PÅ KINO 2. AUGUST 2024: Regissør Woody Allens femtiende film – og hans første på fransk – er også en av hans beste på flere år.
«Coup de chance – Et lykketreff» starter som en varm og vittig utroskapskomedie i et Paris badet i høstgule farger, nydelig fotografert av den italienske mesteren Vittorio Storaro.
ANMELDELSE: «Deadpool & Wolverine» innfrir som grotesk komigull
Filmen ender imidlertid opp som et noe mørkere mysterium, men fremdeles lystig akkompagnert av kul jazz, blant annet med Nat Adderleys versjon av Herbie Hancocks «Cantaloupe Island».
Den aldrende regissørens stil er definitivt gjenkjennbar, med en leken omgang med et ganske alvorlig tema. Han har også tålt den franske overgangen godt.
Selv om Paris naturlig nok gir filmen en annerledes atmosfære enn Allens mange New York-baserte historier, er hans figurer, dialoger og miljøskildringer til forveksling lik de vi finner i filmene han er mest kjent for.
«Coup de chance – Et lykketreff» er derfor en Woody Allen-film av godt merke, bare med en fransk vri.
Møtes tilfeldigvis på gata
Umiddelbart etter forteksten møtes Fanny (Lou de Laâge) og Alain (Niels Schneider) tilfeldigvis på gata i Paris, mange år etter at de som ungdommer gikk sammen på en fransk skole i New York.
ANMELDELSE: «Young Woman and the Sea» er et fordømt godt laget sportsdrama
Hun jobber nå for et auksjonshus, mens han er en London-basert forfatter som har kommet til den franske hovedstaden for å skrive en roman.
De begynner å sees jevnlig og finner virkelig tonen, men Fanny «glemmer» å nevne møtene til ektemannen Jean (Melvil Poupaud), en velstående forretningsmann som behandler henne som en trofékone.
Han er også en havesyk og ærgjerrig person som liker å ha kontroll, antydet gjennom hans lidenskap for sin modelljernbane og de stilrene og kaldblåe interiørvalgene i parets leilighet, som han helt sikkert har bestemt.
Jean begynner etter hvert å fatte mistanke om at kona er utro, men hva som skjer videre, bør man oppdage selv i nærmeste kinosal.
Det kan avsløres at det ligger an til noen farlige forviklinger, og at følgene skildres med det samme sjarmerende filmspråket som Woody Allen har perfeksjonert gjennom sin lange karriere.
Velskrevet historie med morsomme poenger
Lou de Laâge («Pust», «Agnus Dei») sprudler i hovedrollen som Fanny, en varm kvinne som kjenner at hun tiltrekkes av Alains bohempersonlighet, godt tolket av Nils Schneider («Gemma Bovery»).
ANMELDELSE: «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er en enkel machofantasi med glimt i øyet
Veteranen Melvil Poupaud («En vakker morgen», «By the Grace of God», «Laurence Anyways», «Speed Racer», «Jeanne du Barry») er jevngod som en kaldere mann som foretrekker å skape sitt eget hell.
Dette skaper en naturlig fremdrift i filmens andre halvdel, der Fannys syrlige og nysgjerrige mor Camille (Valérie Lemercier) spiller en viktig rolle.
Woody Allen serverer oss en velskrevet historie med mange morsomme poenger og en jevnt stigende spenningskurve. De parisiske lokasjonene setter også et naturlig europeisk preg på den amerikanske regissørens sedvanlige stil.
Han unngår å vise frem Eiffeltårnet, som nesten alle andre utenlandske regissører bare må ha med når de lager film i samme by, men han lar i det minste figurene spise foie gras og froskelår og drikke rikelig med rødvin.
ANMELDELSE: «Twisters» er en strålende uværsfilm
Allens filmer har ofte hatt noe europeisk over seg, og ved fjorårets urpremiere på filmfestivalen i Venezia nevnte han filmskapere som Truffaut, Godard, Resnais og Renoir som inspirasjonskilder til å lage en film på fransk.
«Coup de chance – Et lykketreff» føles som en skikkelig Woody Allen-film, der han gjør det han kan best, som en skomaker som blir ved sin lest.
Man mores, underholdes og sjarmeres, selv gjennom noen mørkere hendelser og til tross for enkelte usannsynlige sammentreff. Man må uansett humre av tilfeldighetenes uforutsigbare spill.
