Selvhjelpskurs forkledd som ballader er ofte feil. Men R&B-artisten Alicia Keys’ vanvittige talent for å skrive klassikere kan ikke betviles, selv når det føles en smule anmassende. 31-åringens tidvis kjipe suksessoppskrift er ofte hennes sterkeste side.
Songs In A Minor fra 2001, hennes hiphop-influerte debut, var et barn av sin tid, etterfulgt av The Diary of Alicia Keys, den langt mer voksne oppfølgeren som unngikk novelty-fellene og skapte musikkhistorie med sporet «You Don`t Know My Name». As I Am forsøkte å skrape av pubsoulens inngrodde mugglukt med en eksperimentell side, før hun skrev «Try Sleeping With A Broken Heart» fra The Element of Freedom.
Med de to nevnte kuttene nådde hun topppunktet av potensialet – en sårbar gallionsfigur for knuste hjerter, havarerte forhold og uoppfylte drømmer.
«Girl On Fire»:
Men Alicia Keys’ vel pompøse musikalske retning på de siste albumene, har gjort artisten forutsigbar og periodevis grensesprengende kjedelig. Hun har selv uttalt at hun bestemmer sin egen innspillingsprosess, uten ekstern påvirkning. Tidligere har newyorkeren bevist at for hver utgivelse slippes i det minste ett virkelig godt spor. Når det er fraværende på Girl On Fire, er det rimelig å anta at Grammy-grossisten rykker stadig nærmere et permanent opphold på et Las Vegas-hotell. For å sette det på spissen.
Med Girl On Fire, det femte albumet i rekken, er Keys’ pianospilling et naturlig midtpunkt sporene jobber rundt. Med hjelp av ektemannen Swizz Beatz, produsenten som med jevne mellomrom leverer signatursnekret materiale til folk i urbansjangeren, slapp hun trommemonstret «One Day». Det kunne vært en helt streit affære, men Keys’ forkjærlighet for å hyle over et allerede kompakt spor bærer preg av at det ikke finnes nok nei-mennesker i omgangskretsen hennes.
Hyperaktivt og rotete hoppes det fra radiofrieri på tittelsporet, dempet i «Fire We Make» og dancehallstuk i «Limitedless» til retrosoul i «Tears Will Always Win». Et høydepunkt finnes dog i den passende titulerte «Listen To Your Heart», avbalansert med pene synthakkorder og Keys’ – for en gangs skyld – svale stemme. Som lytter nyter jeg avbrekket.
Når Alicia Keys først lager en R&B-klassiker, gjør hun det til gangs. Men selv de flinkeste kan snuble.
Ali R. S. Pour
