Da jeg skrøt av TRC for noen år siden, våknet ekthetspolitiet og kastet seg over tastaturet. «Det bandet her har vært den store vitsen blant hardcore-kids over hele verden de siste åra» skrev en av dem, og beviste at for en sjelden gangs skyld så har et band helt rett når de snakker om alle sine haters.
TRC – kort for The Revolution Continues – er virkelig mislikt blant noen, men det gjør det også hyggeligere å elske dem. For makan til selvsikker, breial og ambisiøs gjeng skal man lete lenge etter i undergrunnen. Nation er deres andre ordentlige fullengder. I ettertidens skarpe lys er det lett å se at debuten Bright Lights ikke cashet ut de enorme forventningene singlene «Go Hard Or Go Home og «H.A.T.E.R.S» kvitterte for.
Nå, derimot! åpningen «Three Letters, Four Seasons» (braggadocious-forklaring: de tre bokstavene TRC rocker hardt året rundt) pirrer lett nysgjerrigheten med feit riffing, før en av årets råeste låter kommer dundrende ut av høyttalerne. «10.000 Hours» er alt vi vil ha fra et band som TRC: hardcoreriffing marinert i deilig 90-tallsmetal, frekk tekst om å være litt nedfor, men komme seg opp igjen takket 10.000 timer med fokus på treningssenteret, og et overskudd og en hunger få matcher. «My life’s built on uneasy ground/But I work my balance in the gym/And I got the mental strength to stay focused for 10.000 hours», snakk om anthem for gymmet og baren pakket inn i fire minutter UKHC. Knuckledust fremført av Malcolm Gladwell? Referansen er åpenbar og enkel, men underholdende så det holder.
Rap-referansene er åpenbare. Sjekk bare parafraseringen av «It was all a dream…»-linjen på Storbritannia-hyllesten #TeamUK, og «10.000 Hours» har nok blanding av rap og metal i seg til at n-ordet kan nevnes. Men samtidig ligger det så mye annet her, «We Bring War» er den flotteste skrytelåten på årevis («So you can close the curtains/batch the hatch/pray for peace, but don’t prepare for that/cause we bring war») med riffing så i-ansiktet at det bør fylle ethvert spillested TRC kommer til det neste året.
http://youtu.be/B9AxdalnwSA
Andre høydepunkter er den garanterte livefavoritten «Gold Medal Music», en slags komprimert utgave av «10.000 Hours», riffingen på «Beefeater» og det voldsomt store tittelsporet «Nation». Det første minuttet blir brukt på en riffsprint, før TRC nesten melankolsk og ydmykt ser fremover mot hovedscenen på Download-festivalen, Englands mest prestisjetunge sted å spille for alle som driver med hardrock og sånt.
«Nation» er kanskje ikke et album for et bredt spekter av metalfans, og hardcorefolket synes nok det er for mange kameler å presse ned sine realness-tatoverte halser, men om man vil ha livsbejaende, moshvennlig metalriff presentert av en kar som liker å flexe muskler og fortelle om veien mot toppen, da er TRC bandet for deg.
Asbjørn Slettemark
