Ja, du får se en pung bli glattbarbert i Pornopung. Sånn, nå er det sagt. Du får også se blowjobs, erigerte peniser, pupper og testikler, men du får også en heftig skildring av norsk sjekkekultur og de første ustøe skrittene til en ung student på vei mot et uavhengig voksenliv.
I mylderet av studentfester, tilfeldig sex, lesesaler og nye venner, flytter den ferske Oslo-beboeren Christian (Ole Christoffer Ertvaag) inn i kollektivet til Karl (Herbert Nordrum).
Christian kommer rett fra gutterommet hjemme hos foreldrene og er uerfaren – og her snakker vi om sex altså – noe de to nye samboerne bestemmer seg for å gjøre noe med. Karl nedlegger jenter i et forrykende tempo, med mål om å ta igjen Casanovas berømte 122 elskere, og lover Christian at om han følger reglene vil også han bli en supersjekker.
Ekstremt kleine situasjoner, dristig dialog, og et godt grep om fortellingens alvorlige sider, løfter filmen Pornopung til en festlig filmopplevelse.
– Du vil at jeg skal se på deg som en sexgud? Christian i Pornopung
BOKANMELDELSE: Pornopung – fandenivoldsk og full av gjenkjennelige referanser
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hele ti år er gått siden Mads Larsen gav ut boka Pornopung, og i kjølvannet fulgte en heftig debatt om sjekking og kjønnsrollemønstre. Filmen fører ikke noe nytt til bords, men er fortsatt brennaktuell, og lykkes nettopp fordi den fremstår som et godt (og noe overdrevet) tidsbilde av ungdomskultur i tiden etter år 2000.
Tredjemann i kollektivet, Leo (Ryding), er en taus bifigur i fortellingen. Skuespillerne Ertvaag og Nordrum får mest skjermtid av debutregissør Johan Kaos, noe som også understreker kontrasten mellom Christian og Karl. Sistnevnte har en bart som ville fått selv de mest lyssky stengetidssjekkerne som venter på «ti-på-tre-damene» til å reagere, men Nordrum overbeviser som Karl like fullt. Han er den utadvendte festløven, samtidig som han kan være seriøs i de rette øyeblikkene.
Karl balanseres hele tiden mot den nyinnflyttede Christian, hvor Ertvaag klarer å formidle rollefigurens grunnleggende usikkerhet ovenfor seg selv og voksenlivet. En følelse de aller fleste har opplevd. Denne dynamikken mellom de to kameratene er nøkkelen til at filmen fungerer som noe mer enn platt underholdning.
ANMELDELSE: Project X – hyller ecstasy som partydop
Uavhengig produksjon
Filmen lar seg ikke fange i tradisjonelle sjangerrammer, og lar alvoret tynge når historien krever det. Filmens vendepunkt fortelles og forklares utelukkende fra den ene partens side, noe jeg opplever som problematisk og et bredere perspektiv kunne løftet filmens budskap opp til en viktigere debatt, men det ensidige fokuset fratar ikke filmen all slagkraft.
Sex er viktig for folk flest, men spesielt viktig for ungdom og unge voksne. Og for de skuelystne er det MYE å se på i Pornopung, men som med boken er det ikke nakenheten som er viktig i det lange løp.
Pornopung underholder som ungdomskomedie, men klarer også å sette en finger på noe mer enn overflaten i sjekkekulturen den skildrer. Relasjoner, sosial vellykkethet, kjønnsroller, og spesielt ulike mannsroller, er temaer dukker opp bak de velpolerte og velfilmede bildene.
For i likhet med Spring Breakers er overflate viktig, den pulserende dubstep-musikken understreker filmens musikkvideoaktige utseende. Ekstra tydelig blir det når klisjeene kommer til syne, som når kameraet i sakte film fokuserer på ei kvinne som går forbi til svulstig musikk. Denne leken med stil og virkemidler bidrar ikke til helheten. Det visuelle blir med andre ord et verktøy for å skildre ytterpunktene i historien, og slik bør man også se Pornopung, med ytterpunktene i bakhodet. I virkeligheten er ikke Karl representativ for hvordan menn sjekker opp kvinner, men det finnes noen av dem der ute.
Pornopung er ikke mindre enn en imponerende filmdebut fra regissør Johan Kaos.
PS: Ikke se denne filmen med foreldrene dine.
