Er det noe unger liker, så er det prompehumor. Åtteåringen hjemme hos meg trenger bare høre ordet «fis», så triller latteren.
Filmatiseringen av Jo Nesbøs barnebok Doktor Proktors prompepulver er naturlig nok full av fis. Den er også full av enkle, skjematiske figurer i en litt springende handling som kunne hatt større spenningsfaktor.
Filmen greier ikke helt å vekke barnet i meg, men faktiske unger blir helt sikkert godt fornøyd. Og da er det ikke så nøye med meg.
LES: Anmeldelsen av Kule kidz gråter ikke
En fargesprakende fortelling
Lise (Emily Glaister) og den nye naboen Bulle (Eilif Hellum Noraker) blir kjent med eksentriske Doktor Proktor (Kristoffer Joner).
Bulle tester hans prompepulver og oppfordrer ham til å utvikle ideen videre for å gjøre selveste NASA interesserte. Men den sleipe konkurrenten Herr Thrane (Atle Antonsen) trenger sårt en ny oppfinnelse.
Han legger en plan for å stjele prompepulveret og ta æren selv. Lise og Bulle må til pers for å forsøke og forhindre det.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Regissør Arild Frølich og hans team leverer en fargesprakende fortelling på lerretet. Vi blir umiddelbart gjort oppmerksomme på at historien er lagt til et fantasi-univers som til forveksling ligner vårt eget.
Figurene er som fra en annen tid, med mote fra 1940-tallet og stiv dialog. Effektene er effektive, med prompeflyging som et morsomt høydepunkt.
Møtet med den store slangen Anna Konda vil kanskje være skummelt for de minste. Denne skapningen er kanskje ingen Smaug, men uansett imponerende laget på et norsk filmbudsjett.
En karikert sjablong
De unge skuespillerne er friske og sjarmerende, men diksjonen er en utfordring når de skal si «Doktor Proktors prompepulver», og det av og til kan høres ut som «Doktr Protk propepule». Heldigvis er hele filmen tekstet.
Atle Antonsens skurkefigur er en karikert sjablong, men Antonsen flesker helhjertet til, og ser ut til å ha en hel del moro med ham.
Kristoffer Joners Doktor Proktor har sine morsomme øyeblikk, men figuren blir en anelse for nølende, stille og anonym. Her burde Dr. Emmet Brown fra Back To The Future vært en rettesnor.
LES: Anmeldelsen av Knerten gifter seg
Det beste i filmen? Det er lyden! Lyddesigner Christian Schaanning må berømmes for sin utrettelige innsats for kraftfull promp i surround.
Ginge har også komponert feiende eventyrmusikk, som låner utilslørt fra John Williams toner til E.T. – The Extra Terrestrial, mens Askild Edvardsen har filmet det hele i lekkert bredformat med en rik fargepallett.
Doktor Proktors prompepulver har vært en stor suksess i bokform, og forholdene burde ligge til rett for gode publikumstall også på kino.
Jeg synes nok at filmens historie kunne vært skarpere og mer spennende, men her er det bare å fastslå at målgruppa er en annen. Dette er luftig moro for de med ett siffer i alderen.
