Manusforfatter og regissør Ryan Murphy har alltid hatt en spesiell interesse for outsiderne i samfunnet, noe som kommer til uttrykk i blant annet TV-serien Glee og HIV/AIDS-dramaet The Normal Heart.
Med den fjerde sesongen i serien går serieskaperen av American Horror Story enda tydeligere til verks med sitt prosjekt – med sesongen Freak Show setter Murphy mennesker med fysiske avvik og misdannelser på utstilling, og viser hvordan de har vært samfunnets utstøtte.
Murphy bruker de to første episodene av sesongen for å sette stemningen for dette kapittelet i antologien som er American Horror Story, og bruker vante klisjeer for å styre serien inn på et mer skremmende spor enn de to siste sesongene.
Anmeldelse: «American Horror Story» | «American Horror Story: Asylum» | «American Horror Story: Coven»
Siamesiske tvillinger som headlinere
Freak Show forteller historien om Fräulein Elsa’s Cabinet of Curiosities, som er en av de siste freakshowene i USA.
Året er 1952, vi befinner oss i småbyen Jupiter i California. Fjernsynets inntog i landets mange stuer har ført til en dalende interesse for å betale for å la seg sjokkere og underholde av mennesker med funksjonshemninger, og Elsas freakshow sliter for å overleve.
Når de siamesiske tvillingene Bette og Dot Tattler blir oppdaget etter at moren deres døde, ser Elsa sitt snitt til å få seg en attraksjon hun er sikker på vil bringe klingende mynt i kassa. Men Elsa og hennes vanskapte venner er ikke velkomne i Jupiter, og når en rekke mennesker i området blir funnet myrdet på bestialsk vis, er det ikke vanskelig for politiet å vite hvor de skal peke fingeren.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Dronningen av American Horror Story
Det er selvfølgelig American Horror Storys dronning Jessica Lange som spiller Elsa, den tyske immigranten med et brennende ønske om å bli en stor stjerne i Hollywood. Hun er en slags Marlene Dietrich som aldri ble oppdaget, og som blindt forsøker å bruke freakshowet sitt for å bli en stor stjerne.
Ved første øyekast er Elsa kynisk og egoistisk, hun skyr ingen midler for å få det slik hun vil, men ved en nærmere titt ser vi at hun også er et skadet menneske som er redd for å gå inn i glemselen uten å sette spor.
Jessica Lange overbeviser som alltid, selv når hun fra sirkusscenen leverer en lett parodisk fremførelse av David Bowies «Life on Mars», ikledd en lyseblå dress og knall øyenmsinke.
Imponerende skuespillerprestasjon
Etter å ha sett de to første episodene er det likevel lett å konstatere at det er Sarah Paulson som serverer sesongens mest imponerende skuespillerprestasjon. Hun har rollen som Bette og Dot, som deler kropp, men ikke hjerte, og som er to vidt forskjellige personligheter.
Å spille mot seg selv kan ikke være en enkel oppgave, men Paulson er overbevisende i begge rollene, både som den drømmende og enkle Bette, og som den illusjonsløse og mer innsiktsfulle Dot.
Regissører Ryan Murphy og Alfonso Gomez-Rejon formidler jentenes forskjellige syn på verden på en strålende måte. Istedenfor å bare fokusere på en tohodet Paulson, ser vi ofte rollefigurenes hode alene, helt i kanten av bildet. Og vi ser for eksempel kun den venstre armen som gjør ting, når det er Bette som er fokus. På denne måten skaper serien et bilde av hvordan jentene har det hver for seg, istedenfor å bare fokusere på at de er siamesiske tvillinger.
Detaljer som at det kun er den venstre foten som har lakkerte tånegler, eller at bildene Bette har hengt opp på veggen henger skjevt fordi hun alltid ser verden i vinkel på grunn av hvordan hodet er plassert på kroppen, er også et interessant lite element som hever seeropplevelsen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
For mye som skal fortelles
American Horror Story har alltid hatt et stort og variert rollegalleri, og det er tilfellet med denne sesongen også. Denne gangen synes jeg imidlertid at det blir rotete med de mange historiene som fortelles.
I de to første episodene blir vi introdusert for Elsa og de mange artistene hennes, blant andre Jimmy Darling som har sammenvokste fingre, spilt av AHS-veteran Evan Peters, den beskjeggede damen Ethel Darling, glitrende spilt av Kathy Bates, nykomlingen Michael Chiklis, som spiller showets strongman, og hermafroditten Desiree Dupree, spilt av Angela Bassett.
Elsas spill, intrigene i sirkusleieren og hvordan de ulike rollefigurene takler å bli sett på som en «freak», og avskyen omverdenen har for dem, er noen av temaene som introduseres. I tillegg møter vi den bortskjemte rikmannsgutten Dandy Mott, spilt av Finn Wittrock, som har et pent utseende, men et mørkt indre, og ikke minst den grusomme klovnen som står bak de mange drapene i området.
Det er altså allerede ganske mye som skjer, og enda har ikke alle rollefigurene i serien kommet på banen.
Henter skrekken tilbake
Etter min mening har ingen av American Horror Storys sesonger vært like skremmende som den første.
Med rollefiguren Twisty the Clown, spilt av John Carroll Lynch, forsøker serieskaper Ryan Murphy å bringe skrekken tilbake, og det får han til relativt bra.
Den stumme klovnen, som skjuler munnen bak en maske som ville gjort The Joker stolt, myrder sine ofre på groteskt og voldsomt vis. Og selv om hele rollefiguren i utgangspunktet er en klisjé, er Twisty, for en som fortsatt er traumatisert etter Tim Currys prestasjon som Pennywise i It, skikkelig skummel.
Hvor mye plass den morderiske klovnen blir viet i sesongen gjenstår imidlertid å se, for hovedfokuset i sesongen ligger tross alt på Elsa, Bette, Dot og resten av sirkuset. Ryan Murphy har som sagt samfunnets outsidere som et veldig tydelig prosjekt, og forakten omverdenen har for artistene i Elsas freakshow er vond å være vitne til. Det er ubehagelig å se på avskyen de behandles med, og hva dette hatet igjen bringer frem i dem.
American Horror Story: Freak Show ser du på FOX, onsdager klokken 21.55
