Frykten for å bli gammel og utdatert ligger i bunn av regissør Olivier Assayas nydelige drama Sils Maria.
Det handler om en skuespillers ambivalente følelser omkring egen alder og overgang til en ny fase av karrieren. Filmen viser også hvor ladet og smertefull en skuespillers kreative prosess i tilnærmingen til en ny figur kan være.
Juliette Binoche spiller svært godt i hovedrollen, og imøtekommes av Kristen Stewart i en solid rolle som en idealistisk personlig assistent.
Vurderer teaterrolle
Historien er lagt til Sils Maria i Sveits der skuespilleren Maria Enders (Juliette Binoche) vurderer et teatertilbud i London.
Rollen som Sigrid i «Maloja-slangen» var hennes gjennombrudd for rundt 20 år siden, men nå skal hun spille Helene, Sigrids eldre elsker, mot stjerneskuddet Jo-Ann (Chloë Grace Moretz).
Assistenten Valentine (Kristen Stewart) gjør sitt beste for å være oppmuntrende og engasjerende, men Marias ambivalens i forhold til å spille mot sin egen gjennombruddsfigur står i fare for å velte hele prosjektet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Binoche og Assayas har samarbeidet på flere filmer. Her har de sammen skapt en interessant figur, som har problemer med å anerkjenne de faktiske forhold. Med små detaljer, vage hentydninger og flyktige ansiktsdrag blottlegges Marias utsatte posisjon.
Hun er i ferd med å skilles, hjemmet er i oppløsning, hennes mentor dør og karrieren er kanskje i ferd med å stagnere. I Jo-Ann ser Maria et speilbilde av seg selv fra noen tiår tilbake, da hun var uerfaren, men spilte fryktløst på instinkt.
Nå vet hun så alt for godt hva som står på spill, og hva nyoppsetningen av gjennombruddsstykket representerer. Dette er en sterk rolle! Godt skrevet og glødende spilt.
Troverdig motvekt
Assistenten Valentine beskriver Jo-Ann som en ambisiøs A-liste-skuespiller som aspirerer til Å-lista. Noe sier meg at dette kanskje ikke er så langt unna Kristen Stewarts egne ambisjoner.
Hun er ivrig etter å vise at det bor langt mer i henne enn det Twilight-serien ga henne rom til å vise, og her gjør hun en god rolle, som kanskje er litt anonym i perioder, men like fullt troverdig som motvekt til Binoches figur.
Valentine refererer blant annet til Jo-Anns forhold til paparazzi, som følger henne gjennom romantiske forviklinger, noe Stewart selv har godt kjennskap til. Her får hun formidlet noe om hvordan dette oppleves fra innsiden.
LES: Anmeldelsen av Tusen ganger god natt
Forholdet mellom Maria og Valentine er også et av filmens interessante mysterier. Når de øver inn replikkene til stykket, og Valentine leser Sigrids dialog mot Marias replikker som Helene, aner vi at innholdet speiler dynamikken mellom dem.
Sigrid forteller at hun har skapt et vakuum rundt Helene for å få et bedre grep på henne. På samme måte fungerer Valentine som en vakuumskaper rundt Maria, som en skjerming mot omgivelsene.
Sils Maria gir ingen klare svar på hva som skjer mellom dem. Men den forlater oss med interessante spørsmål rundt en voksen skuespillers utfordringer.
