Plakaten for Tale of Tales har slagordet «Eventyr for voksne», og det er en treffende beskrivelse av den italienske regissøren Matteo Garrones første film på engelsk.
Dette er virkelig en eventyrstund med et litt drøyere innhold enn vanlig. Historiene som fortelles har like liten virkelighetsgrad som Brødrene Grimm eller Asbjørnsen og Moes gjenfortellinger av gamle folkeeventyr.
En blanding av naive problemstillinger og blodige konsekvenser gjør dette til lettere bisarr og absurd historiefortelling. Tale of Tales er en definitivt annerledes eventyrfilm.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Trøbbel i kongerikene
Vi følger intriger i tre forskjellige kongeriker. Kongen av Strongcliff (Vincent Cassell) blir betatt av den syngende arbeidersken Dora (Hayley Carmichael), uten å vite hvordan hun egentlig ser ut.
Kongen av Highhills (Toby Jones) prøver å gjøre det umulig for sin eneste datter (Jessie Cave) å gifte seg, som får uventede konsekvenser.
Mens dronningen av Longtrellis (Salma Hayek) forsøker å holder sønnen Elias (Christian Lees) unna arbeidersønnen Jonah (Jonah Lees), som er prikk lik ham.
LES: Anmeldelsen av The Hateful Eight
Vi er sannelig i eventyrland, med monstre, troll, vakre prinsesser og enorme slott. Men handlingen brettes ut med litt mer brutale virkemidler enn fra eventyrbøker for barn.
Så selv om problemstillinger, handlinger og konsekvenser kan ligne gamle folkeeventyr, er ikke sluttresultatet helt i samme gate. Dette er blodig, rått og dystert.
Regissør Garrone har festet mange styggvakre bilder til film ved hjelp av den dyktige veteranfotografen Peter Suschitzky (The Rocky Horror Picture Show, Star Wars: Episode V – Imperiet slår tilbake).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Basert på gammel bok
Filmens absurditeter blir riktig så komiske, som Kongen av Highhills og hans uvanlige kjæledyr, samt Dronningen av Longtrellis sin uortodokse fremgangsmåte for å bli gravid.
Historiene er løst basert på en bok av 1600-talls-forfatteren Giambattista Basile, og filmen er åpenbart inspirert av datidens etikk, moral, fortellerstil og spenningsoppbygging.
I Matteo Garrones hender har dette blitt en morsom eventyrfilm, som kanskje har litt ujevn rytme, og litt fremmedartet fortellerteknikk, men uttrykket er et absolutt interessant eksperiment.
Tale of Tales fortjener derfor en anbefaling.
