– Et diskotek av en by

Nå sitter de trygt og tilbakelent i hver sin kontorstol, tilbake i Norge. Et land hvor ytrings- og pressefriheten står sterkt. Slik er det ikke overalt. I Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte lang ligger det store landet i Sentral-Asia, Kasakhstan, som nummer 122 av 146 land.

– Vi dro for å sjekke ut en by som har blitt bygd på veldig kort tid. I Norge går slike ting tregt, og det var forlokkende at de har bygd en så stor by på bare 15 år. Det som møtte oss var ganske spektakulært. Gatene var brede, skyskraperne skinnende og det er til og med en pyramide der, sier Mathias.

– Carola hadde elsket byen

Programlederne landet i landets nye hovedstad Astana, midt på natta. Byen ligger midt ute på slettene, det var kaldt, det blåste konstant og det var mørkt så langt de kunne se.

– Det var vanskelig å få et ordentlig inntrykk, men det var helt flatt. Jeg følte jeg kunne se hele landet, og det var mye blinkende neonlys. Det var som å lande i et eneste stort diskotek, forteller Niklas.

– Det var et slags Las Vegas i Kasakhstan, skyter Mathias inn.

Hvordan opplevde dere Astana?
N: Arkitekturmessig var det helt tullete. Ting var lånt fra hele verden. Det Hvite Hus-kopier, russiske kupler og pyramiden. Men det mest slående var at det ikke var mennesker i gatene. Det virket ikke som om folk bruker byen. Jeg fikk en litt postapokalypse-følelse av det.

M: Det var stort, dyrt og øde, og et av de kaldeste stedene på jord. Og vinden. Det var en evig vind og det blåste hele tiden. Det var som å stå foran en vindmaskin døgnet rundt.

N: Ja, Carola hadde elsket byen.

Byens største stolthet

Astana ble først hovedstad i 1997, da byen overtok statusen fra Almaty. Ved siden av det gigantiske presidentpalasset og parlamentet ligger byens største stolthet – kjøpesenteret Khan Shatyr.

– Plutselig var vi på en gigantisk strand med sand importert fra Maldivene, på toppen av dette gigantiske kjøpesenteret, sier Mathias.

– Også var det var en gigantisk Japp Spaceshot midt inne i senteret, sier Niklas entusiastisk.

– Men også her var det folketomt. Og det var kjøpesenteret byarkitekten vi snakket med var mest stolt over.

Hva reagerte dere mest på?
N: At det var så tomt var veldig påfallende, og en ekstremt rar følelse. Det var også et enormt vakthold. De få vi snakket med sa ikke så mye, og de kunne jo ikke engelsk. Så det var jo en stor språkbarriere.

M: Jeg skjønner fortsatt ikke helt dette Astana-prosjektet. Jeg forstår veldig lite av motivasjonen bak å bygge en by der. Det er som om Erna Solberg skulle bestemme seg for å bygge en ny by i Finnmark.

N: Og byen er ikke bygd fordi folket ville ha en ny hovedstad. Folk liker jo den gamle hovedstaden bedre. Der er det jo strand. Helt Syden liksom.

Mye usagt

Virket folk redde for å snakke om ting?
N: Det var åpenbart at mye ikke ble sagt på presidentmuseet, men ellers var folk for så vidt frittalende. Det var ikke slik man forestiller seg at et diktatur er.

Niklas og Mathias visste lite om Kasakhstan før de reiste dit. Som de fleste andre hadde de fått med seg at det var et stort land, de visste at det var et diktatur og de forbandt det med den kjente komikarakteren Borat.

Hva likte dere best?
N: Hestebiffen var sykt god, kjøpesenteret var kult, og så var det billig vodka.

M: Jeg hadde nok ikke brukt pengene mine på å bygge en slik by, hadde jeg vært president, men den var jo veldig imponerende. Spinnville bassenger, et gigantisk gullegg og generelt galskap.

Hva likte dere ikke?
N:At de ikke klarte å lage pizza. Det var den dårligste pizzaen jeg har spist i hele mitt liv. Den kalde vinden, og så kunne de kosta på seg et engelskkurs, syns jeg.

M: Kanskje det er du som burde kosta på deg kurs i kasakhisk Baarli? Uansett, turen var helt rå den, men så var det jo postkortversjonen av Kasakhstan vi fikk se også da. Astana er et gigantisk skryteprosjekt, og vi har blitt fortalt at en liten tur ut av byen ville gitt oss en helt annen fortelling. Men det rakk vi dessverre ikke, vi var for opptatt med å spise hestebiff og kaste opp hestemelk.

Innbyggere: 18 millioner
Areal: 2.7 millioner km2
Hovedstad: Astana (814 000 innbyggere)
Største by: Almaty (1 477 000 innbyggere)
Språk: Kasakhisk og russisk
Etniske grupper: 63% kasakhere, 23% russere, 14% andre
Religion: 70% islam, 23% kristendom, 7% annet

Kasakhstan er verdens niende største land, og ligger i Sentral-Asia. Landet grenser mot Russland, Kina, Kirgisistan, Usbekistan og Turkmenistan.

Landskapet består av alt fra endeløse stepper til tørre ørkener, frodige elvedelta og snøkledde fjell med en høyde opp til nesten 7000 meter.

Det bor cirka 18 millioner mennesker i Kasakhstan, noe som betyr at befolkningstettheten er på rundt 6 personer per km2. Det er bare halvparten av befolkningstettheten i Norge, hvor vi heller ikke akkurat trenger å krangle om plassen.

Historie

Tradisjonelt sett har området, som Kasakhstan i dag befinner seg på, vært befolket av nomadiske stammer. Dette endret seg i det 13. århundre, da mongolen Djengis Khan erobret landet.

Først i det 16. århundre begynte kasakherne å vokse frem som folkegruppe. I det 18. århundre begynte russerne å bevege seg inn på de kasakhstanske steppene, og fra midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av det russiske imperiet.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen, ble territoriet reorganisert flere ganger, før det endte opp som en republikk under Sovjetunionen.

Kasakhstan var den siste av Sovjetrepublikkene som ble uavhengige etter Sovjetunionens fall. Det skjedde først i 1991, og da tok Nazarbajev over makten, som han har hatt siden.

Siden uavhengigheten har Kasakhstan jobbet mot en balansert utenrikspolitikk, og har jobbet for å utvikle økonomien, da spesielt i gass-, oljebransjen. De store gass- og oljeressursene har bidratt til stor økonomisk fremgang.

Hovedstaden

Astana ble Kasakhstans hovedstad først i 1997, da president Nursultan Nazarbajev bestemte å flytte hovedstaden fra landets største by, Almaty, til de kjølige steppene lengre nord i landet.

Astana er den nest kaldeste hovedstaden i verden, kun slått av Ulan Bator i Mongolia. I Astana er det ikke uvanlig med temperaturer ned til 40 minusgrader om vinteren.

Siden flyttingen i 1997 skal Nazarbajev ha brukt over 60 milliarder kroner på å gjøre den forblåste byen om til landets utstillingsvindu.

Astana er forresten kasakhisk for «hovedstad». Det blir litt det samme som om du ga hunden din navnet «hund».

Ivar Dale er en norsk journalist med mye erfaringer fra sine reiser i Russland og Kaukasus. Han har studert engelsk, russisk og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og jobber for tiden som seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité.

Dale jobber til daglig fra Helsingforskomiteens kontorer i Kasakhstans største by, Almaty, og rapporterer blant annet om menneskerettighetssituasjonen i Sentral-Asia.

– De som mener noe annet får ikke ytre det

Hva er de store innenrikspolitiske uenighetene i Kasakhstan?
– Det er ingen innenrikspolitisk uenighet. Det finnes ingen samfunnsdebatt i Kasakhstan. Alt er tilrettelagt av ledelsen. De har en strategi som alle jobber for. De som mener noe annet får ikke ytre det eller si det i avisene.

Dale forteller at hovedstaden Astana, som Verdens Rikeste Land besøkte, er et slags utstillingsvindu for Kasakhstan. Man trenger ikke reise så langt utenfor byen før man får se en ganske annerledes virkelighet enn den man opplever der.

– Det er mye som skjuler seg i kulissene, som man kanskje ikke får med seg når man bare er i Kasakhstan på en kort visitt. Hvis du drar ut til landsbygdene er det mye fattigdom og store sosiale problemer. Det er en helt annen virkelighet enn den som blir presentert offentlig – spesielt når det gjelder menneskerettigheter.

Hva er de største utfordringene i Kasakhstan?
– Det går spesielt på sivile og politiske friheter. Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til å engasjere seg politisk på tvers av det som regjeringen mener.

Er det utrygt for journalister?
– Det må man nok arbeide og bo her for å oppdage. Det er nok noe som spesielt kasakhstanske journalister føler på kroppen. Det som finnes av massemedier er i stor grad statskontrollert. Det som sendes på TV har ofte en svært positiv vinkling på alt som angår utviklingen i Kasakhstan. De som ønsker å skrive mer kritisk og har et annet syn på ting enn presidenten, merker nok fort at livet blir både ubehagelig og vanskelig.

– Det vi har sett de siste par årene er bekymringsfullt for utviklingen

En farlig jobb

Dale mener det til og med kan være farlig å være journalist i Kasakhstan, men at det avhenger av hvilken type journalist man er. De fleste journalister i Kasakhstan arbeider for aviser og TV-kanaler som er kontrollert av myndighetene.

– Så har du de som prøver å skrive mer uavhengige ting, som kanskje skriver mer kritisk om myndighetene. De kan oppleve alt fra trakassering til at det blir åpnet sak mot dem. Hvis du skriver om høytstående myndighetspersoner her, for å ikke snakke om presidenten selv, kan man fort havne i problemer. I de aller verste tilfellene kan de fabrikkere kriminalsaker mot folk. En kjent journalist her ble for eksempel satt inn for en voldtekt han ganske klart ikke hadde begått. Det har også vært tilfeller hvor journalister har blitt banket opp.

Hvilke problemer finnes det i Kasakhstan?
– Kasakhstan har alltid vært nok så undertrykkende når det gjelder opposisjonspartier og demokratibevegelser – kanskje særlig de siste to årene. Det går et slags skille rundt desember 2011 etter en veldig alvorlig hendelse i Vest-Kasakhstan, hvor flere streikende ble skutt og drept av politiet. Etter det har myndighetene gått systematisk til verks og forbudt det største opposisjonspartiet. Den viktigste opposisjonslederen ble fengslet i 7,5 år. En rekke aviser har blitt lagt ned og myndighetene har konfiskert hele opplag. Internettbaserte TV-kanaler ble også forbudt. Det vi har sett de siste par årene er bekymringsfullt for utviklingen.

– Lyset ble skrudd av samtidig som en haug med stemmesedler ble flyttet på

Egenrådig president

Kasakhstans beryktede president heter Nursultan Abisjuly Nazarbajev og har sittet ved makten i landet siden 1989. Da overtok han for den tidligere, etnisk russiske lederen som skapte en del etniske opptøyer i landet. Året etter vant Nazarbajev presidentvalget med 91,5 prosent av stemmene – et valg hvor ingen andre stilte mot ham.

Nazarbajev fikk 95 prosent oppslutning ved sist valg i 2011. Populær type?
– Ja, i likhet med presidentene i nabolandene Turkmenistan, Usbekistan og Tajikistan, så er han tilsynelatende veldig populær i valgresultatene. Han er for så vidt populær hos mange, og det er nok mange som ville stemt på han uansett. Tidligere år tror jeg det var mye mer banal valgfusk her. Da kunne man oppleve ting som at lyset ble skrudd av samtidig som en haug med stemmesedler ble flyttet på. Nå som det etter hvert har blitt et mye mer profesjonalisert system, gjøres det ikke på den måten lengre.

Men det har likevel ikke blitt særlig bedre. I stedet fungerer systemet slik at de som tenker annerledes ikke kommer til orde i media. De får heller ikke lov til å organisere demonstrasjoner eller uttale seg offentlig.

– De som prøver seg på det, får i beste fall bøter og i verste fall fengselsstraffer. De får heller ikke lov til å organisere demonstrasjoner eller uttale seg offentlig. Vanlige folk ikke har tilgang til annen informasjon enn den som regjeringen gir dem.

Hva skjer hvis en kasakhstaner stiller seg på torget og sier sin mening mot Nazarbajev?
– Den kasakhstanske grunnloven sier for så vidt at det er både forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, men i praksis er det ikke sånn. En person som stiller seg opp og har en liten demonstrasjon, selv om det bare er én, vil bli plukket opp av politiet. Den vanligste reaksjonen for sånne små demonstrasjoner er 14 dager i varetekt og en betydelig bot.

– På landsbygda i Kasakhstan ser du betydelige sosiale problemer.

Postkort-hovedstaden

Astana ble valgt til hovedstad av Nazarbajev i 1997. Grunnen til det var enkelt og greit fordi byen ligger geografisk nesten midt i landet, midt ute på slettene. Byen har få historiske bygninger, men har mye moderne arkitektur som er bygget på oljepenger. Byen er nesten dobbelt så stor som Oslo og ble bygget på bare 15 år – men ikke uten konsekvenser.

– Kasakhstan er jo et rikt land og får store inntekter fra olje- og gassforekomstene sine. Men når man putter så mye penger i en by, er det klart at det går på bekostning av andre ting. Når du reiser ut på landsbygda i Kasakhstan ser du betydelige sosiale problemer. Rett og slett fattigdom.

Det ryktes om at Nazarbajev har overført en milliard dollar til sin personlige konto. Vet du noe om hvordan han bruker pengene på seg selv?
– Det er mye korrupsjon i Kasakhstan. Hvis man ser på internasjonale målinger fra organisasjonen Transparency International, ligger Kasakhstan som nummer 122 av totalt 146 mest korrupte land i verden. Så det anses absolutt som et land hvor korrupsjon har løpt løpsk. Akkurat hva som skjer med pengene tilknyttet presidents familie og lignende, er det selvfølgelig ingen som vet noe om. Ettersom gravejournalistikk ikke er tillatt i Kasakhstan, så er det vanskelig å få bekreftet noe som helst.

Nazarbajev er jo 74 år gammel. Hva skjer etter han?
– Det er jo selvfølgelig et av de store spørsmålene. Ikke bare her, men også i flere av de andre Sentral-Asiatiske republikkene hvor de har hatt en, etter hvert aldrende person, som har ledet landet siden Sovjetunionens fall, og gjerne før det. Det er på en måte et tabu her. Folk snakker ikke om det og det diskuteres i hvert fall ikke i aviser. Det er en slags elite rundt presidenten, men ingen klar arvtager. Det er noe som jeg antar ikke bare vanlige folk i Kasakhstan er bekymret for, men også investorer. Astana er på mange måter et forretningssenter med store penger i omløp. Det som skjer etter Nazarbajev, og den tiden kommer jo, kommer til å ha stor innvirkning.

– Det verste som kan skje er en maktkamp som tar lang tid

Tror du at den stabiliteten står i fare når Nazarbajev går bort?
– Ja, og det kommer av måten han selv gjør dette på. Han gir ingen informasjon om hva som kommer etterpå. Og det fører nok til mye usikkerhet blant makteliten rundt han. Det verste som kan skje er en maktkamp som tar lang tid, som kan føre ustabilitet i landet med, i verste fall, tragiske utfall

Nursultan Äbishuly Nazarbajev, eller Нұрсұлтан Әбішұлы Назарбаев som han heter på kasakhisk, har vært Kasakhstans leder siden han ble førstesekretær i landets kommunistparti i 1989. Da Kasakhstan ble uavhengige fra Sovjetunionen i desember 1991, ble han automatisk valgt til president, siden ingen andre kandidater klarte å samle nok stemmer til å stille. Og der har han sittet siden.

Nazarbajev ble født 6. juli 1940 i Chemolgan, en liten landsby i nærheten av landets største by og den tidligere hovedstaden, Almaty. Han gikk ut av skolen med gode karakterer og fikk seg en risikofylt jobb på et stålverk før han ble med i kommunistpartiet. Der klatret han etterhvert opp til toppen.

Ved det siste presidentvalget i 2011, som fikk internasjonale valgobservatører til å reagere, endte Nazarbajev opp med 95.5 prosent av stemmene.

Rare fakta om Nazarbajev:

– I 2007 endret parlamentet grunnloven slik at Nazarbajev kan stille til presidentvalg så mange ganger han bare vil. Denne loven gjelder spesielt og kun for landets første president, altså Nazarbajev. Den neste presidenten må nøye seg med maks to femårs-perioder.

– Å kritisere presidenten er forbudt, ifølge kasakhstansk lov.

– Nazarbajev har skrevet teksten til Kasakhstans nasjonalsang, som blant annet lyder: «Vi har overvunnet vanskelighetene, la fortiden være en bitter lekse, foran oss står en strålende fremtid.»

– I 2010 ga parlamentet Nazarbajev den gjeve tittelen «Lederen av Kasakhstan», en ære som blant annet betyr at han ikke kan rettsforfølges etter han pensjonerer seg.

– I Kasakhstan finnes det minst tre bronseavtrykk av hånden til Nazarbajev, hvor kasakhstanere gjerne drar for å legge sin egen hånd i avtrykket og ønske seg noe. En lokal film handler for eksempel om en gutt som mister begge foreldrene sine, drar til et av monumentene og plasserer hånden i avtrykket, før han i den tårevåte avslutningen finner dem igjen.

– I februar i år foreslo presidenten å bytte navn på landet til «Kazakh Eli». Han mente at ved å droppe «stan» i navnet vil de skille seg fra de andre nabolandene.

– I tillegg til å styre landet, skal Nazarbajev ha skrevet utrolige 102 bøker.

– I 2013 leide Nazarbajevs inn underholdning til barnebarnets bryllup. Han betalte den verdenskjente rapperen Kanye West nesten 20 millioner kroner for å opptre på bryllupsfesten.

– Nazarbajevs bursdag er også en nasjonal helligdag. Astana Day blir feiret 6. juli hvert år, som er presidentens fødselsdag, for å hedre hjertebarnet hans.

– Da Kasakhstan ble uavhengig arvet de også verdens fjerde største atomvåpen-lager. Etter fire års uavhengighet, hadde de ingen. Det har ført til skryt fra blant annet Barack Obama, i tillegg til to amerikanske politikere som ville nominere Nazarbajev til Nobels fredspris.

Khan Shatyr

«Du trodde Sandvika kjøpesenter var fett? Feil. I Astana har de bygget et 150 meter høyt glasstelt som de har stappet fult med de største merkebutikkene fra hele verden. Det er tivoli innendørs, med en stor bigshot i sentrum av senteret. Men kanskje det kuleste av alt er sandstranden i 6. etasje, fylt opp med sand fra Maldivene, discolys, rutsjebaner og bar!»

Khan Shatyr er verdens største telt, og kronjuvelen i Astana. Det 150 meter høye bygget dekker et areal på over 100 000 m2, som vil si at man får plass til rundt 15 fotballbaner på grunnflaten.

Med sin gjennomsiktige fasade, som slipper dagslyset inn, skal Khan Shatyr gi sommerstemning året rundt, og gir innbyggerne et skjulested fra det barske vinterklimaet. Å holde temperaturen på rundt 20 grader året rundt gir nok ganske store oppvarmingskostnader, siden temperaturene på utsiden kan variere mellom -35 til 35℃.

Der kan innbyggerne dra på kino, spise i restauranter, shoppe, kose seg på tivoli eller nyte en dag på stranden.

Khan Shatyr er blitt kalt for president Nazarbajevs forfengelighetsprosjekt. Glassteltet ble åpnet med brask og bram 5. juli 2010, dagen før Nazarbajevs 70-årsdag, blant annet med en opptreden av Andrea Bocelli.

«Khanens telt» eller «Kongens telt» som det blir oversatt til norsk, kostet rundt 2.5 milliarder kroner, som er ganske mye billigere enn hva Operaen i Oslo kostet (rundt 4 milliarder kroner).

Presidentmuseet

«Hvis du aldri har sett et propagandamaskineri i aksjon har du muligheten her! Et museum satt av til historien om landets nåværende diktator. Her har de stilt ut alt av medaljer, skolebevis, gullbelagte våpen og mye, mye mer. Alt for å vise hvor fantastisk og enestående landets diktator er. En liten advarsel er likevel at det kan bli litt langt med en full omvisning. Det tar fort tre timer.»

Av de utallige museene i Astana er det spesielt et som skiller seg ut. Nemlig «Museum of The First President of The Republic of Kazakhstan».

Hvor ellers kan du lære deg om president Nazarbajevs oppvekst og hva han har oppnådd i løpet av livet sitt? Museet er spekket med minnegjenstander, fotografier av Nazarbajev med andre nasjoners ledere, våpen og møbler presidenten har brukt.

Noe av det som vies mest plass er gaver mottatt av andre nasjoner, enten de er små eller store. I museet kan du finne et par golfballer gitt til ham av Bill Clinton, drikkebrikker av lær fra Donald Rumsfeld og en medalje fra havnevesenet i Thailand.

Gratis inngang er det også!

Line Brew

«Her spiste vi den beste maten på hele turen! Over en åpen flamme lager de det som må være en av verdens aller beste hestebiffer. Prøv også det lokalt bryggede ølet som er laget i samme hus.»

Er Line Brew Kasakhstans beste steak house? Det kan se sånn ut ifølge reiseomtaler.

På utsiden ser restauranten ut som et middelalderslott, og når du kommer deg inn kan du forvente deg de beste biffene og løkringene du noen gang har smakt. Line Brew er spesielt populær hos utlendinger, grunnet stive priser (fra 100 kroner og oppover for et kjøttrett) og det rike øl- og vinutvalget.

Hvis du er giret på grillet hest, er dette stedet å besøke!