Super 8 er regissør J.J. Abrams sin kjærlighetserklæring til sin egen barndom og Steven Spielbergs filmer.
Den inneholder mange likheter og referanser til både E.T. og Nærkontakt av tredje grad.
Og med Spielberg selv som en av produsentene, er vi sikret en kinostund som ikke er direkte original, men som likevel er både spennende og eventyrlig nok.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Paul – en popkulturell nerdefest!
Fester noe spesielt til film
Året er 1979. Joe (Joel Courtney) og vennene hans filmer med et Super 8 kamera når de blir vitne til en dramatisk togavsporing.
Like etter begynner merkelige ting å skje i den lille byen. Hunder forsvinner, strømmen blir borte og hæren rykker inn.
Når filmrullen blir fremkalt, oppdager guttene at de har festet noe helt spesielt til film. Men hva er det?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Back To The Future Trilogy!
Breddfull av mimring
Filmen vekker gode minner fra fantasifilmene jeg så da jeg var liten.
Kanskje var det egentlig ikke så mange av dem, og minnene lyver kanskje om hvor gode de egentlig var, men atmosfæren er breddfull av mimring om en barndom uten internett, dataspill og mobiltelefoner.
Mye var fremdeles overlatt til fantasien, noe filmens herlige vennegjeng bærer preg av.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av District 9!
Mye motlys
Selvsagt ser filmen ut som 100 millioner kroner.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker den utstrakte bruken av «lens flare», altså motlysreflekser i linsa, som i blant virker mer distraherende enn kult.
Men tidskoloritten og spesialeffektene er førsteklasses, likeledes Michael Giacchinos flotte filmmusikk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tap og forsoning
I tillegg til filmens mysterium, handler historien også om tap og forsoning. Joe har mistet sin mor, og sorgprosessen er vanskelig.
Politipappaen fordyper seg i arbeid, mens Joe forelsker seg i Alice (Elle Fanning), datteren av mannen som kanskje har noe med morens død å gjøre.
Hun bærer på sin egen sorg, og finner noe av det samme i Joe.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av World Invasion: Battle Los Angeles!
Gjør mye riktig
Manuset går ikke fryktelig dypt inn i denne tap/sorg-materien, men gjør likevel at Super 8 blir litt mer enn ”bare” lett underholdning.
Den kommer nok ikke til å leve like godt og lenge som produsent Spielbergs egne klassikere, men er en morsom, spennende og hyggelig sommerfilm som gjør mye riktig!
