Lights Out er en sånn skrekkfilm som gjør at du får lyst til å trekke føttene opp i stolen når du ser på den.
Her brukes skillet mellom lys og mørke på en uhyggelig effektiv måte. Og regissør David F. Sandberg viser en topp timing i sine enkle og underholdende skremsel.
Både historie og monster er av den sjangerenkle sorten, men filmen klarer likevel å kombinere en intens skremmedramaturgi med drypp av en kul og institusjonsgrotesk forhistorie.
ANMELDELSE: The Conjuring 2 – En solid dose kinoskremming!
Noe skjuler seg i mørket
Plottet er ganske så enkelt i Lights Out. Går lyset, kommer monsteret.
Unge Martin (Gabriel Bateman) har det tøft om dagen. Mor Sophie (Maria Bello) har fått tilbakefall til sine psykiske lidelser og har tatt opp tråden med en gammel lysredd fantasivenn. Som dessverre for familien viser seg å være laget av mer enn bare tankespinn.
Søvnløs og livredd oppsøker Martin sin voksne halvsøster Rebecca (Teresa Palmer) for å få hjelp. Hun kjenner igjen sin brors beskrivelser av ondskap i mørket. Søskenparet tar opp kampen mot monsteret, og begynner å etterforske sin mors fortid.
ANMELDELSE: The Legend of Tarzan – for mye neve, for lite hjerte
Filmen, som klokker inn på kjappe 80 minutt, sparer ikke på skrekken. Her dukker monsteret opp allerede i første akt, og det går ikke lang tid mellom hver gang lyset slokkes og ubehaget setter inn.
Det går definitivt utover karakterbygging og filmens tematiske overtoner rundt psykisk helse, men akkurat som en tettpakket actionfilm fungerer Lights Out bra som lettbent underholdning for dem som liker popkornskrekk av den cheesye sorten.
Lovende langfilmdebut
Premisset i Lights Out er hentet fra kortfilmen med samme navn som svenske David F. Sandberg lagde i 2013.
LES: Fikk Hollywood-kontrakt etter viral skrekkfilm
Regissøren har nå utvidet historien og laget sin første helaftens spillefilm. Sandberg viser seg som en lovende regissør. Han treffer godt med effekten av sine voldsomheter, og han har et smart blikk for å komponere sjangerelement til en stilsikker og gjennomført hushorrorfilm.
ANMELDELSE: Istid: På kollisjonskurs – Armageddon i slapstickversjon
Her brukes skapet, speilet, kjellerboden, under senga og under teppet til god effekt. Også lydsiden fungerer bra. Lyden av barnehender som tegner, og monsterhender som etterligner skaper ubehag. Og et gammelt lydopptak fra et brutalt sinnssykeasyl gir en ekkel klangbunn til etterforskningen.
Har du høy skrekktoleranse er det mulig triksene blir i enkleste laget i Lights Out. Det er lett å skjønne på musikken og elektrisitetslyden når det kommer et «Bø»! Men for meg var dette mer enn skummelt nok i kinomørket på en ganske folketom pressevisning.
