Med majestetisk natur mot et stilrent mekanisk forskningsanlegg har regissør Alex Garland funnet en nydelig kulissekontrast for sitt minimalistiske science fiction-drama.
Ex Machina er en film som setter frykten for kunstig intelligens og redselen for at maskinene skal ta over opp mot det ansvaret mennesker har hvis vi lykkes med å skape en intelligens som er både selvstendig, selvbevisst og i stand til å føle.
Og utfordringene som kan oppstå hvis mennesker utvikler følelser for maskinene.
ANMELDELSE: Enslaved: Odyssey to the West – Med manus av regissør Alex Garland
På et øde forskningssenter …
Caleb (Domhnall Gleeson) er en særdeles dyktig kodeskriver i et gigantisk IT-selskap som vinner et lotteri på jobben. Premien er å bli flydd fra den amerikanske storbyen og ut til sjefen Nathans (Oscar Isaac) private forskningsanlegg. En tur som tar han over isbreer og skoger til et futuristisk glass- og betongtungt bygg.
Her skal Caleb være den menneskelige delen i en Turing-test for å sjekke om Nathan har lyktes med å skape kunstig intelligens.
Intelligensen som skal testes er den kvinnelige roboten Ava (Alicia Vikander). Det starter med enkle samtaler og tegneoppdrag. Men stemningen endres raskt da Ava utvikler følelser for Caleb, og forteller nykomlingen at han ikke må stole på Nathan.
Dette sår en tvil i Caleb når det gjelder sjefens motiver, utfordrer hans lojalitet til arbeidsgiveren og setter opp et intenst og drivende godt lite trekantdrama nede i forskningsbunkeren.
Er du tiltrukket av meg? Ava
Naturscenene er filmet i Norge
Regissør Alex Garland debuterte med suksessromanen The Beach i 1996. En bok som senere ble filmatisert av Danny Boyle med Leonardo DiCaprio som backpackende strandløve. Siden har han hatt suksess som manusforfatter for både film (28 dager senere) og spill (Enslaved: Odyssey to the West). Og han lykkes nå godt i overgangen fra tekst til levende bilder.
I filmen får vi ikke vite hvor forskningsanlegget ligger, men filmens spektakulære naturbilder er filmet i Norge, i området rundt Valldal på Sunnmøre, med flotte sekvenser av både skog, isbreer, fjell og fossefall. Den norske naturen tilfører filmen et billedskjønt og virkningsfullt element.
Kontrasten Garland setter opp mellom det kjølige, sterile og klaustrofobiske forkningsanlegget, og den åpne friske naturen som omgir det utgjør en glimrende bakteppe for et drama om maskiners følelsesliv.
Samtidig som det enorme naturøde som omringer forskningsanlegget også fungerer som mektig isolering fra omverdenen. Og naturen kler den doble rollen som både befriende kontrast til bunkerkjelleren og som hinder hvis Caleb trenger hjelp.
Minimalistisk i både stil og fortellergrep
Ex Machina er en sparsom og velartikulert film i både dialog og bilder. De tre figurene vi følger i huset blir imponerende spilt ut på hvert sitt vis. Oscar Isaac er intens og fysisk truende som bøllenerden Nathan.
Domhnall Gleeson balanserer frykt og nysgjerrighet på en troverdig måte når han trosser noen opplagte sosiale faresignaler for å delta på en sjelden vitenskapelig mulighet.
Men det er svenske Alica Vikander som gjør sterkest inntrykk. Både språk, fakter og ansiktsmimikk sitter veldig godt i hennes finspilte framstilling av roboten Ava. Vikander har utdanning som ballettdanser, og hun gir en kroppslig elegant versjon av et vesen som med kjærlig nysgjerrighet utforsker den fysiske verden.
En liten heftelse ved Ava er at regissør Garland har valgt å la alle hennes bevegelser akkompagneres av en elektrisk og summende lyd. Muligens troverdig, sånn rent ingeniørmessig, men lett å irritere seg over.
Ex Machina er ikke en film som finner opp kruttet, og byr på spektakulære nyvinninger innen framtidstenkning på film.
Men den kan sjangeren sin og er en velspilt og moralfilosofisk spennende film som får mye ut av sine lekre kulisser.
Den er også krydret med et kledelig lag av vittigheter, popkulturelle referanser og treffende blikk på våre internettvaner. Og Alex Garland klarer å skape følelsesmessig engasjement, og frykt, for både menneske og maskin.
