Den mye leste boka The Hunger Games av forfatter Suzanne Collins har blitt en god film.
Regissør Gary Ross (Pleasantville, Seabiscuit) forteller en ganske spennende og nervepirrende historie, full av indre og ytre dramatikk og moralske dilemmaer.
Jennifer Lawrence, som allerede har imponert i filmen Winter’s Bone, er perfekt som heltinne her, og sementerer sin posisjon som en av Hollywoods mest interessante skuespillere.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Winter’s Bone!
Holdes i sjakk med TV
Historien finner sted i en post-apokalyptisk verden, der Nord-Amerika nå heter Panem og er delt opp i 12 distrikter. Befolkningen holdes i sjakk av et diktatur, blant annet ved hjelp av det årlige The Hunger Games.
Her velges 2 ungdommer mellom 12 og 18 år fra hvert distrikt til å delta i en turnering, der vinneren er den siste gjenlevende.
Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) blir tvunget til å melde seg frivillig, og filmen følger hennes vei til hovedstaden, til trening og til kamp i en kontrollert og kameraovervåket skog.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spiller med overbevisning
Opplevelsen av reisen står sentralt. Vi følger denne jenta fra en virkelighet til en annen. Vi ser hvordan hun utvikler seg i løpet av reisen fra å være en forsørger til å bli en overlever.
Jennifer Lawrence spiller med stor overbevisning, selv når historien kan virke absurd og latterlig. Det er lett å se at denne figuren kan være et flott forbilde for jenter i filmens målgruppe.
Josh Hutcherson er også god som Peeta Mellark, nabogutten som også blir deltager, og dermed er en fiende i The Hunger Games, men som er hemmelig forelsket i Katniss.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av John Carter!
Setter noen spørsmålstegn
Det kan i utgangspunktet være vanskelig å tro på konseptet, der barns dødskamp liksom skal være akseptert som god tv-underholdning.
Det er ikke bare det at selve ideen slår meg som grusom. Det er i tillegg fryktelig langt mellom høydepunktene i showet. Det ser ut som kjedelig TV.
Jeg setter også spørsmålstegn ved hvordan publikum kan se bilder som åpenbart er filmet av en løpende kameramann, når det ikke finnes kameramenn i skogen.
Men pytt, historien fortelles med overbevisning og gjør dette likevel til en verden vi kan tro på, tross alt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hard kost for 11-åringer
Spenningen i skogen skildres godt, og føles som en lett blanding av Battle Royale, Fluenes herre, Predator, Twilight og Rambo.
Filmens voldelige innslag er hard kost for 11-åringer, og bør i hvert fall ikke sees av noen som er yngre enn det. Riktignok er det ikke Battle Royale-nivå på grufullhetene, og noen av dem er løst på ganske enkelt vis.
Jeg tror ikke det er SÅ lett å drepe noen som denne filmen viser, men disse sekvensene er brutale nok til at vi forstår alvoret og utfordringene figurene står overfor.
LES OGSÅ: Alt Filmpolitiet har skrevet om Twilight-filmene!
Det lukter suksess
Alle som har kjennskap til boka, vet at dette er starten på en trilogi.
Jeg synes The Hunger Games er akkurat god nok til at jeg gjerne ser mer, spesielt om Katniss Everdeen i Jennifer Lawrences figur er like sentral i de to siste historiene.
Den første har mange elementer i seg som lukter suksess. Det gjenstår å se om dette blir vårens store ungdomsfilm på kino.
