Liza Marklunds populære bøker om krimreporter Annika Bengtzon har blitt filmatisert før, men starter nå med ny giv og Malin Crépin i hovedrollen.
Danske Peter Flinth (Arn-filmene) har regissert en thriller som ser og høres svært pen ut. Men særlig spennende er det dessverre ikke.
Det er vanskelig å tro på historien som brettes ut. Og klimakset er skuffende. Nobels testamente ligner på en oppblåst TV-film som har forvillet seg inn på kino.
LES OGSÅ: Alt Filmpolitiet har skrevet om Varg Veum!
Noe er råttent
Det starter med et mord på selveste Nobel-gallaen. En prisvinner blir skadeskutt, mens et medlem av Nobel-komiteen dør.
Journalist Annika Bengtzon (Malin Crépin) er vitne, og får derfor politiforbud mot å skrive noe om saken.
Hun finner likevel et smutthull som lar henne gjøre research. Den tyder på at noe er råttent i Nobelinstituttet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Girl With The Dragon Tattoo!
Mangler troverdighet
Mysteriet er i utgangspunktet pirrende. Filmens lukkede Nobelinstitutt fremstår som et hemmelig maktapparat, og det er besnærende med skumle hemmeligheter i et slikt høyverdig selskap.
Men selve udåden som blir begått er litt mindre besnærende. Det er ikke troverdig når en leiemorder, som går for å være en av verdens beste, sprader rundt i gullkjole og gule kontaktlinser for å knerte sitt offer, og senere er bekymret over at vitner faktisk kan gi et signalement.
Det er ikke troverdig når en redaksjon overlater sin beste reporter til Kulturavdelingen når hun sitter på åpenbar unik informasjon som kunne kommet nyhetshundene til nytte.
Og jeg kjøper ikke helt den endelige løsningen på mysteriet. Jeg forstår motivasjonen bak, men ikke den klossete utførelsen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
En drømmejournalist
Nobels testamente preges også av et samfunnsbilde som begynner å bli veldig oppbrukt, der gamle gubber tviholder på makt, mens de egentlig bare burde legge seg ned og dø, mens unge kvinner er den nye vinen.
Men Malin Crépin er fin som den nye Annika Bengtzon. Hun viser mot, klokskap og indre styrke. Altså en drømmejournalist.
Glimt fra privatlivet
Filmen forsøker å krydre historien med anekdoter fra avisredaksjonen, som kollegaen som forsøker å slutte å røyke, men dette tilfører filmen lite.
Vi ser også hvordan Bengtzon sliter på hjemmebane. En verbal episode fra barnehagen viser hva hun er villig til å gjøre for sine barn, men får ingen videre konsekvenser.
Det er altså glimtvise innblikk i hennes private liv, men det er lite interessant satt opp i mot mysteriet hun forsøker å løse på jobben. Filmen ville vært bedre med fullt fokus på det.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av dokumentaren Page One: Inside The New York Times!
Gjennomsnittskrim
Nobels testamente er starten på en serie rett-på-DVD-filmer om Annika Bengtzon. Denne innledende kinofilmen er middels god, og gir meg ikke storartet lyst til å se mer.
Dette er gjennomsnittskrim som er pen å se på, men et nummer for lite for kinosalen.
