Knight of Cups er en film som ikke byr på tradisjonell handling og dramaturgi. Dette er en eksperimentell film som utforsker tema som tomhet og åndelig krise.
Regissør Terrence Malick har sammen med fotograf Emmanuel Lubezki komponert en tidvis vakker film hvor bestanddelene danser både rundt og med hverandre.
Her er tradisjonelle scener svøpet i poetiske fortellerstemmer, bilder av flytende tarotkort i basseng, reklameplakater, planeter, ørkenvandringer og nordlys satt sammen i en fragmentert og oppstykket film som trygler om å bli tolket.
På sitt beste er dette for meg en herlig hjernemassasje som inspirerer og knar fram refleksjoner og perspektiver på tilværelsen. Men filmen griper meg aldri.
Det blir et misforhold mellom svulstig ordbruk, grandiose bilder og rå symbolikk – og en selvmedlidende hovedperson som jeg ikke klarer å bry meg nevneverdig om. Filosofien er for vassen til å fascinere som tankegods, og med en repeterende form uten dramatikk og nerve blir det i perioder kjedelig å følge Malick denne gangen.
ANMELDELSE: The Tree Of Life–Terrence Malick med stor filmkunst som få tør lage lenger!
Alene blant så mange
Filmen sentrerer rundt Rick (Christian Bale). Han er en vellykket manusforfatter i Hollywood, i ferd med å lande en meget godt betalt jobb.
Han bor i en minimalistisk innredet leilighet, går på eksklusive bassengfester og ligger med vakre kvinner.
Og han er utilfreds. Søkende, usikker og tom.
ANMELDELSE: To the Wonder–Terrence Malick med et tydelig personlig preg
Ricks frustrerte tilværelse gjennomsyrer hele filmen. Små øyeblikk av latter og lykke drukner raskt i en eksistensiell angst over hva mennesket egentlig skal være og gjøre.
Vi følger fragmenter av hans oppgjør med sin far, sin bror, sin barnløse kone, sine mulige elskerinner. Det er små oppgjør uten forløsning.
Flere av scenene viser oss glimt av Ricks personlighet, og inviterer oss til å bli litt kjent med han. Men disse møtene blir som fotspor i sanden som viskes bort av plasskrevende fortellerstemmer og nye motiver og symboler som tvinger oss tilbake på avstand.
På grensen til det parodiske
Tarotkortstokken, bibelske referanser og forslitte motiv fra stranden og ørkenen gjør at Knight of Cups av og til grenser opp mot det parodiske.
Dette er en svulstig og selvopptatt film som flere ganger føles mer kunstig enn oppriktig.
Og Malick har dårlig dreis på de kvinnelige rollefigurene. Hverken Cate Blanchett eller Natalie Portman får komme til live på lerretet. De blir i stor grad bilder til ordene som forklarer deres rollefunksjon.
Men det er likevel en film jeg er glad jeg har sett.
Den har flere briljante øyeblikk. For meg er stemningene fra Los Angeles, med bilturer gjennom bylandskap aldeles nydelige. Og det er enkeltscener som fester seg mer enn filmen som helhet klarer. Spesielt en scene der Rick blir ranet i sitt eget hjem, og innbruddstyvene er frustrert over hvor lite han har, er både kostelig og sier mye.
Med så mange og store ord og motiver som Knight of Cups bombarderer publikum med, vil det nok variere stort hva folk tar med seg ut av denne filmopplevelsen.
Her ligger lagene med symbolikk, mening og referanser klar for dem som leter, men hvis to timer med fragmentert kunstfilm høres ut som en prøvelse, så er det bare å hoppe over denne.
