandringspolitikk, og bekymret for at Fremskrittspartiet ikke gikk langt nok.

– Så gikk vi fram og presenterte oss som journalister. Da ble det ekstremt dårlig stemning og deltakerne forsvant.»

Dagen etterpå intervjua Arbeiderbladet Jack Erik Kjuus, mannen bak Hvit Valgallianse og som senere skulle bli dømt for uttalelser om tvangssterilisering av adoptivbarn.

– Jeg har oppfattet Hedstrøms foredrag i Den Norske Forening lørdag som en gjentjeneste for at vi hjalp han med FrP-dokumentet om innvandring.

– Men det er dårlig gjort at han ikke ville oppgi navnet på den som hjalp ham med stortingsdokumentet. Det virker som han sa ja takk til hjelpen, men ikke vil vedstå seg kilden, sa Kjuus.

Saken fikk ikke veldig dramatiske konsekvenser for Fremskrittspartiet. Først irettesatte Carl I. Hagen sin partifelle, før han snudde og hevda at saken var sterkt overdramatisert i pressen.
Og hvordan gikk valget? FrP gjorde en kjempeinnspurt etter avsløringene. Det ble mye fokus på FrP sin politikk, Hagen hevda stadig at pressa dreiv med hets og heksejakt på partiet, og FrP endte på hele 21,1 prosent i Oslo.

Etter det svært gode valget var Hedstrøm ikke plaga av beskjedenhet:
– Med den kraftige fremgangen vi har hatt den siste uken, er nok jeg en av valgets seierherrer. Jeg føler at jeg har bidratt en god del til fremgangen, uttalte han storfornøyd til VG.

Del facebookdel twitter

Hør dokumentaren | Si din mening

Webjørn S. Espeland

Journalist, dokumentarist Webjørn S. Espeland


Nynazisme på film

Alle har hørt om American History X, men har du hørt om disse?

This is England (Foto: Film4)
This is England (Foto: Film4)

This Is England (2006)

Les anmeldelsen | Wikipedia | Trailer

Regissør Shane Meadows skildrer hvordan en gruppe unge skinheads formes og formet subkulturen på starten av 80-tallet. Han utforsker de kulturelle opphavene som senere har blitt omfavnet av hvite nasjonalister. Samtidig som han, takket være en utrolig prestasjon av hovedrolleinnehaver Thomas Turgoose, forteller menneskelig om fremmedgjøring og sosiale problemer under Tatcher.

Romper Stomper (Foto: Village Roadshow)
Romper Stomper (Foto: Village Roadshow)

Romper Stomper (1992)

Wikipedia

Russell Crowe var helt ukjent utenfor Australia da han fikk rollen som Hando i filmen om en gruppe voldelige nynazister, inspirert av mye omtalte episoder fra Melbournes virkelige skinheads. Voldsskildringene møtte mye kritikk da filmen kom ut, men den fikk også ros for å usminket skildre den aggressive subkulturen.

The Believer (Foto: Seven Arts Pictures)
The Believer (Foto: Seven Arts Pictures)

The Believer (2001)

Wikipedia | Trailer

I dag er Ryan Gosling et idol, et nettfenomen og en kritikerrost skuespiller, men helt siden han brøt ut av Disney-konsernets klør rundt årtusenskiftet har han oppsøkt filmroller som både utfordrer han selv og publikum i salen. Rollen som Danny, en jødisk mann som blir nynazist, er en av hans gjennombrudd som en uavhengig skuespiller. En rå skildring som dessverre ble forbigått ved de største prisutdelingene det året.

Rune Håkonsen

Journalist, Filmpolitiet Rune Håkonsen



 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)