Kule kidz gråter ikke handler om kreft. Men la ikke det skremme deg, for dette er en god film!
Regissør Katarina Launing forteller en vanskelig historie med sikker balanse mellom det triste, det rørende og det morsomme, blant annet ved hjelp av imponerende prestasjoner fra svært unge skuespillere.
Denne filmen snakker direkte til barn, og tar dem på alvor. Tårene renner, samtidig som latteren sitter løst.
LES: Anmeldelsen av Jørgen + Anne = sant
Oppdager at hun har leukemi
Anja (Mia Helene Solberg Brekke) er aktiv i klassen, med både leirskole og fotballcup i horisonten.
Men etter en tur på legevakta, oppdages det at hun har leukemi. Det fører Anja inn i en ny situasjon, der hun må kjempe hardt for å gjennomføre både leirskole og fotballplaner.
Men hun får hjelp fra uventet hold i vanskelige situasjoner som venter.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det må være en stor utfordring å fortelle om barnekreft uten å havne i den dypeste tristesse. Men Launing greier det, blant annet ved hjelp av et smart manus og energisk skuespill.
Mia Helene Solberg Brekke er aldeles nydelig i hovedrollen, med en naturlig friskhet og oppriktighet foran kamera som gjør henne til en umiddelbar yndling.
Victor Papadopoulos Jacobsen er også god i rollen som Jonas, Anjas fiende i klassen, som kanskje har sine grunner til å virke likegyldig til sykdommen som rammer henne.
Voksne skuespillere som Jeppe Beck Laursen, Dagrun Anholt og Aslag Guttormsgaard er solide støttespillere i bakgrunnen.
Flinke, flotte barn
Kule kidz gråter ikke finner sin rytme umiddelbart, takket være Vidar Flataukans dyktige klipping. Historien flyter kjapt fremover med full kontroll, samtidig som den tar det med ro der det trengs.
Men filmens beste ingrediens er flinke, flotte barn, godt instruert av Launing.
De takler flere emosjonelle situasjoner med godt spill, samtidig som Linda May Kallesteins smarte manus sørger for at de kanskje slipper de vanskeligste utfordringene.
LES: Anmeldelsen av Joseph Gordon-Levitts kreftfilm 50/50
Dette er en nyinnspilling av den nederlandske filmen Achtste Groepers Huilen Niet, som ble en storsuksess i hjemlandet. Og den norske versjonen fortjener også et stort publikum.
Dette er nemlig en herlig historie om mot, samhold, vennskap og kjærlighet under vanskelige omstendigheter.
Jeg må innrømme at jeg går til enhver film om kreft med bange anelser, siden jeg helst ikke vil vite at kreft eksisterer, men Kule kidz gråter ikke spiller på mine emosjonelle strenger på en smakfull og behagelig måte, selv når klumpen i halsen melder seg.
