Sicilian Ghost Story er en kunstferdig film som blander det overnaturlige og det ubehagelig realistiske for å vise frem den aller mørkeste siden av mafiaens arbeidsmetoder.
Filmen er slående vakkert fotografert av Luca Bigazzi. Den har et lydspor som lar naturen gro ut i kinomørket og den viser en lekenhet som står i grell kontrast til de forferdelige hendelsene som filmen er basert på.
Regissørene Fabio Grassadonia og Antonio Piazza tar seg god tid til å utforske historien de forteller. Det gir noen sekvenser som får filmhjertet mitt til å male av begeistring – spesielt i måten dyr og natur er fanget på film, men det gjør også Sicilian Ghost Story til en tidvis krevende film som er kompromissløs i sine uttrykk.
ANMELDELSE: Juleblod – Skrekkelig kjedelig skrekkfilm
Basert på en virkelig hendelse
I 1993 ble en gutt kidnappet av mafiaen på Sicilia fordi hans far tystet til politiet. Sicilian Ghost Story tar utgangspunkt i denne tragedien fra virkeligheten og spiller ut en lignende historie sett gjennom øynene til guttens kjæreste.
Luna (glimrende spilt av Julia Jedlikowska)starter en desperat leteaksjon da Giuseppe (Gaetano Fernandez) plutselig ikke kommer på skolen mer. Familien hevder han er syk, det lokale politiet vil ikke hjelpe til og nærmiljøet later som ingenting, men Luna nekter å la den skjulte kvelende mafiahånden skremme henne til taushet.
På den ene siden beskriver filmen det som skjer rundt Giuseppes forsvinning, men historien har også en drømmende side hvor Luna søker inn i en overnaturlig verden i sin søken etter kjæresten.
Dette gjøres med et finstemt filmatisk uttrykk som balanserer nydelig mellom fantasirike og kreative naturmotiv og et mer hverdagsnært Sicilia.
Her spilles det mye på kontrastene mellom det distanserte og det hjertevarme og mellom det sannferdige og det praktiske. Dette er en verden hvor frykten i samfunnet ligger som et klamt lokk mellom menneskenes frihet og mafiaens behov for en ren fasade. Og gjennom Lunas sterke vilje bobler disse frustrasjonene til overflaten blant både skolevenner og foreldre.
ANMELDELSE: Suburra – Flerrer som en fyrstikk gjennom den svarte storbynatten
Bretter ut virkelighetens brutalitet gjennom eventyret
Her er det lett å la tankene gå til Guillermo del Toros fantastiske Pan’s Labyrinth (2006). Måten Fabio Grassadonia og Antonio Piazza bruker en ung jentes fantasi til å takle og skildre et undertrykkende system, har mange likhetstrekk med hvordan Del Toro blandet eventyr og virkelighet i sin film om Spania under Franco.
Og blandingen fungerer veldig godt i Sicilian Ghost Story. Ved å koble på eventyrets logikk, lengsler og perspektiver, så skapes en klangbunn til denne tragedien som favner dypere og rikere enn noen realistisk spillefilm har muligheten til å formidle.
ANMELDELSE: Pans labyrint – En nær perfekt eventyrfilm for voksne
Dette er en side av organisert kriminalitet som filmer og serier om mafiaen sjeldent dveler ved. Sicilian Ghost Story kler av det korrupte lokalsamfunnets ugjerninger på nådeløst vis, og blir både et grelt stykke realisme og en usedvanlig uttrykksfull sorghistorie.
Slutten har et toneskifte som kommer vel brått, og siste scene stikker seg ut som noen hakk mindre raffinert i utførelsen og skuespillet. Men dette er en film som anbefales alle som har tålmodighet og nysgjerrighet til en annerledes mafiafilm som gjør vondt i hjertet.
