Under artistnavnet Four Tet har den britiske multiinstrumentalisten, DJen og produsenten Kieran Hebden gjennom halvannet tiår fått venstrevridde elektrohoder til å vugge taktfast opp og ned. Mannens knitrende, flytende elektronika har bestandig krenget mot organiske elementer, og disse spøkelsene i maskinen har gjort musikken minst like velegnet for dunkle, røyklagte stuer som klubbgulvet.
De mange, ofte sentrale dryppene av jazz og folk i Hebdens univers har imidlertid gradvis latt seg fortrenge av en hørbar dragning mot dansegulvet – en utvikling som nådde nye høyder på den tidvis fabelaktige forgjengeren There Is Love In You (2010). Pink, hans sjette fullengder, samler et knippe singler som tidligere kun har vært tilgjengelige digitalt eller på vinyl. Og dreiningen fortsetter.
Høydepunkter teller de vennlige dansemonstrene ”Pinnacle” og ”Pyramid”. Førstnevnte balanserer et Larry Levan-aktig driv mot en elegant pianofigur som sniker seg inn og ut av lydbildet, sistnevnte er en mørk og minimal affære som bæres fram av et enkelt vokalsample og begge beviser til fulle at Hebden behersker dette mer direkte uttrykket til fingerspissene.
I tillegg fungerer det ypperlig i det enslige tilfellet der det hele tas ned. ”Peace For Earth” er et elleve og et halvt minutt halvt stykke ambient i to bevegelser, der sjangergiganter som Brian Eno og Steve Reich sakte, men sikkert møtes til klinedans.
Mer problematisk blir det på spor som ”Lion” og ”Ocoras” – begge eksempler på den potensielle fallgruven som gjennomgående har vært knyttet til Four Tet-estetikken: Den kan tidvis bli for melodisk stillestående til å fungere optimalt som lyttemusikk, og samtidig for krevende – eller tam, med reine ord for penga – til å sette fyr på føttene.
Hørt og forstått som det dette faktisk er – et oppsamlingsheat uten noen hørbar tematisk overbygning – vil likevel disse åtte låtene kunne holde høsten på en armlengdes avstand. Og det gidder jeg ikke krangle på nødvendigheten av.
Marius Asp
