Moderne kvinner er en nytt komisk drama fra Mike Mills, den amerikanske regissøren kjent fra reklamefilmer, musikkvideoer og spillefilmene Thumbsucker og Beginners.
I Moderne kvinner er han mest interessert i dynamikken mellom figurene i persongalleriet. Filmen handler ikke om en spesiell konflikt eller problemstilling. Den handler om et knippe kvinner og menn som bare forsøker å finne ut av en del ting i livet.
Det høres kanskje ikke ut som stort, men er et underholdende og underfundig drama med morsomme og småskrudde figurskildringer.
Filmanmeldelse: «Hidden Figures» – Publikumsfriende feelgood fra virkeligheten.
Et fletteverk av følelser
Historien finner sted i Santa Barbara i California i 1979. Dorothea (Annette Bening) bor med sønnen Jamie (Lucas Jade Zumann) i et stort hus. Hun har forsøkt å gi ham et mannlig forbilde gjennom snekkeren William (Billy Crydup), som pusser opp huset mot å bo der gratis. Når det ikke fungerer helt etter hensikten, spør hun leieboeren Abbie (Greta Gerwig) og Jamies venninne Julie (Elle Fanning) om hjelp til å oppdra sønnen.
Flere interessante sammenhenger utforskes i filmen, som for eksempel Dorotheas anstrengte veiledning av Jamie, Jamies ufrivillige platoniske forhold til Julie, Abbies forsiktige tilnærming til livet etter en alvorlig sykdom og Williams gryende interesse for både Abbie og Dorothea.
Historien er et fabulerende flettverk av følelser, forbindelser, motivasjoner og usikker navigasjon rundt tilværelsen, noe som gjelder hele aldersspennet i persongalleriet.
Det merkes at handlingen er lagt til 1979, fordi figurene ikke har distraksjoner som mobiltelefoner og andre skjermer rundt seg, noe som kanskje gir dem mer tid til å grunne over livet, men deres utfordringer er likevel tidløse.
Filmanmeldelse: «Kvinne, ukjent» – Humant og moralsk utfordrende drama.
Bening er strålende
Det er en fornøyelse å oppleve Annette Bening i hennes største rolle på lenge, en figur som skal være inspirert av regissør Mike Mills’ egen mor. Dorothea er en interessant kvinne, merket av oppveksten i de harde 1930-åra, som Jamie til stadighet poengterer.
Hele hennes fasade sprekker praktfullt når sønnen leser et sitat fra et essay («It Hurts to Be Alive and Obsolete: The Ageing Woman» av Zoe Moss). Hun blir sint, men gjennom Benings skarpe spill kan man ane at sitatet stikker dypere enn hun kunne ønske.
Det er bare ett eksempel på at Bening spiller strålende, og ensemblet rundt henne leverer også god innsats i roller som krever en delikat komisk timing.
Moderne kvinner forsøker å skildre kvinner over et bredt aldersspekter, og hvor godt filmen lykkes, må man kanskje være kvinne for å kunne svare på. Det er flere replikkvekslinger og handlingselementer som føles sannferdige. Andre eksempler strekker troverdigheten, som når Jamie forsøker å forklare en annen gutt hvordan man gir kvinner orgasme, eller der Abbie tvinger et helt middagsselskap til å rope ordet «menstruering». Det er litt søkt, men fornøyelig – en beskrivelse som egentlig passer filmen som helhet.
