Baby Driver er en gledelig god krim-, musikk- og bilfilm som får det til å rykke i gasspedalfoten. Regissør Edgar Wright (Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. the World) har begått en sjangerøvelse med store mengder fart, moro og eksepsjonelt god musikkbruk.
Historien holdes på et forholdsvis enkelt nivå, med et lite og oversiktlig persongalleri og en til dels forutsigbar utvikling. Kanskje er det nettopp det som gjør Baby Driver til en effektiv underholdningsfilm, der fokuset holdes på sladding, skyting og krasjing.
Til tross for at den åpenlyst hyller flere bilfilmklassikere, føles Wrights film likevel som et skikkelig friskt pust!
Anmeldelse: Atomic Blonde med Charlize Theron er en skikkelig kul actionfilm
Baby (Ansel Elgort) er en ung fluktsjåfør med et stort talent bak rattet. Han jobber for Doc (Kevin Spacey), som leier inn skumle folk til flere ransoppdrag i Atlanta, alltid med Baby som sjåfør.
Når han settes sammen med det farlige trekløveret Buddy (Jon Hamm), Darling (Eiza Gonzaléz) og Bats (Jamie Foxx), tvinges Baby til å trygge sine nærmeste, nemlig fosterfaren Joseph (CJ Jones) og servitrisen Debora (Lily James).
Det resulterer i mye kjøring, en del skyting og store doser lekker musikk.
Leker med bilfilmens konvensjoner
Filmen er frisk, morsom og spennende, med en fin Ansel Elgort i en underspilt, men velfungerende hovedrolle. Kevin Spacey gjør ikke veldig mye med rollen som Doc, men Jon Hamm, Eiza Gonzaléz og Jamie Foxx gjør tilfredsstillende karikaturer av farlige kriminelle.
Baby Driver er en lek med bilfilmens konvensjoner som viser Edgar Wrights kjærlighet til sjangeren, uten at den fremstår som en ren kopi av filmene den antageligvis hyller, som blant andre The Driver, Bullitt og The French Connection (Regissøren av The Driver, Walter Hill, har en liten cameo her).
Bilene som brukes varierer i form og størrelse, men blir aldri ren gatebilporno som i eksempelvis Fast & Furious-filmene. Baby Driver er et tilbakeblikk på en tid da også vanlige kjøretøy kunne kjøre fort og farlig på film.
Anmeldelse: Dokumentaren Kedi er en gjennomtrivelig filmopplevelse
Baby Driver er også en veldig musikalsk film, noe Edgar Wright signaliserer fra første sekund. Mange scener er klippet slik at nesten alt ser ut til å bevege seg synkront med musikken, enten det er Babys gange, hans håndtering av girspake eller skurkenes våpenbruk. Resultatet er en handling som flyter svært godt i takt med musikken som Baby til enhver tid spiller fra gamle iPoder.
Forklaringen på denne musikklidenskapen er like enkel som den er troverdig, og er en genial unnskyldning for å pepre ørene våre fulle av deilige spor fra blant andre The Jon Spencer Blues Explosion, Bob & Earl, The Dave Brubeck Quartet, Incredible Bongo Band og mange flere. Selv Quentin Tarantino vil nikke anerkjennende til dette soundtracket.
Overlegen musikkbruk
Bill Popes foto er også særdeles stilig, der Atlanta brukes som aktivt bakteppe for handlingen. Dette er i høyeste grad en byfilm, med asfalt, betong og store glassflater, som aldri speiler verken crew eller kamera. Det er en detalj som kanskje ikke mange vil tenke over, men som drar meg litt ut av opplevelsen når det så opplagt er brukt digitale triks.
Et annet grep som forekommer meg å være litt unødvendig, er en scene på et vaskeri, der det er åpenbart er et nøye planlagt fargespill i tøyet som tumler rundt i en lang rekke av tydelig vannløse vaskemaskiner.
Det er som om Edgar Wright (og Bill Pope) vil understreke at dette er en fantasi som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Men at det SER veldig kult ut, kan man ikke komme fra.
Anmeldelse: Den britiske filmen Siste kupp er en tannløs Snatch
Baby Driver har mange flotte detaljer man kan glede seg over, som presise klipp, smarte overganger, skarp dialog, tøffe stunts og overlegen musikkbruk. Den er ikke ett sekund for lang, og byr på overbevisende underholdning gjennom hele spilletiden.
En kraftigere rolle fra Kevin Spacey og større kjemi mellom Ansel Elgort og Lily James kunne nok ha gjort handlingen enda bedre, men Baby Driver er mer enn god nok til å fortjene alle fartsglade kinogjengeres oppmerksomhet!
