Videopremiere: Kaja Gunnufsen

Se den mørke visualiseringen av visepopsangerens låt, «Au».

«25-åringen befinner seg milevis unna den jevne tekstforfatter i visepopsjangeren. Låtene hennes handler i stor grad om den kompliserte kjærligheten, tomhet i tilværelsen og å spise i skjul – og i all hovedsak er det befriende å høre hvordan hun skildrer et lokete liv som Blindern-student i første halvdel av tjueåra, helt blottet for selvhøytidelighet», skriver P3s anmelder om debutalbumet Faen Kaja, som ble sluppet i mars.

Les: Mye på hjertet (4/6)
Se video: – Destruktivitet er et nøkkelord

Prisbelønnet regissør

Sporet «Au» er hentet fra ovennevnte album, og den har nå fått en egen lavbudsjett-musikkvideo som er regissert av Kenneth Karlstad. Regissøren har blitt nominert og vunnet flere priser i utlandet, blant annet på South by Southwest Film, Atlanta International Film Festival og Berlin Independent Film Festival med musikkvideoen til Deathcrush-låta «Lesson #16 for Beastmaster V».

Se musikkvideoen til «Au» øverst i saken

Kaja Gunnufsen. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Kaja Gunnufsen. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Gunnufsen, som avholder konserter landet rundt i sommer, spiller selv en liten rolle i musikkvideoen, og fremhever at Karlstad har klart å fange storbyens dunkle stemning.

Den mørke og ensomme storbyen

– Det at musikkvideoen har blitt spilt inn på Oslos trikker synes jeg er veldig fint ettersom jeg alltid har vært fascinert av alle situasjonene som oppstår mellom fremmede på trikken. Musikkvideoen illustrerer også det mørke og ensomme storbyen kan frembringe, og den er helt unik i sitt uttrykk.

Se: Kaja Gunnufsen ga Christines lyttere sin egen “Faen ta” og en akustisk tapning av Kråkesølvs “Ikke rart vi blir sprø”

Karlstad mener at «Au» er Gunnufsens mest følsomme låt, noe som gjorde det enda mer utfordrende å visualisere sporet:

– Dette er den første videoen jeg har gjort med en teknisk grunnidé. Tankerekken var simpel; timelapse med lip sync, i sorthvitt på en trikk. Kajas musikk er både urban og folkelig, så det føltes riktig å lage et lite univers på trikken. Jeg ville at det narrative skulle komme foran teknikken, så jeg spilte låta om og om igjen og dagdrømte innenfor de rammene som var satt. Vi filmet det før vi fikk tid til å analysere det for mye, forteller regissøren, som også takker ivrige venner som hjalp til med innspillingen.