“The concert is a polite form of self induced torture”, skrev den amerikanske forfatteren Henry Miller.
Nå er vel Millers formulering først og fremst myntet på de som står for sjelevrengingen; artistene på scenen. Men når klokka passerer halv ett en hverdagsnatt, jeg har mistet siste buss og ser konturene av en unødvendig tung dagen derpå, samtidig som jeg høflig klapper en ny låt i gang, foregår det en form for selvpåført tortur i salen også. Hvorfor er jeg fortsatt her? Har jeg det egentlig gøy? Burde ikke denne konserten vært over for lengst?
Den tomme scenen
Det stod konsertstart 22.00, men vi skulle stå med pilsen i hånda og stirre på en tom scene i ytterligere én og en halv time før gigen var i gang. Ingen stor overraskelse – jeg har blitt vant til sånt.
Vant til å smugkikke på klokka. Vant til å skjule små gjesp når det nærmer seg halvspilt, vant til å stå klar med jakka under ekstranummeret. Vant til å småløpe til drosjekøen når det er slutt (bussen går som regel av før bandet). Vant til å tenke på alle disse tingene istedenfor på musikken. Gjesp. Snork. Og jeg som egentlig liker bandet.
African time
Det finnes mange ting å bruke en hverdagskveld på. Champions League-fotball sparkes i gang nøyaktig 20.45. Kinofilmer starter når de skal (legg til et kvarter på trailere som røper for mye). Spinningtimer, for de som driver med sånt, begynner vel på faste tidspunkter de også. På teatre finnes til og med en speaker som informerer deg om hvor lenge det er til stykket begynner. Sirkus, debatter, revy, fakkeltog. Nær sagt alt har et tidspunkt man kan forholde seg til. Bortsett fra konserter.
På norske klubber er det african time; ting begynner når de begynner, ingen vet helt når. Ikke publikum, ikke arrangøren, ikke bartenderen, ikke engang artisten. 21-ish blir 22-ish blir 23-ish. Og jeg blir trøtt-ish og irritert-ish av å bruke like mye tid på å vente på konserten som å høre på den. Kan de ikke vente med dette rangleopplegget til det er helg?
Punktlighet – en helgedyd
Men vent nå litt. For hva skjer på de samme klubbene når helgen kommer? Konsertene begynner når de skal, ofte tidligere enn hverdagskonsertene! «NB! Tidlig konsertstart!» står det å lese når noen skal spille en fredag eller lørdag. «Bandet begynner 21.00 sharp» får vi beskjed om av arrangøren på Facebook og Twitter. Et merkelig paradoks slår inn: På ukedagene er det om å gjøre å holde på konsertpublikummet så lenge som mulig, mens det i helgene er om å gjøre å få konserten overstått.
Jeg skjønner jo hvorfor det er sånn. Når det er helg står gjerne ett eller annet klubbkonsept klar til å ta over for bandet. Flere øltørste mager skal mettes, penger skal tjenes. Helt greit for meg: Problemet er ikke at konsertene begynner tidlig og punktlig på fredager og lørdager. Det jeg reagerer på er at de ikke gjør det ellers.
Er det slik at klubbene konsekvent bløffer om tidspunkt for å tjene noen ekstra kroner på øl? For å se om noen få etternølere kjøper billett? Se for deg at de gjorde det samme på kinoer og fotballkamper. Skrekk og gru for et pes.
Ta klokka i bruk
Her er en ellevill idé: Hva om konsertene begynner når de skal? Musikkfestivalene ser ut til å få det til. Til tross for at de avvikler flere titalls konserter per dag er det sjelden jeg hører festivalgjengere klage over at artistene starter for presist der. Det får meg til å tro at klagestormen ikke nødvendigvis vil bli så stor om også rockeklubbene tar klokka mer aktivt i bruk.
En annen spinnvill tanke: Hva om konsertene begynte litt tidligere på hverdager? 21.30, for eksempel? Da kunne jeg kommet i nitiden, hengt fra meg jakka og kjøpt en øl, vel vitende om at jeg rekker bussen halv tolv uten å miste konserten. De som er så heldige og kan ramle utpå på en hverdag finner nok en måte å gjøre det på, selv om konserten slutter litt tidligere.
Hvem vet: Kanskje ville en sånn ordning vært ålreit for flere enn bare meg? Iblant til og med for artistene? Så slipper jeg å se klokka bli altfor mye, skjule små gjesp og innse hvorfor øreproppene de deler ut i baren heter sov-i-ro.
Mathias Nylenna
Mathias Nylenna er programleder i Verdens Rikeste Land, som du hører på NRK P3 mandag-torsdag kl. 15-17.
