– Alle i bandet har forskjellige innfallsvinkler

Frivil er Ukas Urørt med sin spesielle miks av punk, metal, sludge og indie.

– Låta ble til mens Elisabeth bodde noen måneder i Berlin. Bandøvingene våre gikk da ut på å huske å ta opp øvinger, riff og annet vi fant på, sende det til henne, og så skrev hun tekster eller kom med innspill fra hvor hun var.

– Teksten til låta Leech ble inspirert av en småkrangel på en bar i Berlin. Elisabeth satt og irriterte seg over en lat fyr som var stolt av å bare sitte og daffe, som klagde over livet uten å gjøre noe med det, skriver oslobandet Frivil i en mail til P3.

Kvintetten er Ukas Urørt med låta «Leech».

P3 Urørt mener:

Seig, skitten støyrock med meloditeft og dybde. Frivil er et vitalt tilskudd til en stadig mer interessant Osloscene der Årabrot, Dark Times og Deathcrush allerede har gjort seg gjeldende.

Sjekk ut profilen til Frivil på Urørt her!

Frivil teller fem medlemmer:

Sebastian Hovind (20) – gitar
Andreas Nor (29) – gitar
Bosse Krogh Kiønig (19) – bass
Elisabeth Samstad (23) – vokal
Tina Holm Østad (25) – trommer

Når og hvordan startet dere å lage musikk?

– Individuelt startet vi vel alle å lære noen instrumenter på egenhånd – sykt old school – utenom Bosse som har musikkteori og skolegangen inne fra VGS. Tina og Elisabeth begynte å spille i band sammen da de ble kjent på VGS og har vært gode venninner siden. Flere år senere, etter reiser og andre studier, gikk de i gang med et nytt prosjekt som har siden blitt til Frivil.

Hva er bakgrunnen for at dere kaller dere Frivil?

– Vi tenkte lenge på hva vi skulle kalle oss, og hadde noen gode og mange ikke så gode ideer, før Tina sa som en spøk «Hva med Frivil? Det betyr sommerfugl på østerdalsdialekt», og vi tenkte «kult». Så ble det det da.

Hvordan går dere frem når dere lager musikken?

– Sebastian og Bosse får en idé. Tina nynner litt. Andreas gjør de metalgreiene sine. Elisabeth skriker.

Frivil (Foto: Kamilla Kvamme)
Frivil (Foto: Kamilla Kvamme)

 

Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager? Hva er karakteristisk? Hvordan ble det denne sjangeren?

– Alle i bandet har ganske forskjellige innfallsvinkler, og vi prøver å møtes på midten. Det blir en slags blanding av punk, metal, sludge, indie … Og til slutt har vi klart å finne vår greie. Vi har litt vanskeligheter for å definere sjangeren.

–Etter å ha spurt litt rundt har vi endt på «sludgecore».

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?

– Kan vi si at det å være Ukas Urørt er det mest interessante som har skjedd så langt? Blunkblunk!

Hva gjør dere til vanlig?

– Elisabeth driver med kunst, surrer rundt og reiser mye. Bosse hopper på trampoline og studerer musikkvitenskap på UiO. Tina og Sebastian jobber i kommunen og er klansmedlemmer. Andreas elsker dyr og jobber for NOAH.

Hvem er deres inspirasjonskilder,  og hvorfor akkurat dem?

– Refused og Melvins, for sin fantastiske energi, Kylesa, fordi de spiller skikkelig kul sludge, The Blood Brothers, fordi de har noe helt spesielt ved seg, Sonic Youth, Tool og mange flere.

Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?

– Andreas gifta seg i sommer og hadde en hest som ringbærer. Dama var heldigvis ikke så verst.

Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?

– Vi håper og satser på det! I hvertfall en singel i løpet av høsten og flere konserter.

Har dere andre favoritter på Urørt? (begrunn)

– Shevils, de er fete folk! De spiller hardcore med masse liv og stemning på alle konserter.

Hvordan ser drømmegigen ut?

– Et lite lokale, masse folk, øl og skikkelig god stemning, der folk danser, hopper eller skriker med.

Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av. Hvorfor?

– «Mother» av Danzig har alltid vært en slags spøk innad i bandet, men den er ganske kul… Litt mer seriøst, coverlåta Refused har gjort av «Let’s Go Crazy» av Prince & The Revolution har vært en inspirasjon for alle i bandet. Fordi den er morsom, punk og man kan danse til den.

Når hører dere ikke på musikk?

– På jobb. Desverre.

Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?

– Ofte, men avhengig av stemninga og musikken. Gjerne etter et par øl også.

Hva er deres første musikalske minne?

– Tina: Jeg råna rundt med fattern og hørte på 80-talls sanger på full guffe.
– Sebastian & Elisabeth: Koselige barnehagesanger, spesielt Kaptein Sabeltann.
– Andreas: Jeg spilte og sang Postman Pat på gitar. Jeg kunne ikke ta grep da, så jeg slo bare åpent.

Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?

– Vi har ikke noe annet talent, så noe må vi jo ta oss til. Neida.

Opplevelsen av det å spille er fett, og selvfølgelig vil vi fortsette med det.

Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.